TEST: Sony a9 III

Da Sony lanserte a9 III vakte det en viss oppsikt. Ikke fordi det var verdens beste kamera, heller ikke for at det var verdens dyreste – selv om det er kostbart nok. Grunnen til all viraken var at det var det første serieproduserte kameraet med en fullformat global lukker. I seg selv oppsiktsvekkende nok, men det er alt man kan gjøre med en global lukker, som gjør Sony-kameraet så spesielt.

A9 III bygger videre på A9 serien, som har vært Sonys fullformatkameraer for profesjonelle, som trenger et raskest mulig kamera. Det siste er i hvert fall ikke noe problem med Sony-kameraet, som kan skyte serier opptil 120 bilder i sekundet. Med fokus og lysmåling. Ikke imponert? OK, hva med lukkerhastigheter opp til et 1/80.000 del sekund, med blitssynk hele veien?

Som man skjønner, er Sony-kameraet et ekstremt kamera, bygget og blodtrimmet for de som vil ha det raskeste kameraet der ute.

Det som er spesielt med en global lukker, er at prosessoren leser data fra alle fotosensorene – eller pikslene om du vil, samtidig. Altså ikke ved hjelp av skanning, slik vanlige CMOS bildebrikker gjør. Ved at linjer scannes hurtig fra topp til bunn, og danner en bildefil som prosesseres i kameraet, og lagres på minnekort. 

Her fyrer alle pikslene samtidig. Det gir kameraet en annen fordel, på video: Fordi en global lukker åpner alle sensorene samtidig, slipper man rolling shutter. Altså at bildene som settes sammen til en videosekvens får den geleeffekten som gjør at vertikale linjer ser ut som de vaier hvis man panorerer fort under opptak.

Kameraets unike bildebrikke er en 24 megapiksler stablet CMOS-brikke, med global lukker i fullformat. Den er i stand til å ta opp 4K video fra et 6K utsnitt, og i full bredde i 4K, opptil 120 fps.

Fungerer ikke optimalt med alle objektiver

Alt dette kommer med en kostnad. Prisen er en ting, den er høy nok som den er, men hvis man skal utnytte kameraets ekstreme hastighet, må man være påpasselig med hvilke objektiver man bruker. Sony har en oversikt på sine nettsider hvilke Sony-objektiver som passer til a9 III, altså de som takler å fokusere når kameraet er stilt inn til en skuddhastighet på 120 bilder/ sekund.

Fotosensorer på en global lukker, har litt lavere følsomhet. Det kan man noen ganger se på bilder med høye ISO-verdier, hvor støyen kan oppleves som litt mer fremtredende. For de fleste som velger a9 III, er det neppe et problem, for her handler det om fart, skuddtakt, og muligheten for å kunne fange motivet i et skarpt bilde. Helst så mange som mulig, slik at fotografen har et utvalg å velge blant.

Farten betyr for eksempel at kameraet har en pre-capture funksjon, altså at man kan holde inne fokusknappen eller delvis trykke ned utløserknappen, så tar kameraet bilder opp til et sekund før man trykker utløseren helt ned, da lagres bildene fra det siste sekundet før utløseren trykkes ned. Slik kan man unngå at man mister bilder fordi man er for sen på avtrekkeren.

Sonys mest gjennomførte ergonomi

Kamerahuset er kanskje det beste Sony lager. Med et stort og velformet håndgrep, et eget innstillingshjul for fokusinnstillinger, skuddhastighet og selvutløser til venstre for den store OLED-søkeren. Og et programhjul til høyre, med en bryter som raskt kan bytte mellom stillbilder og video.

I motsetning til mange andre Sony- kameraer er knappene relativt store og enkle å betjene med hansker på. Fem av dem er såkalte Custom-knapper (C1 til C5). Det vil si at man har muligheten for å programmere hvilken funksjon knappen skal ha, men det gjelder også for en del av de andre knappene, og innstillingshjulene på kameraet.

Søkeren har vi nevnt allerede, og her snakker vi om en 9,44 megapiksler OLED med 0,9 ganger forstørrelse, og 120 fps frekvens. Eller 240 fps med litt redusert oppløsning. Det er så vidt vi kan se, den samme søkeren Sony bruker i a1, som er bygget for oppløsning, med en 50 megapiksler fullformatbrikke og en lavere skuddtakt på 30 bilder per sekund.

Den vri- og vippbare pekeskjermen på baksiden har to megapiksler oppløsning, og på høyre side finner man kortplass for to type A CFexpress minnekort, eller to SDHC-minnekort. Til venstre under de umerkede gummipakningene, er det tilkoblinger for mikrofon, hodetelefoner, USB, HDMI i full størrelse, Ethernet, blits og fjernkontroll. 

