Produkter i denne test

Mesh-systemer har blitt den beste løsningen for å sikre stabil internettdekning i hele hjemmet. Selv om de er dyrere enn tradisjonelle routere, gir de deg mulighet for å strømme og jobbe med full hastighet, selv i boligens fjerneste hjørner. Skal du investere i et mesh-system i dag, bør du vurdere et som støtter Wi-Fi 7 – uansett om ditt nåværende utstyr kan benytte standarden eller ikke. Wi-Fi 7 mesh-systemer er bakover kompatible og fungerer fint med eldre utstyr og internettforbindelser på opptil 10 Gbit/s. De er imidlertid også en kostbar løsning.

Routeren er kanskje ikke den mest sexy elektronikken i hjemmet, men uten tvil en av de viktigste. Den fungerer som bindeledd til omverdenen og utgjør hjertet i det digitale hjemmet ditt. Alt smart og internetforbundet utstyr er tilkoblet den, så det er avgjørende at den fungerer optimalt. Hvis routeren står og hakker, eller er plassert bakerst i et skap, vil det raskt kunne merkes når du strømmer musikk, film og TV, surfer på sosiale medier eller jobber.

Men en router er ikke bare en router. Mange teletilbydere selger i dag abonnementer hvor det følger med en prekonfigurert router. Det er praktisk og brukervennlig, men ofte rekker en enkelt router ikke til å dekke hele husets eller leilighetens rom. Det har jeg selv erfart da min leilighet består av betongelementer fra en byfornyelse på slutten av 1990-tallet, noe som har skapt nesten døde soner. Det har resultert i at jeg i årevis har kjempet med å få internett til å nå fra den ene enden av leiligheten til den andre. 

Mesh er løsningen

Heldigvis er det en løsning! Mesh-systemer består i prinsippet av flere routere som trådløst kommuniserer med hverandre og sammen utvider dekningen etterhvert som du plasserer flere enheter rundt om i hjemmet. Disse enhetene kalles «noder», og du kan i prinsippet tilføye så mange som du har behov for (og råd til). De fleste mesh-settene inneholder to til tre enheter, noe som er nok i de fleste hjem. Har du et stort hus kan du imidlertid lett tilføye flere noder. Supersmart!

En dyr løsning

Men smarte løsninger har ofte en høy pris, og mesh-systemer kan raskt komme opp i flere tusen kroner. Derfor gir det mening å tenke fremover og velge en modell som støtter de nyeste trådløse standardene. I 2024 er det Wi-Fi 7 som kan levere teoretiske nedlastningshastigheter på opptil imponerende 46 Gbit/s. Det er imidlertid verdt å merke at du sjelden vil oppleve disse hastighetene i praksis hjemme, da flere faktorer påvirker resultatet.

For det første krever det en lynrask internettforbindelse. 10 Gbit/s-forbindelser er fortsatt sjeldne og noe bare få har adgang til. Personlig har jeg en fiberforbindelse med 1000/1000 Mbit/s, noe som for de fleste er mer enn tilstrekkelig. Dine enhetene må også støtte de høye hastighetene. Nye mobiler fra produsenter som Samsung og Motorola har nylig begynt å støtte Wi-Fi 7, så hvis du har en nyere modell, er du godt på vei. Sist, men ikke minst, må kablene dine også være av en kvalitet som støtter de høyere hastighetene. For, sagt på godt norsk, er din internettopplevelse bare så sterk som det svakeste leddet.

Selv under optimale forhold vil du sjelden oppnå de hastighetene produsentene lover, så ta dem med en klype salt, og vær fornøyd hvis du oppnår mellom 500 og 1000 Mbit/s. Det vil være mer enn tilstrekkelig for de fleste, og med en nyere router øker du sjansen for å komme dit opp. Wi-Fi 7 er dessuten kompatibel bakover, så du kan oppgradere utstyret ditt gradvis etter hvert som du får råd og din internettforbindelse blir raskere.

Mitt setup

Som allerede nevnt har jeg en fiberforbindelse på 1000/1000 Mbit/s. Mitt nåværende Mesh-system er et Google Wi-Fi AC1200 (Wi-Fi 5). Fordi leiligheten min har døde/vanskelige områder når det gjelder trådløst internettsignal, har jeg målt internetthastigheten tre steder i leiligheten: i soverommet (hvor routeren står), i stuen og på kjøkkenet.

I tillegg har jeg testet med fire forskjellige enheter hvor to støtter Wi-Fi 7 og to ikke gjør det:

Apple Macbook Air 3” M3 (Wi-Fi 6E)

Apple iPhone 14 Pro (Wi-Fi 6)

Motorola Razr 50 Ultra (Wi-Fi 7)

Samsung Galaxy Book 4 Edge (Wi-Fi 7)

Jeg har foretatt flere målinger på hvert sted for å få et gjennomsnittlig resultat fra hver enhet. Mitt utgangspunkt blir målingene med Google Wi-Fi som ser slik ut:

Med Motorola Razr 50 Ultra

 

Med Apple MacBook Air

 

Med iPhone 14 Pro

 

Med Samsung Galaxy Book4 Edge

Duellen

Fordi det ennå ikke er så mange mesh-systemer ute som støtter Wi-Fi 7, er denne testen gjort mellom TP-Link og Netgear.

Netgear har stilt med sitt tyngste og dyreste skyts i form av Netgear Orbi 970, mens TP-Link har stilt med et sett med to TP-Link Deco BE85 (BE19000).

Som resultatet av de individuelle testene avslører, er begge settene ytterst kompetente og kan forsyne de fleste hjem med lynraskt internett. Hjemmenettverket mitt makset adskillige ganger ut, noe jeg aldri tidligere har opplevd med et mesh-system. Av samme årsak har det vært vanskelig å velge en egentlig vinner blant de to, da begge leverer en suveren ytelse og er enkle å konfigurere og bruke i det daglige.

Prismessig er det imidlertid kjempeforskjell, samtidig som det ene settet inneholder to enheter, mens det andre inneholder tre – og dermed kan dekke et større areal. Men er det egentlig noe man har bruk for når hver enhet er så dønn effektiv som tilfellet er her?

Mitt korte svar er umiddelbart nei. Og derfor blir det springende og til slutt avgjørende punktet også prisen. Settet fra TP-Link koster knapt halvparten hvis vi sammenligner med en pakke med to enheter fra Netgear, mens vår testutgave med tre enheter koster tettere på det tredobbelte. Det er totalt overkill i de fleste nordiske hjem, hvorfor jeg gir TP-Link Deco BE85 (BE19000) min uforbeholdne anbefaling, og utnevner TP-Link som vinner av denne ellers veldig tette duellen.