Samsung har kommet sent, men godt til OLED-festen: Den sørkoreanske produsenten forsøkte seg først med sin egen OLED-teknikk tidlig på 2000-tallet, før de skrinla ideen og i stedet satset alle klutene på QLED-LCD.

For 3 år siden var det imidlertid duket for et comeback, når de første Samsung OLED-modellene med «QD» teknologi (kvanteprikker) tok markedet med storm. Bildekvaliteten var så lekker at vi endte med å kåre dem til årets TV-innovasjon og beste TV i sin klasse. Nå er 2024-modellen S90D i handelen, og det har skjedd en interessant endring under panseret …

Samsung S90D: Design

Designmessig er S90D svært lik forgjengeren S90C, med en elegant midtmontert sokkel som klikkes enkelt på plass uten skruer. Selve OLED-skjermen er syltynn, med en litt tykkere del der elektronikken og tilkoblingene sitter.

Du kan også velge å veggmontere TV-en, men det er verdt å nevne at den dyrere storebroren S95D er spesielt tilrettelagt for dette, med ekstern koblingsboks og integrert veggfeste.

Vi synes TV-en ser flott og moderne ut, og kvalitetsinntrykket er på høyde med konkurrentene i testen. Og selv om S90D mangler det supermatte skjermfilteret fra storebroren, er også denne lite plaget av refleksjoner.

Samsung S90D med OLED-panel … fra LG?!

Samsung har utvidet OLED-sortimentet med flere skjermstørrelser i år, og for å øke produksjonskapasiteten har de hentet panelene fra en ekstern produsent. Så hvem ringer du, når du er sørkoreansk TV-produsent og trenger et større parti med OLED-paneler?

Ingen ringere enn erkekonkurrenten LG Display. Avhengig av skjermstørrelse kan det derfor hende at din utvalgte Samsung-TV har et LG OLED-panel under glasset.

Samsung spesifiserer ikke nøyaktig hvilke modeller dette gjelder, men etter det Lyd & Bilde kjenner til, leveres 48″, 55″, 77″ og 83″ utgavene av S90D med W (White) OLED panel fra LG Display, mens 65″ S90D er utstyrt med QD-OLED-panelet fra Samsung Display. Alle kommer selvfølgelig med operativsystem, videoprosessor og øvrig elektronikk fra Samsung.

Brukervennlighet og finesser

Brukermessig er det ingen tvil om opphavet: Det velkjente Samsung Tizen menysystemet skinner imot oss når vi skrur på TV-en. Startmenyen er oversiktlig, og lar oss komme raskt til ulike videokilder, apper og tjenester.

Samsung har sågar sin egen TV-tjeneste, som tilbyr gratis, reklamefinansierte TV-kanaler med alt fra nyheter og sport, til lett underholdning som Baywatch og Top Gear. Det kan virke litt overflødig, men kan faktisk være et fint alternativ når du mangler noe godt å se på.

S90D er forberedt for smarthjem-styring og støtter etablerte standarder som Matter, slik at TV-en kan fungere som navet i styringen av ulike tilkoblede enheter. Den kan skilte med fire HDMI 2.1 innganger, alle med full båndbredde for videosignaler opptil 4K/120Hz (144 Hz). Skjermen er godt tilrettelagt for gaming med en kvikk bildemodus og støtte for VRR.

Støtte for Dolby Vision HDR får du ikke med Samsung, derimot støttes Dolby Atmos på lydsiden – selv om du selvsagt trenger en skikkelig lydplanke for å utnytte det skikkelig.

Fjernkontrollen er liten og nett – og kan lades ved hjelp av solceller eller USB-C. Eneste minus er at den kan være litt mer retningsbestemt enn vi forventer fra en Bluetooth-basert enhet. I tillegg er den så tynn at den lett forsvinner mellom sofaputene!

Bildekvalitet

Til å begynne med var vi selvsagt nysgjerrige på hvilken type OLED-panel vårt testeksemplar var utstyrt med. 55-tommeren i denne testen (TQ55S90D) viste seg raskt å være av LG-typen: Dette kunne vi enkelt bekrefte ved å zoome inn og knipse et bilde av pikselmønsteret på skjermen. Vi sjekket en 65-tommers utgave av S90D også, og den brukte QD-OLED varianten. Men det er ingenting å frykte – bildekvaliteten er uansett glimrende.

Rent målemessig ligger Samsung TQ55S90D som forventet tett opp mot konkurrenten LG OLED55C4: Begge har omtrent 1000 nits lysstyrke (målt ved 10 % vindu, HDR). Begge disse skjermene klarer altså å levere litt sterkere lysstyrke enn Sony Bravia 8. Begge har også en meget nøytral fargebalanse i filmmodus, som gjør dem svært egnet for kresen filmtitting.

Den generelle bildekvaliteten på Samsung TQ55S90D er altså ganske lik LG på mange områder. Men vi merket oss noen forskjeller, etter hvert som vi prøvde ut ulike innstillinger og bildemoduser.

For eksempel viste Samsungs «AI-modus» seg å fungere svært godt: Denne modusen er god til å detektere hvilken type innhold du ser på og tilpasser bildeinnstillingene automatisk. Det er langt fra «studio-korrekt» men fungerer bra til generell TV-titting, og innhold av varierende sendekvalitet får en kjærkommen vitaminboost. Kanskje fremfor alt sport, med superglatte bevegelser.

LG har en lignende AI-modus for både bilde og lyd, men denne virket ikke alltid like tilpasningsdyktig. Derimot får OLED C4 god hjelp av Dolby Vision på HDR-innhold som er kodet i det formatet. Samsung støtter som kjent ikke Dolby enda, men vi trodde ikke de skulle støtte LG OLED heller, så ingenting er umulig!

Merk, dersom du vurderer en 65-tommers variant av Samsung S90D vil historien være litt annerledes – da får du nemlig en såkalt QD-OLED skjerm som etter vår erfaring er enda på bedre på noen områder. QD-varianten har enda bredere fargespekter, som den dessuten klarer å bevare bedre når man ser på skjermen fra skrå vinkel. Det vil være aktuelt hvis du planlegger å se på TV fra flere forskjellige posisjoner i rommet, for eksempel både spisestuen og sofakroken.

Dolby Vision vs. HDR10

Konkurrenten LG har derimot en fordel når det kommer til HDR-innhold på utvalgte strømmetjenester. Siden OLED C4 støtter Dolby Vision, får den tilgang til en bedre videostrøm med såkalte dynamiske metadata, som hjelper skjermen med å gjengi kontrastinformasjon fra scene til scene. Samsung støtter ikke Dolby Vision, og må derfor nøye seg med «vanlig» HDR10 og statiske metadata.

Med LG og Samsung side om side, hadde vi mulighet til å sjekke ut dette i praksis. På Netflix-versjonen av «Top Gun: Maverick» var det ingen tvil om at opplevelsen gikk i favør av LG, Sony og Dolby. Dette var spesielt tydelig under de mange jagerfly-sekvensene i Maverick-filmen, hvor Dolby-versjonen hadde merkbart mer informasjon i scener med sollys og skyer på himmelen. Ganske interessant, og etter vår mening bør Samsung snart «krype til korset» og støtte Dolby de også – eller overtale flere strømmetjenester til å bruke den åpne HDR10+ varianten.

Lydkvalitet

Lydmessig er Samsung-skjermen utstyrt med undermonterte stereohøyttalere, som også kan simulere en viss surroundeffekt. Vi er derimot aller mest opptatt av den generelle lydkvaliteten, og denne viser seg å være meget god. S90D kan spille høyt og klart – faktisk vesentlig høyere enn Sony og LG – med glimrende stemmegjengivelse. Her er også nok bass til å gi litt futt i musikk, rytmer og lydeffekter.

Det kan naturligvis ikke sammenlignes med en separat lydplanke, men er en god start før du får tak i en slik. Dersom man velger en kompatibel Samsung lydplanke, går det an å oppnå en synergieffekt gjennom funksjonen Q Symphony, som bruker TV-høyttalerne og lydplanken i samspill med hverandre.

Konklusjon

Samsung gjør en interessant vri med S90D, som bygger videre på suksessen fra tidligere års QD-OLED-modeller. Designet er elegant og moderne, med en syltynn skjerm og gode tilkoblingsmuligheter. Selv om S90D nå bruker OLED-paneler fra både Samsung og LG, leverer den imponerende bildekvalitet uansett paneltype, med glimrende kontrast, lysstyrke og fargebalanse. Mangelen på Dolby Vision HDR er en potensiell ulempe sammenlignet med konkurrentene, men lydkvaliteten er sterk, og enda bedre med en Samsung-lydplanke. Totalt sett er S90D en solid TV som vi trygt kan anbefale.

Også i denne testen: