Line Magnetic har spesialisert seg på rørforsterkere, og har et ganske fett utvalg på menyen. Deriblant noen reproduksjoner av klassiske Western Electric forsterkere. Når de da også har en digitalomvandler i sortimentet, er det bare rett og rimelig at denne også har rør i analogtrinnet.

Det gjøres et poeng ut av at rørkretsen er skikkelig separert, og ikke bare en enkel buffer for å lage ”rørlyd”. Utgangstrinnet består av ett likeretterrør (6Z4) og to 12AU7-rør.

Alle de digitale inngangene, inkludert USB, støtter opptil 32-bit/192 kHz overføring. For Windows må medfølgende driver installeres. DSD støttes ikke, selv om ESS Sabre DAC-chipen faktisk gjør det. Litt merkelig at ikke LM har inkludert støtte for dette.

Brukervennlighet
LM-502CA er enkel å bruke. Velg inngang med en av knappene til høyre, og med knappen til venstre for disse kan du velge om du vil benytte rørutgangen eller la signalet i stedet gå gjennom vanlige transistorer. Omvandleren håndhilser på alle signaler den får servert uten å nøle, og tegnruten viser hvilken samplingfrekvens som spilles av. Jeg savner fjernkontroll for å skifte mellom transistor og rør, og dessuten mulighet for variabelt lydnivå.

Lydkvalitet
Med transistorutgangen har DAC-en rask transientrespons, rytmene leveres kjapt, og musikken kommer klart og tydelig frem. Men lydbildet er i overkant sterilt, og oppleves tidvis som noe anstrengt.

Selv om det ikke er noen selvfølge at rørutgangen låter bedre, så gjør den det i dette tilfellet. Lydbildet er en anelse mykere og varmere, akkurat nok til å skape den nødvendige roen. Hi-hat-en på Daft Punks elektroniske funklåt ”The Game of Love” avspilt i studiokvalitet (24-bit/88,2 kHz) låter vesentlig roligere og mindre stikkende, samtidig som basstromma er fetere. Det som kan stikke litt ved høyt lydnivå med transistor får en langt mer behagelig musikkgjengivelse med rør. Som om sjelen fra musikken kommer bedre frem.

Høyoppløst jazz fra Hoff Ensembles ”Silent Winter Night” i 24-bit/192 kHz er meget behagelig å lytte til. Arild Andersens kontrabass drar ikke på like mye i bunnen som jeg ønsker, lydbildet er litt lett på tå. Det hele er meget behagelig å lytte til, stemmen til Unni Wilhelmsen er luftig, og trompeten har fylden i sitt viktige mellomtoneregister. Det mangler bare litt trøkk og pågangsmot sammenlignet med de aller beste, og størrelsen på lydbildet er heller ikke helt i toppklasse.

En fordel Line Magnetic har er at den runder av spisse innspillinger. ”Automatic For the People” av R.E.M. er litt røff i kantene, cymbalene kan fort bli stikkende. Ikke med LM-502CA, som sminker lyden akkurat nok til at det blir behagelig.

Konklusjon
Line Magnetic LM-502CA er en digitalomvandler med både transistor- og rørutgang, så man kan velge. Transistorutgangen har en litt mer attakkert spillestil, men mangler oppløsningen og fylden fra rørutgangen. Vi foretrekker derfor rør.

Lyden er meget behagelig, med en fin fylde i mellomtoneregisteret og en deilig gjengivelse av cymbaler i overtoneområdet. Bassrytmer kunne vært litt mer kontante og aggressive, og vi kunne gjerne ønsket oss et enda større og dypere lydlandskap.

Også i denne testen: