Den nye referansen i klassen

Amerikanske Wiims små trådløse streamere har tatt markedet med storm. Lave priser og høy lydkvalitet, har gjort trådløs hi-fi tilgjengelig for enda flere. De kompakte Pro og Pro Pluss streamerne, kan plugges rett i et påkostet anlegg uten at noen vil heve et øyenbryn.

Lydkvaliteten er i en helt annen liga enn prisene, og med Wiim Amp, kan man også strømme musikk i hi-fi-kvalitet med en kompakt forsterker. Med nok krefter til de fleste høyttalere. Wiim Ultra er neste steg i kvalitet, og er grunnleggende en Wiim Pro Plus med pekeskjerm, og flere inn- og utganger. For eksempel en inngang for platespiller, både for MM- og MC-pickuper.

Konklusjon

Den nye Wiim Ultra er mer enn en Wiim Pro Plus med pekeskjerm. En bedre DAC og flere tilkoblinger, gjør en Ultra mer anvendelig. Ikke koster den mye mer heller. Du hører neppe forskjell på lyden, så det er ingen grunn til å slenge din Pro Plus i bøtta for å kjøpe en Ultra. Men for de som har sittet på gjerdet til nå, er det bare å hoppe ned. Med pekeskjerm i farger og flere innganger, er Wiim Ultra den nye standarden i budsjettklassen.

Latterlig god

Noen ganger dukker det opp produkter som vi bare må gi oss ende over for. De små trådløse strømmerne fra WiiM er sånne produkter. De gir deg strømming med en lydkvalitet som langt overgår hva vi er vant til i budsjettklassen.

Nå har de tatt den suksessfulle strømmeplattformen et hakk videre, og kombinert det med en forsterker. I et litt større kabinett, i aluminium, med den samme formfaktoren som i strømmeboksene.

Wiim Amp, som den heter, har en 60 W klasse D-forsterker på innsiden, og innganger for analoge og digitale lydkilder, egen utgang for subwoofer, og HDMI med eARC for tv-lyden. Siden forsterkeren er bygget på Wiims strømmeplattform, styres den enkelt med Wiim-appen på mobilen, eller med den medfølgende fjernkontrollen. Som kobles sammen med forsterkeren via Bluetooth.

Konklusjon

Den lille forsterkeren fra Wiim er et av de aller beste kjøpene der ute for tiden Prisen er like oppsiktsvekkende lav som ytelsen er høy. Vanligvis er forsterkere i denne prisklassen for svake, for anemiske til å spille musikk med overbevisning. Det er ikke Wiim Amp. Som på bemerkelsesverdig vis kombinerer kraft og finesse, med brukervennlig strømming i høyoppløst kvalitet. Hvis vi skal være skikkelig kritiske, kunne vi trukket for få innganger, og fraværet av noe som forteller oss hvilken inngang som er valgt, men det endrer ikke på det faktum at Wiim Amp er et sensasjonelt godt kjøp.

Eversolo DMP-A6 Master Edition: Sykt bra!

Eversolo er et kinesisk merke, som spesialiserer seg på DAC-er og streamere i stasjonært og bærbart format.

Det finnes to utgaver av DMP-A6, som begge har identisk strømmeseksjon, og som begge kan brukes som både streamer/DAC og forforsterker.

Forskjellen mellom standardversjonen og den noe dyrere Master Edition, som testes her, ligger i utgangstrinnet. Bedre opamper og en mye mer presis digitalklokke med femtosekunds-nøyaktighet er blant oppgraderingene du finner i Master Edition. Som er litt dyrere, men ikke mer enn at jeg selv ville valgt den, om du ikke planlegger å koble til en ekstern DAC. Da får du nemlig ingen fordeler av den dyreste.

Konklusjon

Med Eversolo DMP-A6 Master Edition trenger du ikke velge mellom brukervennlighet og lydkvalitet. Her får du begge i godt monn! Når prisen i tillegg er såpass hyggelig, kan jeg ikke komme på hva som kan slå den.

En meget brukervennlig pekeskjerm, med flott grafikk, nesten alle funksjoner og tilkoblinger du kan drømme om, og med en lyd i toppklasse. Dette er en ekte pose-og-sekk-løsning, som til og med holder mål i et vaskeekte high-end-anlegg. Et ekte unikum i sin prisklasse.

Bringer musikken til live

Selv om jeg platespillere har en veldig enkel jobb, lages platespillere i alle slags tenkelige størrelser, farger, materialer, og ikke minst prisklasser – og alle har den samme grunnleggende oppgaven: Å få mest mulig musikk ut av rillene i vinylplaten, uten noen forstyrrelser som vibrasjoner, interferens, eller sporingsproblemer, som hindrer musikken i å frigjøres fra de mikroskopiske rillene som er gravd ned i plastikk.

Spillerens styrke er helt klart den fine dynamiske kontrasten, og dens kontrollerte dynamiske kontrast. Lydbildet er så åpent og balansert som man kan forlange i denne prisklassen, og XA B er et utmerket utgangspunkt for et langt og festlig liv med samme spiller. Man kan enkelt oppgradere med en balansert kabel og et phonotrinn med balanserte innganger, montere på en enda bedre pickup, og legge til en bedre strømforsyning med tiden.

Konklusjon

Den balanserte Pro-Ject XA B er et av de beste kjøpene i sin prisklasse. Den skiller seg ut både i utseende, byggekvalitet, lydkvalitet. Med muligheten for enkle og ikke altfor kostbare oppgraderinger, er dette en spiller man kan starte med og så oppgradere over tid når man etterhvert ønsker seg bedre lyd. Eller ikke. Uansett får man en spiller som ikke ser ut som platespiller flest, den er skikkelig bygget i alle ledd, og tar seg godt ut som det møbelet den er. Det er kanskje ikke alle som foretrekker at en platespiller som ser ut som den er laget av plastikk, men det er altså lite å utsette på kvalitetene til akrylspilleren. Så vi nøler ikke med å dele ut fulle seks stjerner til spilleren som legger seg helt i tetsjiktet i sin klasse.

CD-spiller for fremtiden

Med denne er Marantz godt i gang med å fornye seg, og CD 50n er den tredje CD-spilleren – og det sjuende produktet, med det karakteristiske designet og velkjente Marantz-kvaliteter. Spilleren legger seg mellom den femoralt gode Marantz SACD 30n med SACD-CD, og nettverk, og den enklere CD 60. Som er en ren CD-avspiller.

Sånn sett fyller den et hull i katalogen. De som ikke har en eneste SACD, og ikke behøver like mange innganger, men ønsker muligheten til å strømme musikken trådløst.

Det får de i CD 50n, som er bygget på samme plattform som SACD 30n, med litt enklere teknikk på innsiden, og stort sett de samme mulighetene. Den mangler en digital inngang, men CD 50n har til gjengjeld HDMI-inngang med lydretur (ARC). Dermed passer den fint i stuen, med TV-lyden koblet via spilleren.

Konklusjon

Hvis man ikke trenger en SACD-spiller, er CD 50n et bedre kjøp enn SACD 30n. Marantz har sånn sett skapt seg et problem, for CD 50n koster mye mindre, er nesten like godt utstyrt – og har HDMI-inngang for TV-lyden. Det er bare subtile forskjeller i lydkvalitet, og begge er perfekte kombinasjoner av CD- og nettverksspiller. Marantz CD 50n mangler kanskje den ene prosenten i dynamisk kontrast, men man må spørre seg om det er verdt å betale flere tusen kroner for så lite.

Finstemt strømmeforsterker

Jeg er ikke sikker på hvorfor, men de fleste strømmeforsterkere er ingen kraftsentre i et anlegg. De er utrolig fleksible, og smart app-integrasjon gjør dem enkle å bruke, men det gnistrer ikke helt i dynamikkavdelingen.

Forsterkeren kan delvis styres med en app. Sammenlignet med apper til andre strømmeforsterkere, er Rotels app begrenset til avspilling fra nettradio, Spotify, Tidal eller Qobuz. Den er Roon ready, og skal kunne styres fra en Roon-klient, men det er ingen innstillinger av noe som helst annet i appen.

Konklusjon

Hvis vi skal være kritisk, er det lov å spørre hvorfor Rotel RAS-5000 bare har én analog inngang. Men når alt kommer til alt, har den mange andre kvaliteter som betyr mer for flere. Som rikelig med krefter. Av typen som porsjoneres ut i sjenerøse mengder, men med full kontroll selv når man ønsker å spille høyt. Rotel-forsterkeren har ellers mange av de samme kvalitetene som den rimeligere S14, men åpner opp lydbildet enda mer, og leverer et enda åpnere lydbilde. Appen er virkelig underutviklet, for å si det diplomatisk, men betjeningen med fjernkontrollen er forbilledlig. Det er RAS-5000 du skal velge hvis du ønsker en strømmeforsterker som kombinerer lyd i premium-klassen med krefter i bøtter og spann.

Særdeles vellykket forsterker

Kanskje er det tuningen, kanskje er det bare japansk ingeniørkunst, eller kombinasjonen av begge. Uansett er Denons nyeste integrerte noe av det aller nydeligste vi har hatt på testbenken på lenge. Veldig lenge.

Det er vanskelig å finne en mer sjarmerende integrert i denne klassen og få av konkurrentene er så anvendelige som nye PMA-3000NE. En av de mest lyttevennlige forsterkerne fra Denon på lenge.

Konklusjon

Denon-forsterkeren er et sjeldent vellydende alternativ i prisklassen. Den beviser at tuning og engineering er best når de går hånd i hånd. Det er vanskelig å finne noe vesentlig å kritisere. Med innebygget DAC og flere digitale innganger har man rikelig med muligheter for å koble til digitale lydkilder. Som en streamer. Phonotrinnet er så bra som man kan forlange i denne prisklassen. Det er kanskje bare de aller mest tungdrevne høyttalerne som ikke vil trives på Denon-forsterkeren, som oppleves som langt mer potent enn de 2×80 wattene den er oppgitt til å levere i 8 Ohm. Rotel, Yamaha, Marantz, Naim, Rega, Hegel og alle de andre, bør virkelig frykte potensialet til den nye forsterkeren, som er en av de mest spennende utfordrerne i klassen, på veldig lenge.

Man kan lure på hvorfor man skal betale mer enn dette

Helt siden Ivor Tiefenbrun lanserte platespilleren i 1972, har Linn LP12 vært en slags de facto standard for hvor god lyd man kan få fra en vinylplate. Gudene skal vite at mange har prøvd å vippe LP12 ned fra tronen for den meste legendariske platespilleren, siden Jesus gikk på vannet, men så langt har ingen lyktes.

Ok, en Technics SL-1210 er nok enda bedre kjent blant folk som ikke er audiofile. Noen vil argumentere for Thorens TD-124, andre for Acoustic Research XA, mens noen vil slenge Dual inn i diskusjonen. De og alle andre får ha oss unnskyldt, i high-end sammenheng, er det Linn Sondek LP12 som troner øverst. Lik det eller ikke.

Konklusjon

Linn Majik LP12 har beholdt mye av signaturen til en LP12. Den spiller fremdeles musikk med varme, glød og rytmisk engasjement. Den nye Majik leverer også på oppløsning, fokus og evnen til å få fram klangnyanser. Tidligere har kritikken mot en LP12 gått på at den ‘pakker inn’ for mye av nyansene og detaljene i musikken. Det skjer ikke her, for på LP etter LP, presenteres musikken med en sjenerøsitet som eldre spillere ikke har i samme grad. Det kommer simpelthen mer musikk ut av dagens Majik LP12 en før, og pakken er så balansert og vellykket med Koil-pickupen, at man kan lure på hvorfor man skal kjøpe en dyrere LP12.

Hegels mest gjennomførte forsterker

Med H400 har Hegel gjort noe de tidligere har sagt de aldri skulle: De har laget en app! Den heter Hegel Control (i testperioden het den Hegel Setup). Den er selvsagt gratis å laste ned og fungerer på både iOS og Android. Appen trenger kun å kobles til samme nettverk som forsterkeren, før du styrer avspilling, volum og innstillinger fra mobilen. Et viktig steg mot et mer moderne brukergrensesnitt.

Appen erstatter dessuten det nettbaserte grensesnittet man tidligere benyttet for å gjøre endringer i oppsettet. Bare ikke forvent at appen skal strømme musikken din. Den har innebygd radio og podkaster med noe som heter Airable, men det er det. Men forsterkeren kan strømme omtrent hva du måtte ønske utenfor appen.

Konklusjon

Hegel H400 er en genistrek av en forsterker. Den gir mer for pengene enn H600, og den er en komplett forsterker som driver hva som helst av høyttalere. Med en lydkvalitet definitivt prisklassen verdig. Det betyr at man kan kose seg med fantastisk lyd, enten du spiller høyt eller lavt.

H400 er en solid oppgradering fra H390, med bedre lyd, flere funksjoner og mer moderne tilkoblingsmuligheter.

Skal du ha en kraftig forsterker i high-end-klassen, kan det neppe gjøres stort bedre enn dette.

Tar pusten fra den hardeste kjempe

New Classic NSS 333 viderefører den musikalske arven fra NDX 2, men Naim lover den tar lyd og funksjonalitet et kvantesprang videre. Den skiller seg fra lillebror NSC 222 med oppgradert DAC, filterteknologi og strømforsyning, som skal løfte lyden betydelig. Ved å skille ut forforsterkerdelen kan kretsene i streameren forenkles, som igjen gir mindre støy.

NAC 332 viderefører arven med hybrid digital/analog volumkontroll, men hele konstruksjonen bortsett fra volumkontrollen er helt analog. Volumkontrollen og komponentkvaliteten er på linje med Naims flaggskip Statement-serie, og denne NAC 332 skal være noe av det råeste Naim har klart å få på samlebåndet.

Mono-effektforsterkeren NAP 350 leverer mer rå styrke enn stereoforsterkeren NAP 250, med 175 RMS-watt pr. kanal i 8 Ohm. Dette høres kanskje relativt beskjedent ut, men med en peak-power på hele 1,7 kW bes herved alle kimsere å holde seg hjemme.

Konklusjon

Naim New Classic 300 tar fremragende lyd til nye høyder. Strømme-DAC, forforsterker og et par råbarske monoforsterkere smelter sømløst sammen til det hittil ultimate Naim-systemet. Her forenes analog varme, digital oppløsning og utømmelige mengder dynamikk og detaljer. Dette er rett og slett noe av det mest engasjerende og musikalsk overbevisende jeg har hørt. Og som gjør vondt å si farvel til.