TEST: NAD C 379

NAD ble i sin tid berømt for å lage stygge forsterkere som låt fint og nesten ikke kostet noe. NAD 3020 er fortsatt en udødelig klassiker. NAD, som i dag eies av canadiske Lenbrook, lager fortsatt elektronikk med god lyd og et ydmykt utseende. Men det er lenge siden vi har sett en skikkelig prisbombe.

Så vi var litt spente da NAD C 379 ble lansert tidligere i år. For den lover virkelig mye til en pris hvor de fleste har råd til å være med.

For minimalister er fronten på forsterkeren en fest. For det første er det selvfølgelig bare det nødvendige: en volumknapp, et display, to knapper til kildevalg samt et navigasjonshjul. Men minimalismen stikker dypere enn det. Det har lyktes NAD å redusere designen så mye at den samme fronten kan brukes på flere modeller. Utover modellnummeret er fronten på C 379 identisk med NAD C 658, som står like under den i racket. Og så vidt jeg kan se, brukes den også på C 389. Det er enkelt, men Gud så trist det er.

Analoge og digitale innganger

På baksiden finner man alle tilkoblingene og funksjonene som skal være på en moderne stereoforsterker i premiumklassen. Det omfatter også et nesten fullt sett digitale innganger med koaksial, optisk og HDMI, samt en USB-A-port til avspilling av lydfiler fra ekstern disk. Platespillerinngang er det også (imidlertid bare MM), samt to sett analoge linjeinnganger.

Fra fabrikken har forsterkeren bare trådløs adgang via Bluetooth (med støtte for aptX HD). NAD C 379 har to subwooferutganger og et sett Pre Out-kontakter for å koble til en ekstern effektforsterker.

Der er to sett høyttalerutganger i fornuftig, økonomisk kvalitet. Koblingene aksepterer avisolerte kabel-ender og bananplugger – når man først har fjernet de evinnelige plastproppene som skal sikre at man ikke plugger el-støpsel eller strikkepinner inn i dem.

HybridDigital

Utgangstrinnet er NADs egen tapping av klasse D, kalt HybridDigital. Utgangsmodulene er imidlertid ikke de fine Purifi Eigentakt-modulene som brukes i den kostbare NAD M33 high end-forsterkeren og den litt mer tilgjengelige, men fortsatt dyre effektforsterkeren C 298. Forsterkeren yter 2 x 80 watt i både 4 og 8 Ohm, men kan brokobles til 1 x 300 W i 8 Ohm. I så fall kan effektforsterkeren NAD C 268, som har samme utgangstrinn, brukes til den andre kanalen.

Av andre indre kvaliteter kan det nevnes at digitalkonverteren er en SABRE ES9028 fra ESS, som støtter oppløsninger opptil 384 kHz / 32-bit.

Som mange andre NAD-forsterkere har C 379 to MDC2 (Modular Design Construction) utvidelsesporter på baksiden, som kan brukes til å tilføye nye funksjoner. Inkludert en BluOS-modul som gir både streaming, Bluesound-multirom og Dirac Live romkorreksjon.

Nøytral og pålitelig

I gamle dager var NAD kjennetegnet ved en behagelig og musikalsk lyd som hellet mer enn bare en anelse mot det varme.

NAD-lyd anno 2024 er langt mer nøytral. Det gjelder også NAD C 379. Som vi har hørt fra mange andre klasse D-forsterkere er det ingen toneområder som får særbehandling. Og det meste gjengis ganske naturlig.

Det skal ikke forstås på den måten at vi mener alle klasse D-trinn låter likt. Langt ifra. NAD C 3050LE var et ganske annerledes bekjentskap med en utpreget varm lyd. Og det langt kraftigere NAD C 658 / C 298-forsterkersettet med Purifi Eigentakt-utgangstrinn har en annen og mer rockeaktig spilleglede. Men igjen også til mer enn tredobbel pris.

Men tilbake til C 379 som gjør tingene ganske utmerket. Lydbildet er forholdsvis nært og til stede, og man føler mer at musikerne er i rommet enn at lytteren er i opptaksstudioet. Den akustiske scenen er grei, men ikke så dyp som på dyrere forsterkere. Det skulle da også bare mangle.

Bassgjengivelsen er fin, og har du et par rimelig effektive høyttalere, vil den kunne spille opp de fleste stuer. Vil du ha paukedrønn som rister gulvplankene eller dvele over nyansene i kontrabasspill, må du imidlertid betale. NAD C 379 er en pålitelig gjengiver av den musikken du byr den, men uten den siste kostbare gnisten av entusiasme.

Skal man utvide eller ikke?

NAD C 379 kan utvides med de såkalte MDC2-modulene, og testeksemplaret var montert med BluOS-modulen som gir full streaming, multirom og romkorreksjon. Til et klassisk stereoanlegg med platespiller kan man klare seg fint uten. Det samme hvis anlegget skal levere god lyd til TV-en via HDMI. Men er man bare litt doven, er det vanskelig å unnvære streaming og multirom. Og Dirac Live romkorreksjon blir også fort vanskelig å leve uten, da den kan rette ut frekvensgangen i rommet og fjerne de verste puklene fra romresonansene.

Dessverre er de digitale bekvemmelighetene ikke gratis. BluOS-modulen, som er innebygd i noen av de dyrere modellene, legger mer enn en tredjedel på forsterkerprisen.

Konkurrenter

NAD C 379 er en relativt billig stereoforsterker, men det har de siste årene dukket opp flere konkurrenter i samme klasse. Marantz Stereo 70s har innebygd streaming, utgangstrinn i klasse AB – og et mer estetisk ytre. Og skal det være en klassisk forsterker uten nettverkstilkobling, er Yamaha A-S701 lydmessig vanskelig å komme utenom.

Konklusjon

NAD C 379 er en fin liten forsterker til en behagelig pris. Den har alle inngangene som skal til for at den kan bli sentrum for underholdningen. Den har krefter nok til å drive de fleste høyttalere, men uten samme autoritet som tyngre – og dyrere – forsterkere. Lydmessig gjør den det utmerket, og det er en smakssak om man foretrekker den nøytrale tørre lyden fra dens klasse D-utgangstrinn eller den varmere og mer engasjerende lyden fra et klasse AB-trinn. Prismessig får den kamp til døren, da det er mulig å få streaming og multirom til samme pris andre steder. Alle disse tingene kan NAD-en godt få med en utvidelsesmodul – og romkorreksjon som prikken over-i-en. Men da er prisen også oppe på et mindre behagelig leie.