: Inside Llewyn Davis

Vi befinner oss i bohem- og kunstnerbydelen Greenwich Village i New York på begynnelsen av 1960-tallet hvor visesangeren Llewyn Davis (Oscar Isaac) står ved et veiskille. Med kassegitaren på slep kjemper han en desperat kamp for å overleve som musiker og menneske. Han lever på nåde hos venner og bekjente og blir nødt til å takke ja til de småjobbene han kan finne. Hans uflaks og søken etter en karriere tar ham med på en reise fra vinterkulda i New York til et enda kaldere Chicago – og tilbake igjen.

Coen-brødrene er ensbetydende med kvalitetsfilm, selv om enkelte produksjoner har skuffet litt. Inside Llewyn Davis faller ikke innefor den kategorien men sniker seg sakte men sikkert på øvre del av listen blant deres aller beste prestasjoner. Filmen er utrolig sofistikert og vakker på mange måter og det er imponerende hvordan Coen-brødrene klarer å balansere det melankolske og det morsomme ved bruk av enkle virkemidler.

Gjenskapelsen av 1960-tallets New York er utrolig bra og som vanlig er ingenting overlatt til tilfeldighetene når det kommer til produksjonsdesign. Deres faste fotograf, Roger Deakins, var opptatt med å filme Skyfall så han ble erstattet av Bruno Delbonnel (Den fabelaktige Amelie fra Montmartre). Forandring fryder tydeligvis – arbeidet er eksepsjonelt bra og ble belønnet med en Oscarnominasjon. Filmen fikk også en nominasjon for lydarbeidet og vant også «Grand Prix» i Cannes. For øvrig er det et fantastisk manus, meget gode skuespillerprestasjoner og all musikk er fremført, på strålende vis, av rollebesetningen live under innspilling. Det beste er likevel den udefinerbare stemningen og roen som Inside Llewyn Davis utstråler: En sjeldent behagelig og beroligende film! Seks stjerner.

BD-en får en varm anbefaling! Ekstramaterialet er bare helt greit, og består i hovedsak av en 41 minutter lang bakomfilm, mens både lyd og bilde er såpass flott at det belønnes med toppkarakter.