Strømmetjenesten Qobuz har nettopp annonsert at de tilbyr musikk i de høyoppløste formatene DSD (Direct Stream Digital) og DXD (Digital eXtreme Definition) for nedlasting. Dermed går de inn i direkte konkurranse med etablerte nedlastingstjenester som for eksempel HDtracks.com.
DSD og DXD er filformater som noen audiofile sverger til, kjent for sin ekstreme oppløsning og overlegne lydkvalitet. Men er dette nok til å lokke massene?
Déjà vu
For rundt 10 år siden prøvde Tidal seg på noe lignende. Den gang tilbød de riktignok «bare» CD-kvalitet for nedlasting, men i en tid hvor 256 Kbit/s MP3 var standarden, var det ganske revolusjonerende. Tidal og Qobuz var nesten alene om å tilby strømming med CD-kvalitet, og Tidal var såvidt vi vet alene om å tilby nedlasting i full kvalitet.
Tidals nedlastingstjeneste ble etterhvert lagt ned på grunn av laber interesse. Hva får Qobuz til å tro at det er større appetitt for nedlastet musikk i dag?
Et nisjemarked i et nisjemarked
Qobuz er allerede en nisjetjeneste med sine rundt 200 000 abonnenter globalt (sist rapportert i 2019). Å tilby høyoppløst musikk for nedlasting er på mange måter et nisjemarked innenfor et allerede smalt segment.
Vi tviler vel på at denne nye tjenesten vil gjøre at hi-fi-interesserte verden over vil gå mann av huse for å tegne Qobuz-abonnement.
Reell verdi for noen
Likevel kan tilbudet ha reell verdi for visse brukere. Musikk kan plutselig forsvinne fra strømmetjenester uten forvarsel, eller erstattes av nye remastrede versjoner. Med nedlastet musikk har man full kontroll over sin samling.
Man skal aldri undervurdere verdien av et robust musikkarkiv.
Mer info: qobuz.com
