Av de fire høyttalerelementene på frontplaten sender de ytterste ut venstre og høyre kanal, mens de to i midten spiller i mono. Dette gir stereolyd uansett hvor i rommet du sitter. I tillegg sitter et element på hver sin side og peker utover, for å bruke veggene til å reflektere lyden. Hensikten er at alle i rommet skal oppleve en omsluttende lyd, ikke bare den som sitter i midten.

M10 har i tillegg en liten, trådløs subwoofer, som er blant de få med kabinett av ekte MDF i stedet for plast.

Tilkobling til TV-en skjer optisk. Bluetooth er på plass, men ikke lydforbedrende kodeker som aptX eller AAC. Den kjipe fjernkontrollen kan stoppe og starte musikk fra en Bluetooth-tilkoblet mobiltelefon, men det hender man må trykke to ganger for at knappene skal funke.

Lyden i stereo er stor og omsluttende. Sammenhengen er meget god, og subwooferen har den kvalitativt beste bassen. Gjengivelsen av stemmer er rund og fin, og lydbildet er aldri hardt. Det kunne vært litt mer åpent i toppen, men det er greit.

Maks lydnivå er ikke kjempehøyt, og med veldig dynamisk musikk blir det gjerne akkurat litt for lavt.

Det samme merker vi oss på film. Jeg ønsker høyere lyd fra Hobbiten-filmene på Blu-ray. Men dialogene låter fint, og det er god lyd fra musikksporet på filmen. Lydbildet er ganske stort, men lydplanken gir aldri noen surroundeffekt – bare et stort og dypt lydbilde.

Også i denne testen: