TEST: Ortofon Concorde Music Black

Mange kjenner denne som en DJ-pickup, og det er slett ikke feil. Ortofon Concorde har tjenestegjort på Technics DJ-spillere i SL-1210-serien i flere tiår, og vært med på å trekke millioner av folk til dansegulvet. Opp med hånden alle som er skråsikker på at de aldri har svingt hoftene til en Ortofon Concorde DJ-pickup.

Ortofon laget en kort periode hi-fi versjoner i Concorde støpning, som ikke var ment for scratching. Litt mindre grovbygget rent teknisk, og forfinet for en bedre lydopplevelse. 

Nå har de gjort det igjen, og talende nok kalles det nye serien Concorde Music. Teknisk sett er de basert på Ortofons aldeles utmerkede 2M-serie. Som er moving magnet pickuper, og i likhet med 2M-serien, kalles modellene i Concorde Music-serien, Red, Blue, Bronze og Black. 

Det finnes også en Music Black LVB 250, som er en Ludvig van Beethoven homage på en måte. Den er helt lik en Music Black, men med en nålearm i boron, med den samme nakne Shibata-slipingen som Black har. Music Black kan oppgraderes til Music Black LVB 250, kun ved å bytte ut stiften, skulle man ønske det.

Concorde Music-serien passer utelukkende på tonearmer med SME-fatning. Det vil si at de ikke kan brukes på for eksempel en Rega platespiller, men for alle de med en Rega spiller, finnes det en Ortofon pickup i 2M serien som kalles 2MR for reduced. Hvor høyden på pickupen er redusert for å passe bedre til Rega-spillernes armer, som ikke har høydejustering.

Men tilbake til Concorde Music. En ikke ubetydelig fordel med Concorde-pickupenes fysikk, er at pickuphuset og pickupen er en integrert del. Her passer det å skyte inn at Concorde betyr enhet på fransk, men de fleste tenker nok på Concorde-pickupene som en kopi av den vippbare nesen på passasjerflyet Concorde.

Plug and play

Pickupen er såre enkel å montere. Man trer den på innfatningen, strammer til festet og balanserer armen til et stifttrykk på 1,8 g. Hvis armen har høydejustering, skal man justere høyden til nålearmen har 20 ° helling. 

Normalt betyr det at armen vil ligge parallelt med vinylplaten, når stiften er senket ned i rillen. 

En utgangspenning på sjenerøse 6 mV, betyr at pickupen går rett inn i et hvert phonotrinn med moving magnet-inngang. Den høye utgangspenningen betyr også mindre støy, siden det ikke behøves så mye forsterkning i phonotrinnet. Som nevnt bruker nålearmen – her i aluminium – en naken Shibata-sliping. Den er langt skarpere og mer sporingssterk (80 µm) enn konvensjonelle elliptiske slipninger, og nålearmen henger i en gummiblanding som er laget for beholde elastisiteten i mange år. 

Fire spoler i oksygenfritt kobber er belagt med sølv, og signalet ender i fire gullbelagte pinner som tres på fatningen til armen. Den totale vekten på pickupen er 18 g, som betyr at den veier omtrent det samme som en 2M Black på et Ortofon SH-4 pickuphus. 

Pickupen passer utmerket på tonearmer med medium masse, som gjelder de aller fleste armer. For de som har et phonotrinn med muligheten for å stille inn belastningsmotstand og kapasitans, så er førstnevnte for magnet pickuper sedvanlige 47 kOhm, mens kapasitans skal stilles mellom 150 og 300 pF.

Så er man klar til å spille musikk.

Varm klang og dynamisk lyd

Det kommer neppe som noen overraskelse at Concord Music Black, minner sterkt om 2M Black. Det vil si, man presenteres for et stort, varmt, fyldig og fremfor alt dynamisk og åpent lydbilde. 

Man får kanskje ikke den helt ultimative oppløsningen som en Ortofon Cadenza Bronze eller Black kan by på – dog til fire fem ganger prisen, men det er vanskelig å kritisere en pickup i denne prisklassen for at den ikke lyder som en high-end pickup.

Sammenlignet med LVB 250 som det ikke er særlig lenge siden vi testet, er ikke lydbildet like knivskarpt fokusert, men man kjenner igjen signaturlyden til en 2M Black i Concord Music Black.

Med David Sanborn og Bob James fenomenalt nydelige album Double Vision, er det en åpenbaring å høre sin Since I Fell For You med legendariske på Al Jarreau på vokal. Den bløte tangentklangen til Bob James lyder fyldig og varm med spretten dynamikk. Vokalen til Al Jarreau er sjelden varm og klangfull, på opptaket som stammer så langt tilbake som 1986. Når David Sanborns altsaksofon skyter gjennom lydbildet etter noen takter, er det som å bli stukket i armene av en vennlig bie. Man skvetter til av den plutselige dynamikken i lydbildet.

Steve Gadds gudbenådede rytmefølelse gir slagverket en praktfull tyngde, og Marcus Millers basspill forteller oss allerede her (i 1986) at vi snakker om en av tidenes kanskje beste bassister.

Man presenteres for et stort lydbilde av opptaket med Jan Gunnar Hoff ensemble fra albumet Polarity. Som lydmessig er et enda bedre opptak, gjort i 2017 av Lindeberg lyd i Sofienberg kirke i Oslo. Her er det vanskelig å klage på måten klaverklangen kommer ut av høyttalerne på. Kunne vært litt skarpere fokusert? Ja visst. Kunne det vært litt større dybde i lydbildet? Kanskje det. Men ellers er det ikke noe vesentlig å sette fingeren på. 

Ortofon-pickupen gjør en fenomenal jobb med å bringe musikken ut i rommet, den gjør det med den største selvfølgelighet, fullstendig uten noe støy i bakgrunnen, og så er det litt fint å tenke på at hvis man ønsker et strammere fokus og skarpere transientrespons, kan man bytte ut Black-stiften med stiften til LVB 250.

Konklusjon

Concorde Music Black er noe som sjeldent som en MM-pickup, som spiller musikk med den samme uanstrengte lettheten som en MC-pickup kan. Den kombinerer et balansert lydbilde, med fyldig klang, svært potent bassdynamikk, og en åpenhet som kan minne mer om MC enn MM, og med pickuphuset integrert, er den enkel å få til å spille godt. I armer som har SME-fatning, selvsagt. Og det er vel det eneste minuset – for noen. Concorde Music Black tar bort angsten for å ikke få en optimal tilpasning av pickupen på platespilleren, og man er garantert at den spiller som tenkt.