Jeg er gammel nok til å huske den første utgaven av Contour 1.8. Den andre også for den saks skyld. En høyttalermodell som på mange måter markerte et tidsskille for Dynaudio. Før den var det mange som oppfattet de tidligere høyttalerne deres som kjølige, litt tilbaketrukne, men med god oppløsning og gjennomsiktighet.
Med andre ord, ikke de perfekte allround høyttalerne, og slett ikke noe som egnet seg til datidens fest og moro på en lørdagskveld med punchbolle og ukens nyeste CD-utgivelser snurrende i spilleren.
Men med Contour 1.8, hadde du en kompakt gulvstående høyttaler, som med den rette forsterkeren, var i stand til å levere mer enn tilstrekkelig lydtrykk, stram bass og stort lydbilde. Uten at det gikk ut over oppløsning eller gjennomsiktigheten. Høyttaleren ble relativt populær og var blant høyttalerne i Dynaudios nye Contour-serie som satte danskene på kartet for alvor.
Hvis man ser bort fra den helt spinnville Consequence fra 1984, hvor alle elementene var satt på hodet, og montert i hvert sitt kabinett. Selvsagt til en spinnvill pris. Men definitivt med på å sette spotlight på Dynaudio som høyttalerprodusent.
I 1994 kom Contour 1.8 mark II, som tilsynelatende så ganske lik ut som forgjengeren, men med oppgraderte elementer med doble magneter. Deriblant det svært vellydende Esotec diskantelementet.
Høyttalerne, så vidt over 90 cm høye, var enklere å få plass til i stuen enn de var å drive. En følsomhet på lave 86 dB, med en systemimpedans på 4 Ohm, forsterket bare inntrykket av Dynaudio-høyttalere som kraftkrevende og kresne på forsterkere.
Det er i og for seg sant for mange andre høyttalere også, ikke bare fra Dynaudio, og våre tester av høyttalerne deres viser ofte at de trives best i selskap med potenser med nok dreiemoment til å styre høyttaleren med optimal presisjon. Det som er tilfellet for Dynaudios nyeste modell, Dynaudio Contour Legacy.
Det er en spesialmodell som lages i 1000 nummererte par. Selv om den ligner forgjengerne, er det en helt ny, og får man si det, eksklusiv modell i Contour-serien. Kjennere vil huske Heritage Special-modellen, en kompakt toveis modell, håndlaget i Danmark i en begrenset serie. De som husker enda lengre tilbake, vil komme på både Special 25 og Special Forty, som markerte henholdsvis 25 og 40-årsjubileet til Dynaudio.
Kjenner vi Dynaudio rett, har de allerede begynt å tenke på hva de skal lage til femtiårsjubileet i 2027.
Contour Legacy
Men tilbake til Contour Legacy. De 1000 heldige kundene som får muligheten til å nyte høyttalerne, som er håndlaget i Skanderborg i Danmark, har litt av en opplevelse i vente.
Legacy er basert på 1.8-modellen, altså snakker vi en 2,5-veis høyttaler i et kompakt gulvstående bassreflekskabinett.
Men der slutter likhetene. I Legacy-modellen har Dynaudios ingeniører klatret til øverste hylle og hentet sine fineste elementer. De 18 cm store basselementene, er hentet fra Dynaudio Evidence Platinum, og tunet til Contour Legacys kabinetter. Basselementene overlapper hverandre i frekvens. Det ene elementet strekker seg helt ned til 42 Hz og derfra oppover til rundt 400 Hz, omtrent herfra og opp til 3400 Hz overtas jobben av det andre basselementet.
Basselementene er bygget på Dynaudios magnesiumsilikat polymermembran – MSP. En lett og stiv membran som er støpt i et stykke, og henger i en 75 mm ventilert svingspole som drives av et hybrid magnetsystem. Som både består av en neodymium-magnet og en ferittmagnet. Det konsentrerer magnetfeltet bedre, sier Dynaudio, og gir bedre linearitet og bedre dynamikk, med større kontroll på membranbevegelsene.
Diskantelementet er Dynaudios legendariske Esotar 3, bare med en frontplate hentet fra T330 som vi kjenner fra Confidence serien. Diskanten bruker den klassiske 28 mm kalottformede membranen, og bak den sitter Hexis. Som er en slags indre diffusor, hvis jobb er å jevne ut frekvensresponsen i diskanten.
Diskanten drives av en neodymium-magnet og det er et åpent kammer bak selve membranen, som er belagt med et dempematerial, som reduserer resonanser på baksiden av membranen. Alt dette er sydd sammen av et spesiallaget delefilter, med kabler fra van den Hul, store spoler med luftkjerner, Mundorf Evo oljefyrte kondensatorer til diskanten, Mundorf Supreme motstander, og Duelund Cast kondensatorer til basselementene.
Tuningen er gjort hos Dynaudios selv, med deres Jupiter målesystem.
Håndlaget kabinett
Den avanserte teknikken i Contour Legacy er pakket inn i et kompakt valnøttefinert kabinett som har en støpt jernplate på 8,6 kg i bunnen. Det fører vekten godt over 30 kg per høyttaler. Samtidig som bunnplaten sørger for at høyttaleren står støtt og demper resonanser bedre enn en tynn MDF-plate ville ha gjort, så er den designet for å passe perfekt til kabinettets dimensjoner. Vekten alene gjør at man ikke behøver utriggere for å få høyttaleren til å stå stødig.
Contour Legacy er rett under meteren høy og bare 20 cm bred. I praksis betyr det at det er så enkel å finne plass til dem, men husk at de to avrundede portene på baksiden trenger litt plass for at du ikke skal få for mye forsterkning i bassen. Det følger med skumputer til å dytte i bassportene hvis man må plassere høyttalerne nærmere bakveggen.
Høyere følsomhet
Dynaudio sier at de har jobbet mye med å øke følsomheten, og 90 dB følsomhet er høyere enn vi er vant til fra Dynaudio. Fordelen er at forsterkeren kan konsentrere seg mer om å levere musikk, enn å kaste bort masse energi som går til spille i varme i høyttalerne.
Ulempen, hvis man kan kalle det ved, er at høyttaleren ikke går fullt så dypt som de kunne gjort hvis følsomheten var lavere. Personlig foretrekker jeg at følsomheten er så høy som mulig, og at høyttalerne går så dypt som mulig, men enda viktigere er det at høyttaleren faktisk har kontroll over bassresponsen, og det er lettere å få til med høy følsomhet enn med lav følsomhet.
I praksis betyr det at man kan klare seg med en god 50 W forsterker, men som vi alle vet, blir ikke nødvendigvis dårligere med en 300 watter.
Lytting
Jeg fikk ikke hørt høyttalerne da de ble presentert første gang på high-end-messen i München i mai, så sant å si var jeg ikke helt forberedt på hva som møtte meg da jeg pakket dem ut av flight-kassene, og satte dem opp i testrommet.
Skulle de lyde som en moderne utgave av en 1.8, eller som en Dynaudio Confidence, bare pakket inn i et klassisk Contour-kabinett? Ingen av delene, skulle det vise seg.
Det første som slo meg var hvor åpent lydbildet var. Her var det noe nesten ukjent, som jeg ikke umiddelbart ville forbundet med en Contour- eller Confidence-høyttaler fra Dynaudio.
En moderne Confidence-høyttaler lyder også åpent, bevare meg vel, men den har et uttalt fyldig lydbilde med god rekkevidde i bassen, og er svært lyttervennlig selv om man spiller høyt. Contour Legacy er sånn sett annerledes tunet, den oppleves som mer analytisk, uten at den samtidig lyder klinisk.
Høyttalerne presenterer deg for et knivskarpt fokus, supertight bass, og en luftig og detaljrik diskantgjengivelse, som jeg opplever som merkbart åpnere, friere, og bedre definert enn i en Contour høyttaler.
Det var merkbart uansett hva jeg spilte. Men kanskje spesielt merkbart var det da jeg spilte klassisk musikk og jazzopptak som var innspilt live. Fordi gode opptak gjerne får med seg en del av atmosfæren og romklangen, som gir instrumentene en mer realistisk setting enn studieopptak gjerne gjør.
For eksempel var det slående hvor tydelig klangen i Sofienberg kirke lød i testrommet, på Jan Gunnar Hoffs album Polarity. Høyttalerne brettet ut opptaket med en 3D-effekt som omsluttet rommet rundt høyttalerne og skapte et stort og dypt lydbilde. Ikke på noe tidspunkt lød det hardt, skarpt, eller spisst.
Klaverklangen bare hang i luften foran meg, og dybden til kontrabassen og slagverket, opplevde jeg som forbløffende mektig og potent. Det er klart, høyttalerne leverer ikke den samme fete klask-meg-i-trynet-bassen, som et par Klipsch Cornwall kan. Et par Audiovector Trapeze Ri spiller både høyere og enda tøffere, men ikke åpnere eller bedre fokusert.
På liveversjonen av The Weeknds Dancing In The Flames, transporteres man til en stor konsert som ikke akkurat lyder like perfekt og polert som en studioinnspilling ville gjort, men høyttalernes ærlige presentasjon av all musikken du hiver på dem, gjør at du faktisk hører alle feilene i opptaket bedre enn de fleste høyttalere. Man kan like det eller mislike det, men det er en del av høyttalernes karakter.
Denne ærligheten ga seg også til kjenne på Lady Gaga og Bruno Mars Die With A Smile. Her merker man fort hvor slankt lydbildet på opptaket egentlig er. Hvis man har hørt låta i et par ørepropper med støykansellering, eller på et par anstendige høyttalere i lavere prisklasse, blir man slått av hvor mye mer informasjon Dynaudio-høyttalerne leverer, og hvor enkelt det er å høre ikke bare alle nyansene i opptaket, men også hvor forskjellige ulike musikkopptak faktisk er.
Du vil oppleve at bassen er saftigere med mer slagkraft, i et par Dynaudio Contour 60, men Contour Legacy leverer trykket fra slagverket på Sades Turn My Back On You, med forbløffende mye energi. Spesielt størrelsen på høyttalerne tatt i betraktning.
Det er mer energi og dynamisk kontrast i lydbildet her enn på et par Bowers & Wilkins 804 D4, som er en betydelig mye dyrere high-end gulvstående høyttaler. Contour Legacy er også åpnere og bedre fokusert enn 804 D4.
Contour Legacy minner litt om et par KEF Reference 3 Meta. De har lignende egenskaper i bassen, og begge leverer upåklagelig dynamisk kontrast, og spiller musikk med en overbevisning man kan bli religiøs av. Lydbildet fra KEF-høyttalerne er større, men det er enda større innsikt i musikken med et par Contour Legacy.
Konklusjon
Den største ulempen med Contour Legacy er at de 1000 parene er utsolgt. Du får ikke tak i dem. Det betyr også at få vil få sjansen til å høre høyttalerne. Det er synd for alle som elsker musikk. For maken til frisk og engasjerende høyttaler, er det ikke ofte vi er borte i. Størrelsen tatt i betraktning, leverer høyttalerne et stort og tredimensjonal lydbilde, med en sjelden innsikt til musikken, som gir deg en enorm detaljrikdom. Høyttalerne vil avsløre alle feil på et opptak, på godt og vondt. Fordelen er at du ikke går glipp av noe. Contour Legacy er en makeløst vellykket høyttaler hvor kompromissene er så få og gjennomføringen så vellykket, at vi gleder oss til fortsettelsen. Femtiårsjubileet til Dynaudio kan ikke komme fort nok, spør du meg.
PS:
Det er ingen grunn til å fortvile over utsolgte Contour Legacy, fordi det finnes utvalgte handlere som har Contour Legacy på lager. Det er ikke mange, men de finnes, og er man rask kan man sikre seg et par høyttalere, som allerede kan legges til listen over legendariske Dynaudio-høyttalere..
«Basselementene overlapper hverandre i frekvens. Det ene elementet strekker seg helt ned til 42 Hz og derfra oppover til rundt 400 Hz, omtrent herfra og opp til 3400 Hz overtas jobben av det andre basselementet.»
Nja.. Begge strekker seg nok ned til 42Hz mens bare det ene spiller videre opp forbi 400Hz og videre til 3400Hz. Ergo 2 5veis.
Måten det ble formulert i artikkelen får det til å høres ut som en 3 veis høyttaler.