Bryston BDA-2 har en separat 32-bit DAC-brikke fra AKM til hver kanal, for å få støygulvet forsvinnende lavt. Strømforsyningene til analoge og digitale kretsene er separert for å unngå forstyrrelser. Asynkron USB-konvertering skjer med 24-bit / 192 kHz oppløsning. Som med omtrent alle andre DAC-er krever dette ingen driver for Mac, mens Windows ikke uten videre støtter dette, og en medfølgende driver må installeres.

Man kan aktivere 24-bit/192 kHz oppsampling med en knapp på fronten. BDA-2 kan opereres med fjernkontroll, men denne følger ikke med. BR-2 kan kjøpes ved siden av for den nette pris av 5.000 kroner. Har du derimot en Logitech Harmony-fjernkontroll, kan denne programmeres til BDA-2.

Brukervennlighet
BDA-2 er meget enkel i bruk. Trykk på knappen for inngangen du ønsker, og både inngang og oppløsning indikeres av en diode på fronten. Å mangle fjernkontroll er ikke så irriterende som det ville vært dersom DAC-en hadde hatt variabel lydnivåutgang. Den er nemlig låst, hvilket betyr at DAC-en trenger en forforsterker eller integrert forsterker.

Lydkvaliteten
Uten oppsampling oppleves lyden et hakk mer taktfull og stram, mens oppsampling gjør den mer silkemyk og ”analog”. Etter hvert opplever jeg å få musikken mer innunder huden med oppsampling aktivert.

Tori Amos’ ”Flavor” fra det orkestrerte albumet ”Gold Dust” låter særdeles bra i 24-bit/96kHz oppløsning. Anslagene på flygelets midtre og lysere tangenter spretter lekende bortover, mens strykerne fyller ut lydbildet, som er gigantisk stort. Klangen fra Toris stemme er så nærværende og nyansert, at det føles som hun er der fysisk. Når så refrenget kommer, understrekes det at dette ikke er noe vanlig flygel. For sammen med paukene hører man hvordan de dypeste basstangentene spiller forsiktig med, langt nede i dypet. Dette er nemlig et Bösendorfer-flygel, som har en ekstra oktav i bassområdet. Og siden Tori har brukt et slikt i over 20 år, vet hun hvordan hun skal benytte seg av de ekstra basstangentene. Bryston-DAC-en får frem både nerven og detaljene i denne låta.

Daft Punks ”Lose Yourself to Dance” i 24-bit/88,2kHz oppløsning låter superdistinkt. Flikk-flakk-gitaren biter skikkelig fra seg, uten å bli plagsom, og de tøffe bassrytmene trøkker på som bare det. Når så Pharrell Williams setter i gang med sin falsettstemme, er jeg solgt. Lydbildet er uforskammet ryddig, man kan plukke ut hver soniske byggestein uproblematisk, som er gnistrende bra separert.

Bryston BDA-2 har ikke helt den samme silkeglatte diskantgjengivelsen som Auralic, og gjør at man ikke får den samme varmen når man spiller høyt. Men du verden, for en energi og detaljeringsevne!

Konklusjon
Bryston BDA-2 har hele pakka; et superoppløst og ryddig lydbilde, som strekker seg fra bunn til topp med et overlegent detaljnivå. Overtoner kan nok bli litt friske med feil høyttalere, vi anbefaler noen som er litt varme i klangen.

BDA-2 har egentlig bare én ulempe, nemlig at den mangler volumkontroll. Dermed kan den ikke brukes direkte med en effektforsterker eller et par aktive høyttalere, men trenger en forforsterker. Skal du dessuten ha med fjernkontroll, blir totalprisen 30.000 kroner.

Også i denne testen: