Sony satser mot e-sport og konkurransegaming med skjermen Inzone M10S. En 27-tommer OLED-monitor med en ekstrem oppdateringsfrekvens på 480 Hz. Og med en pris på hele 18.000 kroner, er forventningene skrudd skyhøyt i forkant.
Design og byggekvalitet
Det første som slår meg er det elegante designet. Skjermen har et minimalistisk uttrykk uten synlige kontroller eller forstyrrende elementer på fronten. Stativet er imponerende veldesignet med en svært kompakt base som likevel gir god stabilitet. Høydejustering på 120 mm, mulighet for å vippe opp og ned og hele +/-180 graders dreining gir god fleksibilitet, men jeg savner muligheten for å vinkle skjermen sideveis. Spesielt om man skulle ønske å ha skjermen vertikalt, det går ikke an.
Skjermen oser av premium byggekvalitet, og der det er plast er det nesten umulig å se forskjell på denne og aluminiumet i basen. Vekten er bare 6,2 kilo inkludert stativ, som gjør skjermen meget håndterlig.
Tilkoblinger og funksjonalitet
På baksiden sitter to HDMI 2.1-porter og én DisplayPort 2.1. Dette er nyeste standard, som støtter datahastigheter inntil 80 Gbit/s. Men her er standarden av underkategori UHBR10, som er den laveste spesifikasjonen som begrenser båndbredden til 40 Gbit/s. Det betyr at man fortsatt må bruke komprimering (DSC) for å kunne spille med full oppløsning og oppdateringsfrekvens. Det føles litt skuffende på en skjerm i denne prisklassen.
I tillegg finner vi to USB-A-porter og en USB-B oppstrømsport for tilkobling til PC. En 3,5 mm hodetelefonutgang gjør det enkelt å koble til hodetelefoner.
Lynrask gaming-ytelse
Når det kommer til ytelsen, må det nevnes at 480 Hz er fullstendig unødvendig for de fleste spillere – også de på et seriøst nivå. Men er du konkurranse-gamer i spill som Counter-Strike 2 og Valorant, der hvert millisekund teller, kan det absolutt ha noe for seg. Markørbevegelsene er silkemyke selv på skrivebordet, og sammen med OLED-panelets ekstremt raske responstid på 0,03 ms blir bevegelser krystallklare uten merkbart etterslep.
Skjermen er G-Sync-kompatibel og støtter FreeSync for å hindre skjermriving (screen tearing). Noe VRR-flimmer kan derimot forekomme i mørke scener, som er vanlig med OLED-skjermer, men likevel smått irriterende.
Bildekvalitet
OLED-panelet leverer som forventet eksepsjonell kontrast med perfekt sort. Lysstyrken er oppgitt til 275 nits i SDR, hvor de fleste konkurrenter oppgir 250 nits. I praksis ser jeg ikke noe spesielt forskjell mellom denne og andre OLED-skjermer, men i forhold til en lyssterk LCD-skjerm blekner OLED i lyse omgivelser. Men skru ned lyset, og være klar for å bli blåst overende av bildekvaliteten på OLED!
Den nye subpikselstrukturen med RGWB (rød, grønn, hvit, blå) gir dessuten betydelig bedre tekstgjengivelse enn tidligere OLED-paneler. Der hvor eldre WOLED og QD-OLED viser forstyrrende magenta- og cyankanter rundt tekst, ser tekst nå skarp og ren ut, selv i 1440p-oppløsning. Frem til nå har jeg sverget til 4K-oppløsning (3840 x 2160) for OLED-skjermer av denne grunnen.
Dette gjør M10S til en utmerket allrounder, som også egner seg godt til kontor- og nettbruk, ikke bare gaming. Den er også fin å redigere bilder og video på, i Standard fargemodus.
HDR kunne vært bedre
HDR-ytelsen er derimot mer variabel. I HDR er skjermen oppgitt til å nå 1300 nits i små høylysområder. Men den generelle lysstyrken dempes likevel for mye i HDR. Dette gjøres for å gi mer overskudd til HDR høylyseffektene. Som på film og spill blir imponerende nok, men det er gjennomsnittlig for lite lys i en gitt scene, spesielt i Display HDR-modus, som skal være den «reneste» HDR-modusen. Det blir vesentlig bedre i Cinema-modus, men jeg er likevel ikke helt overbevist. Her burde Sony enten hatt en hardere justert tone mapping ut av esken, for å balansere HDR-effektene til å være mer tilpasset den gjennomsnittlige lysstyrken. Eller, enda bedre, gitt brukeren mulighet for å justere graden av tone mapping. Som skjermen fremstår nå, foretrekker jeg SDR.
Gode farger, men …
Fargedekningen er solid med 98,5% dekning av fargerommet DCI-P3. Fabrikkalibreringen kunne derimot vært bedre. Gaming-modusen har litt blåstikk, mens Cinema-modusen virker undersaturert. Standard-modus gir etter min mening best balanse.
Det er ekstra viktig med OLED-skjermer at fargene er gode ut av esken. De kan nemlig ikke kalibreres med verktøy som Calibrite ColorChecker Display eller Datacolor Spyder X2. De har nemlig ennå ikke fått OLED-profiler som kan brukes. Calman gjør jobben, men til en helt annen pris.
Den spesielle FPS Pro-modusen, utviklet i samarbeid med e-sportslaget Fnatic, er interessant. Den etterligner TN-panelers karakteristikk med blassere svart, som mange spillere er vant med. FPS Pro+ går enda lenger ved å fremheve fiende-farger som rødt, men også blått blir tydelig fremhevet. Smak og behag, men ikke funksjoner jeg mener er verdt å betale mye ekstra for.
Programvare og ekstra funksjoner
Er du Windows-bruker, kan du laste ned Sonys Inzone Hub-programvare for å enkelt justere innstillinger og opprette profiler for ulike spill og programmer. En 24,5-tommers modus lar deg krympe bildet for dem som foretrekker mindre skjermstørrelse i konkurransespill. Da senkes også oppløsningen til 2368 x 1332 piksler, slik at det er enklere for grafikkortet å håndtere høye skjermfrekvenser.
Konkurrenter
Til 18.000 kroner har Sony Inzone M10S steintøff konkurranse. For eksempel tilbyr ASUS ROG Swift PG27AQDP tilsvarende spesifikasjoner til nesten 30 prosent lavere pris. Vil du ha høy oppdateringsfrekvens, men kan klare deg med 360 Hz, finnes det flere gode alternativer som koster betydelig mindre.
Konklusjon
Sony Inzone M10S er en imponerende gaming-monitor som leverer ekstrem hastighet og respons sammen med OLEDs uslåelige bildekvalitet. Byggekvaliteten er utmerket og designet er elegant.
Prisen på 18.000 kroner er derimot høy, spesielt med tanke på den blasse HDR-ytelsen og den begrensede DisplayPort-båndbredden.
For de mest dedikerte konkurransegamerne som må ha det aller raskeste, er dette likevel et solid valg. For alle andre finnes det bedre alternativer til en lavere pris.
