TEST: Motorola Edge 50 Neo

Årets modeller i Motorolas Edge-serie er mer omfattende og forvirrende enn noensinne. I april ble flaggskipet Edge 50 Ultra lansert for en saftig prislapp enn den mer normalt prissatte Edge 50 Pro og mellomklassemodellen Edge 50 Fusion. Det er forståelig. Men for en måned siden fylte de plutselig opp gapet mellom de to billigere modellene med Edge 50 Neo, som ligger omtrent midt imellom, samt merkelig nok den vanlige standardmodellen Edge 50, som altså kommer sist og som bare er anelsen billigere enn Pro. Rekkefølgen er altså Ultra, Pro, Standard, Neo og Fusion. Henger du med? Ikke vi heller.

Denne gangen tar vi en titt på Motorola Edge 50 Neo, som altså ligger et sted mellom en mellomklasse- og flaggskipmobil. Det virker til å ha vært et bra konsept da forgjengeren Edge 40 Neo var en storselger. Årets modell har fått to viktige forbedringer som gjør den enda mer verdt prisen.

Utseende og konstruksjon

Den nye modellen beholder stort sett formspråket fra siste modell, men den har fått en større kameramodul, og vi skal komme tilbake til hvorfor. Den er imidlertid mindre kantete med en myk overgang til både kanten og baksiden. Overraskende nok har den ikke heller den avrundede skjermkanten som har gitt serien sitt navn.

Som tidligere legger Motorola stor vekt på samarbeidet med fargemesterne på Pantone. Det synes mest på at man tydelig snakker om hva fargen på mobilen heter på Pantone-språket. Altså er årets fargevalg Nautical blue (blå), Latte (beige), Grisalle (grå) og Poinciana (rød). Vi fikk den røde varianten som virkelig synes, men vi liker også den kaffefargede som er mer nøytral, uten å være kjedelig. Det vi undrer oss litt over, er hvorfor skallet som følger med ikke helt matcher Pantone-fargen på mobilen. Hvorfor legge ned så mye arbeid og så slurve det bort til slutt?

Baksiden er nå i et polymer-materiale som føles mer påkostet enn fjorårets plast. Om det er det som gjør at mobilen nå er sertifisert mot støt mot gulvet, fremgår ikke. Som tidligere er den IP68-sertifisert for å være støvtett og vanntett i 30 minutter på 1,5 meters dyp.

Skjerm

Da yttermålene har krympet noe fra fjorårets modell, er også skjermen en anelse mindre. På den andre siden har den høyere oppløsning og har fått betydelig bedre lysstyrke. Den er nå oppe på nivå med Pro-modellen, som gjør den lesbar i sollys, men naturligvis ikke på nivå med de aller beste mobilene på markedet. Den har heller ikke like høy maksimal oppdateringsfrekvens, men på den andre siden igjen er det nå en strømbesparende LTPO-skjerm som kan gå skikkelig ned i frekvens slik at man kan ha en alltid-på-skjerm. Det føles som et bra kompromiss.

Kamera

Vi kan se av spesifikasjonene at hovedkameraet og ultravidvinkelkameraet er de samme som i fjor. Det vi si et moderne 50 megapiksler vidvinkel som vi ser på mange andre modeller i klassen og en 13 megapiksler ultravidvinkel av standard utførelse. Det som skiller seg ut, er derimot at den nå faktisk har fått et mobilkamera med 3x optisk zoom. Det er veldig velkomment da det ofte er mangelen på et slikt som gjør at man tvinges til å kjøpe en dyrere modell i serien. Det må imidlertid sies at kameraene ikke er kalibrerte mot hverandre. Standardkameraet er mest fargeglad mens ultravidvinkelen er mer dus i fargene og telefoto er merkbart mørkere. Kvaliteten rett ut fra sensoren er akseptabel, men savner detaljer og føles ganske middelmådig.

Det er i stedet, som vi ofte ser nå for tiden, bildebehandlingen som utgjør hele forskjellen. Og Moto AI-motoren gjør en riktig bra jobb med å korrigere forvrengninger og blåse liv i ellers flate bilder. Men HDR er vel aggressivt og mister nyanser i lyse områder. Det vi hadde ønsket er litt mer detaljerte innstillinger for hvor mye vi vil at bildene skal behandles. Motorola gir oss riktignok et valg mellom autoforbedring og naturlig. Men selv i naturlig modus benytter den HDR unødvendig, og bildene er ikke nøytrale.

Bruk

Hyggelig nok blir vi bare pådyttet enkelte apper hvor vi ikke har noe imot å få Opera-nettleseren som alternativ. Som det pleier å være, får vi imidlertid et antall Moto-apper, men de føles faktisk motiverende. Det handler om større sikkerhet, sammenkobling med eksterne apparater og en nå etter hvert så populær detox-modus. Men fremfor alt får vi Moto-appen som gir oss en mengde praktiske snarveier, gester og smarte automatiseringer.

Naturligvis får vi også Googles AI-assistent Gemini som i mange tilfeller erstatter Google Assistant. Det gjør mobilen enda mer anvendelig, men det er jo ikke noe unikt for Edge 50-serien.

Noe vi virkelig setter pris på, er at Motorola nå tilbyr fem års oppdateringer av Android og fem års sikkerhetsoppdateringer. Det er et skikkelig steg opp fra fjorårets Neo, og faktisk bedre enn Pro-modellen. Hei Motorola, kanskje på tide å innføre det selv for de dyrere modellene?

Ytelse

Under panseret finner vi systemkretsen Mediatek Dimensity 7300, det samme som sitter i CMF Phone 1, en budsjettmobil for mindre enn halvparten av prisen til Edge 50 Neo. Det føles til sammenligning litt merkelig, men er likevel et steg opp fra 40 Neo, spesielt når det gjelder flertrådete apper. Det nærmer seg faktisk Pro-modellen, som imidlertid må sies å være overraskende langsom i år.

Når det gjelder flere forskjellige tester enn Geekbench, sier Antutu oss at 50 Neo ligger midt mellom 40 Neo og 50 Pro. Noe som føles rimelig. Spillgrafikken har ikke fått tilsvarende boost, men havner på nivå med tidligere nevnte budsjettmobil CMF Phone 1 eller fjorårets middelklasse mobil Samsung Galaxy A54. Det er imidlertid tilstrekkelig for å kjøre middels krevende spill uten ytelsesproblemer.

Overraskende nok har Edge 50 Neo fått et mindre batteri enn 40 Neo, noe som også gir en kortere batteritid på 7:53 timer. Det er imidlertid på linje med 50 Pro som har et noe større batteri. Som tidligere kan den hurtiglades med 68 watt, men det forutsetter at man har deres TurboPower lader som ikke følger med. Hvor raskt den lader, sier Motorola ikke noe om i år. Den kan nå imidlertid lades trådløst med 15 watt.

Konklusjon

Motorola 50 Edge Neo er en mellomklassemobil som kjemper for sin eksistens i Motorolas veldig store modelltilbud. Men den gjør faktisk en bra jobb med det. Den er definitivt verdt den ekstra slanten sammenlignet med Fusion-modellen, for å få et telefotokamera. Og ytelseshoppet til Pro-modellen er ikke tilstrekkelig for å motivere den høye prisen. Og om man legger til at man med denne får fem års oppdateringer er den definitivt det beste kjøpet om man tenker på å beholde mobilen over en lengere tid. Kan dette være mobilenes Volvo 740?