Sony A77 var et av de raskeste systemkameraene i 2011. Et fastmontert speil som slapp lyset gjennom, slik at det ikke behøvde å vippe unna bildebrikken hver gang man tok et bilde, sørget for en respektabel skuddtakt på 12 bilder/s.
Kameraets gjennomskinnelige speil reflekterte lyset til en sensor som viste et stort søkerbilde i en elektronisk søker, i stedet for et analogt optisk søkerbilde, som er normalt på vanlige speilreflekskameraer. For Sony A77 er ikke et vanlig speilreflekskamera. Selv om det har speil.
Etterfølgeren A77II, er i bunn og grunn samme kamera. Med få kosmetiske endringer, men de har løst et av problemene forgjengeren hadde: Liten buffer til seriebilder, og treg følgefokus. En oppgradert 24,3 megapiksler bildebrikke kombinert med en ny Bionz X prosessor, sørger for bedre bufferkapasitet og stadig klasseledende bildekvalitet, i følge Sony. Kameraet har også fått Wifi, med NFC for kjapp oppkobling mellom kamera og mobil. Men ingen pekeskjerm.
Ekstrem autofokus
Forbedringene er åpenbare straks man slår på og løfter det værtettet og solide kameraet til øyet. I den store og lyse OLED-søkeren – som stadig er blant de bedre, finner man 79 punkter som markerer kameraets mange fokuspunkter.
15 av dem er kryssensorer med bedre følsomhet, og alle er fasedetekterende. Det vil si at de reagerer raskere en konvensjonelle kontrastbaserte fokuspunkter. I tillegg dekker de nesten hele bildeflaten, og er langt bedre til å følge bevegelige motiver. Også når de nærmer seg bildekanten.
Til sammenligning hadde A77 19 kontrastbaserte fokuspunkter, med 11 kryssensorer.
Den andre vesentlige forbedringen, er bufferkapasiteten. Forgjengeren stoppet opp for å lagre bilder etter bare 18 eksponeringer. Med en skuddtakt på 12 bps, stopper det fort. I A77II kan du lagre de samme jpeg-filene med samme skuddtakt, men hele 64 eksponeringer, før bufferen må tømmes. Lagrer du både rå- og jpeg-filer, er tallet 25 mot 11 bilder i A77IIs favør.
Av andre endringer er en helt hy og mer lyssterk skjerm med høyere oppløsning, og Lock-on AF. Hvor man velger en av fire fokusområder (Wide, Zone, Flexible Spot eller Expanded Flexible Spot). Da sporer kameraet objektet med kontinuerlig AF, så lenge utløserknappen er halvveis presset inn. Kameraet forsøker hele tiden å velge fokuspunkter som er nærmest det bevegelige objektet, og prøver hele tiden å regne ut hvor objektet er på vei for mer presis fokus.
Det fungerte utmerket på Zeiss 24-70mm zoomen kameraet ble testet med. Kanskje ikke det mest utfordrende objektivet, men i det minste et som ikke skjemmer ut bildekvaliteten til A77II.
Bildekvalitet
Det er en del større og mindre funksjoner man kunne spandert flere sider på – fokusmarkering, sebramarkering, Playmemories apper, 1080/50p HD-video for eksempel: Men til syvende og sist handler det om hvor bra bildekvaliteten er, når man kommer hjem med perfekt fokuserte actionbilder.
Den nye 24,3 Mp bildebrikken og Bionz X bildeprosessoren, gjør en utmerket jobb med bildefilene. Enten vi snakker råfiler eller jpeg-filer. Skarpheten og detaljoppløsningen er fremragende. Her er det mye å hente om man trenger å beskjære før utskrifter.
Kameraets hvitbalanse og lysmåler er til å stole på i de aller fleste situasjoner, og man sitter igjen med korrekt eksponerte bilder og meget fin, mettet fargegjengivelse uten nevneverdige avvik.
Fargegjengivelsen holder seg jevn opp til 1600 ISO, og litt kornstøy gjør sin inntreden ved 3200 ISO, men fargedynamikken faller ikke før ved 6400 ISO. Da er støyomfanget relativt markant, og for mange betyr det etterbehandling for å holde støyen så lav som mulig. ISO beskriver hvor mye følsomheten til bildebrikken økes. Siden det gjøres ved å skru opp strøm til fotosensorene, øker signalstøyen proporsjonalt. Prosessoren må derfor jobbe med å kompensere for signalstøyen, noe som kan skape problemer som grumsete bilder med tap av detaljer.
Akkurat det skjer ikke i nevneverdig grad på A77II, som leverer meget god bildedynamikk, fullt på høyde med Canon EOS 70D og Nikon D7100.
Konklusjon
Sony A77II er lynraskt og med det nye autofokussystemet, er det bare proffkameraer som Nikon D4s og Canon EOS 1Dx, som kan matche Sony-kameraet. Men de koster fire-fem ganger så mye. Noe som gjør A77II til et mye bedre kjøp for de fleste entusiastene, som ønsker seg et solid systemkamera, med høy bildekvalitet og skuddtakt til actionfoto.