Kamera har også en innebygget mekanisk bildestabilisator med opptil åtte trinns stabilisering, altså på linje med Canon EOS R3, som er i stand til å skyte nesten 200 bilder per sekund. Men da er det med både fokus og lysmåling låst før utløseren trykkes ned.

Gnistrende autofokus 

Sånn kamera er ikke det eneste som er skarpe bilder av sport og action. Men jeg tror det er det eneste kameraet hittil, som gir meg så mange skarpe bilder av sport og action. Sony har lenge hatt den best utviklede autofokusen, spesielt hva følgefokus angår, og a9 III er ikke noe unntak. Faktisk er det oppsiktsvekkende hvor magnetisk følgefokusen er i praksis. Fotografen kan velge et fokusområde som passer til motivet, for eksempel en singel utøver, eller en innstilling som passer for lagsport med flere utøvere, så det bare å si å la det stå til. 

Sjansen for at du sitter med flere skarpe bilder enn noensinne, er mildt sagt stor. Med testen fra Canon EOS R5 Mark II friskt i minnet, og her snakker vi ikke om noen sinke, er det tydelig hvor langt produsentene har kommet med å fintune fokusalgoritmene for bevegelige motiver.

Sony-kameraet klarer å holde fokus på ansiktet eller øyet til en utøver, selv om det kommer hindringer i veien, som andre utøvere, eller en ball. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med 120 bilder per sekund en gang. Man klarer seg fint med 20 bilder per sekund, og det er påfallende hvor raskt og presist kameraet fokuserer selv når mørket faller på.

Med alle mulighetene for å tilpasse autofokusens oppførsel til ulike oppdrag og motiver, har Sony-kameraet ikke bare den raskeste skuddtakten i markedet, det har også den mest fleksible autofokusen hittil.

Rolling shutter 

Med autofokusen i boks, er det den globale lukkerens tur til å imponere på videoopptak. Med full avlesning av hele sensorflaten, kan man få 10-bits video av svært høy kvalitet, uten rolling shutter. Men like imponerende er det hvordan kameraet faktisk klarer å fokusere under opptak, uten at det later til å la seg forstyrre av bevegelser i motivet.

Selv om kameraet er avansert nok, og videofunksjonene fleksible nok, er nok ikke a9 III Sonys mest rendyrkede fullformatkamera for video. Men det har en fiffig funksjon som Auto Framing. Når man stiller inn at kameraet skal bruke motivgjenkjenning, følger kameraets autofokus personen i søkeren eller på skjermen, nærmest uansett hva han eller hun gjør. For eksempel under en presentasjon av et produkt, vil autofokusen skift mellom å vise produktet i fokus og personen i bildet i fokus. 

Det hele foregår sømløst og lydløst, og kameraet kompenserer til og med for fokuspusting.

Kameraets Bionz XR-prosessor støtter 10-bits video, og det kan ta opp i 4K opptil 120p, med 280 Mbps. Det er også en 4K60p-innstilling med 600 Mbps.

Bildekvalitet 

Det er liten tvil om at du vil få høyere bildekvalitet fra et Sony a1, eller et Sony a7r V. Et Canon EOS R5 Mark II også gir deg høyere detaljoppløsning og bedre dynamikk, og alle de nevnte vil ha litt bedre ytelse på høy ISO.

Men for et kamera som er bygget for sport og action, står ikke bildekvaliteten mye tilbake fra ytelsen til et Nikon Z9, eller så vidt vi har sett så langt, ytelsen til et Canon EOS R1.

Bildekvaliteten fra Sony-kameraet er mer enn høy nok for et kamera i denne klassen, men det er hastigheten og den fenomenalt presise autofokusen som virkelig skiller Sony-kameraet fra både konkurrentene, og andre Sony-kameraer vi har testet.

Konklusjon

Hvis man trenger skuddhastigheten og fokusytelsen til et Sony a9 III, er det liten tvil om at kameraet er verdt pengene. Man sitter igjen med flere skarpe bilder enn man vil gjøre med for eksempel forgjengeren Sony a9 II. Den ekstreme skuddtakten og den magnetiske autofokusen passer midt i blinken for sportsfotografer, men for så vidt også for fotografer som ofte fotograferer ville dyr i bevegelse. Til landskap og portretter ville jeg nok valgt et annet kamera, men for det formålet a9 III er bygget for, er det vanskelig å se hvordan man kan finne et bedre kamera. Det finnes andre kameraer i markedet som gir tilnærmet lik ytelse minus skuddtakten, til en lavere pris, men det finnes ingen som har en global lukker, med de fordelene det gir – spesielt på video. Her er Sony-kameraet helt unikt, og for proffene som ser nytten i en global lukker, spiller det liten rolle hva prisen er.