Proff utstyr i hjemmestudio

De fleste av våre ”hjemme hos” artikler handler om lesernes hjemmekinoer. Men ikke denne gangen: Vi har tatt turen til Aarhus for å besøke en ekte stereotilhenger. Her er surround og hjemmekino bannlyst – selv om en del av utstyret faktisk er beregnet til kinobruk. Poul driver nemlig med profesjonelle lydinstallasjoner til daglig, og det har tydelig smittet over på hjemmeanlegget hans.

Poul har flere anlegg rundt omkring i huset. Faktisk er det musikkanlegg i de aller fleste rom, noen av dem attpåtil meget omfattende. Mest ekstremt er det i kontoret, hvor han tilbringer mesteparten av sin tid.

”Realistisk dynamikk er for meg det viktigste kriteriet for god lyd. Anlegget er blitt som det er, fordi ingenting kan erstatte skikkelig effektive høyttalere og dedikert elektronikk”, sier Poul.

Kontoranlegget
Kontoret ligger i villaens kjeller, og interiøret kan best beskrives som maskulint. Et kjempemessig skrivebord og et like stort arbeidsbord fyller godt opp i landskapet. Pouls omfangsrike samling av cowboystøvler og hatter dekker det meste av den ene veggen. Men hovedparten av rommet domineres imidlertid av anlegget – eller anleggene.

Man har knapt kommet inn døren før man må man må åle seg gjennom en smal korridor mellom høyttalerne. De rager så høyt at de må vinkles nedover for å peke på lytteposisjonen ved skrivebordet.

Høyttalerne er profesjonelle JBL-modeller. Toppen er fra modell 5671, mens bunnen stammer fra det større 5672-systemet. Det er snakk om treveis-systemer til THX-godkjente kinoer. Siden kinosystemene ruller av ved 12 kHz, har Poul supplert de i med JBLs 2405-prismehorn i toppen. Øvre mellomtone og nedre diskant tas hånd om av en kompresjonsdriver montert på et bi-radial horn som ville virke temmelig stort – hvis det ikke var for mellomtonehornet, som har kvadratmeterstort areal! Bassen dekkes av to 15-tommers enheter på hver side, mens to 18” subwoofer kabinetter ivaretar dypbassen

Headroom!
Høyttalerne har en følsomhet på over 100 dB for 1 watt. Men for å sikre at dynamikken ikke begrenses, drives de av fem Crown Studio Reference 1 effektforsterkere på hver 780 watt per kanal i 8 ohm (og 1,1 kilowatt i 4 ohm for bassens vedkommende). Et BSS FDS-366T Loudspeaker Management System står for elektronisk deling og fasetilpassing av signalene til de mange høyttalerenhetene.

Fire McIntosh på kjempehorn
Nå skulle man tro at et sett hornhøyttalere burde være nok til Pouls lille kontor. Men nei: Ved siden av JBL 5671-systemet befinner det seg et enda større 5674-system, hvor det er hele fire 15-tommers basser per side. Her har Poul i tillegg hoppet over subwooferen. Elektroniksiden er likeså imponerende. Dette systemet trekkes av fire(!) kjempemessige McIntosh 2600 effektforsterkere. Også her er det et BSS FDS-366T delefilter til å fordele signalet.

”Jeg elsker McIntosh forsterkerne. De spiller virkelig underholdende. Men jeg kan også godt like lyden av Crown – og jeg ville blitt lei meg hvis jeg måtte velge den ene foran den andre”, sier Poul.

Begge systemene styres fra en ATC SCA2 forforsterker. Signalkildene er henholdsvis en SME Serie 30 platespiller med SME Serie 5 arm og Ortofon Meister Silver pickup. CD-er spilles på en McIntosh MCD 1000 stasjon gjennom en Lynx Hilo D/A konverter, som også benyttes til spilling av lydfiler fra harddisk.

Renset, balansert strøm
En uunnværlig del av anlegget er strømforsyningen. En datastyrt Furman 6900 Power Conditioner retter den til tider noe kantede og støyfylte vekselstrømmen ut til den 230 volts sinuskurven den burde være. Deretter går turen gjennom en Furman 2300 Power Conditioner som leverer balansert strøm til anlegget.

Balansert strøm?
”Stikkontakten har normalt 230 volts vekselstrøm på den ene polen og null på den andre, samt en jordforbindelse som ofte ikke benyttes. Den balanserte spenningsforsyningen har 120 volt på hver pol, samt jordforbindelse. Man slipper støy og transformatorbrum som vanligvis er tilstede.”

Men mens transformatoren elsker symmetrisk strøm, er det til gjengjeld viktig at jordforbindelsen er tilkoblet. Da stueanlegget ble utbygget med balansert strøm var det noen av apparatene som manglet jordkontakt, noe som betydde at elektronikken var fullstendig flytende i forhold til jord.

”Det lød virkelig meget merkelig”, sier Pia. ”Poul var ikke hjemme, og vi hadde gjester som også tydelig kunne høre at det lød helt feil. Vi var nødt til å ta dem med ned i kjelleren for å få ordentlig lyd!”

Direkte lyd
Hvordan lyder det da når man bokstavelig talt sitter i hornmunningen på et kino-lydsystem, trukket av en forsterkerrack på åtte kilowatt?

For det første er lydbildet fremoverrettet og stort (høyttalerne fyller det meste av endeveggen). Det er overhodet ingen dynamiske begrensninger, og impulser serveres umiddelbart som rifleskudd. Nyanseringen er overraskende god, og selv om det låter som om vi står en meter fra orkesteret, strekker lydbildet seg langt ut på den andre siden av høyttalertårnene.

Hornhøyttalere har rykte for å gi skarp, knitrende lyd, men det er ikke antydning til slik farging eller skarphet her. At det lykkes å få så mange enheter med en innbyrdes avstand på flere meter til å spille sammen, og være i fase er et mirakel som må tilskrives BSS-boksen, som leveres med programmer til fase- og tidskorreksjon for JBLs hornsystemer.

Anlegget kan også spille så høyt en bare måtte ønske. I følge Poul er kontorsystemet i stand til å levere 140 dB i toppene. Det er en påstand som vi av helsemessige foretrakk å la være uprøvd!

”Hvis folk tror at deres eget hjemmeanlegg muliggjør realistiske og dynamiske ferdigheter er det helt urealistisk! Med vårt store system kommer vi et godt stykke på vei!”

Mystikk og overtro i high-end
At Poul tar sin hi-fi interesse seriøst er det ingen tvil om. Hele huset er stappfullt av med elektronikk fra kjeller til loft, og det meste hører hjemme i den dyre enden. Men han har ikke mye til overs for det alvor og den mystikk han mener at high-end scenen er gjennomsyret av.

”Det er som om det blir betraktet som diskvalifiserende å være ingeniør! Konstruktøren skal helst ha lyttet seg frem til alle komponentene. Men slik kan man jo ikke bygge en forsterker i praksis”, sier Poul.

”Selvfølgelig betyr komponentene noe, men hvis man ukritisk fyller apparatet opp med audiofile avkoblingskondensatorer alle mulige steder i kretsløpet, blir det hele ustabilt! I den sammenheng bringer han videre et nødrop fra EARs Tim de Paravicini, som så vennlig ber folk om holde opp med å ”forbedre” hans forsterkere med tweaks. For resultatet er som oftest dårligere enn utgangspunktet – og det vil Tim de Paravicini ikke legge navn til!

Kabelhysteri
Poul stiller seg også tvilsom til den etablerte high-end bransje og dens apostler, som etter hans mening betaler absurde summer for tvilsomme eller fiktive forbedringer.

”Når man har gitt en formue for et tweak, er man naturligvis meget opptatt av å bekrefte at det var pengene verdt. Men det er vel å merke forskjeller som kun finnes inn i hodet på lytteren – og som ikke kan bekreftes i en blindtest.”

Et av de stedene hvor det for alvor har tatt av, er markedet for eksklusive kabler. Da de første høyttalerkablene til 1.500 kroner per meter kom på markedet rystet folk på hodet. Men de ble solgt. Også da prisen ble fordoblet. I dag kan man kjøpe høyttalerkabler til 30.000 kroner meteren. Og folk gjør det!

”I den profesjonelle verden hvor musikken blir skapt og tatt opp koster den dyreste signalkabelen 14 kroner meteren, og den beste høyttalerkabel koster 30 kroner per meter. Til gjengjelde brukes det ganske mange meter kabel.”

Ingen fremtid for hi-fi
Poul har beskjeftiget seg med hi-fi gjennom flere årtier, men han har ikke store forhåpninger til fremtiden. Problemet er at det ikke er noen motivasjon til å drive utviklingen – motsatt tidligere tider hvor alle kjøpte forholdsvis godt utstyr og produsentene derfor hele tiden måtte finne opp nytt som de kunne selge til forbrukerne.

”I dag er markedet delt i to leire: Det er det helt billige utstyret som kan kjøpes på supermarkedet og så det ultradyre high-end utstyret. Konsumentutstyret skal bare være så billig som mulig, så her betyr ikke kvaliteten noe. Og det superdyre utstyret skal bare brukes til å demonstrere at man har vilt med penger, så her er utseendet viktigst. Og prisen – som bare skal være så høy som mulig!”

Marketing-folk driver utviklingen
Som eksempel nevner Poul amerikanske McIntosh, som han selv eier ganske mye utstyr fra. Tidligere hadde firmaet tre ansatte i utviklingsavdelingen, nå er det 20. Det lyder som et fremskritt, så hva er problemet?

”Det er ikke ingeniører, men markedsføringsfolk de har ansatt i disse stillingene. All utvikling handler om å øke salget. Når bare forsterkeren har en tykk frontplate og flotte VU-metre med blå belysning er alle glade. Men inne i apparatene skjer det ingen utvikling!”

Ingen tenker inne i boksen
Hvis man endelig skal tweake seg frem til bedre lyd overrasker det Poul at det kun er få som våger å titte inne i apparatene. Det hele handler om kabler, stikk, føtter eller merkelige poser med metallkuler som skal plasseres oppå kabinettet.

”Det snakkes mye om forbindelser. Man har du prøvd å se inne i en slik forsterker?”, sier Poul og legger hånden på den kjempemessige McIntosh C2500 forforsterkeren som nettopp har blitt innlemmet i samlingen. ”Der er det hundrevis av forbindelser, og de er ikke laget med hokuspokus materialer. Så hva spiller det for rolle om man setter i en enkelt mirakelkabel?”

Engelsk monitorlyd i stueanlegget
Det kommer et tidspunkt i mange hi-fi-freakers liv hvor de tvinges til å ta interessen opp til revisjon. Det tidspunktet heter bryllupsdagen. Og selv om det kan være vanskelig å tro det, er Pouls nåværende anlegg langt mer diskret enn tidligere. I ungkarsdagene hadde han således tre-fire sett kjempestore Tannoy monitorhøyttalere i stuen – og et par mannshøye Tannoy Westminster hjørnehorn på soverommet. På det tidspunktet hadde han også en komplett samling av alle produkter fra engelske Quad.

I dag nøyer han og Pia seg med et enkelt anlegg i stuen, som likevel er i en klasse man sjelden ser i husstander med mer enn en person. I hjørnene troner et sett ATC SCM300A studiomonitorer. Høyttalerne er utviklet til profesjonelt bruk i større platestudioer, og med 2 stk. 15” basser i hver er de alt annet enn diskret. Det er snakk om et aktivt system hvor en seks-kanals-forsterkerblokk sørger for forsterkningen. Og selv om det ”kun” er omkring en kilowatt til rådighet fra ATC-forsterkerboksen, er det ikke mangel på lydtrykk i stuen.

Forforsterkeren er ATC SCA2, som i kjelleren. Også platespilleren er en gjenganger, nemlig SME Serie 30, imidlertid med Ortofon SPU Royal pickup. Og akkurat som i underetasjen styres strømforsyningen av en strømrenser og en balansert strømkilde fra Furman.

Det er jo bare en bit papp!
Mens den store amerikanske JBL-lyden regjerer i underetasjen, er lydidealet i stuen mer britisk avslappet. Det er masser av oppløsning og detaljer, men man får ikke kastet transientene i ansiktet på samme måte som med hornsystemene. Men stereoperspektivet og romfølelsener nok tettere på enn hva hi-fi-dyrkere er vant til. Bare i den hysterisk høye klassen som man kan forvente av et anlegg som nærmer seg en halv million i nypris. Poul oppfordrer imidlertid til at man heller kaldt vann i blodet:

”Det der med at lyden er som om musikerne sto i stuen, er noe tull. Enhver kan lett høre forskjell på om det er anlegget som spiller, eller om det sitter noen og klimprer på en gitar. Også når vi står ute på kjøkkenet og kaffemaskinen går. Så la oss beholde proporsjonene på plass. Det er jo bare en bit papp som sitter og flaprer. Det er en flott bit papp, men det er ikke virkeligheten.”

Ser ikke mye på TV
Husets minste anlegg finner man i peisestuen, hvor et par bitte små Sequerra Metronome 7 høyttalere er koblet til den innebygde 20 W hodetelefonutgangen i en McIntosh forforsterker.

”De låter ganske dårlig, og enhetene inni er til å le av. Men de brukes kun til TV-lyden, og vi ser ikke så mye på TV”, forklarer Poul.

Og høyttalerne i soverommet? De er fortsatt Tannoy, men Westminster-hornene er erstattet med ”mindre” Lockwood Major Gold modeller på godt 350 liter(!), trukket av utstyr fra McIntosh.

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.