Med 4K Ultra HD får man fire ganger pikseloppløsningen til såkalt Full HD. Vi snakker 3840 x 2160 piksler, ganske nøyaktig åtte megapiksler totalt. Sånt blir det skarpe videobilder av!
Dyrt?
19.000 kroner kan virke i overkant dyrt for et videokamera i dag. Men man får det man betaler for, og du får rett og slett ikke fanget den fantastiske solnedgangen med hele sitt fargespekter med et dårlig kamera. Hobbyvideofotografer som lager egne naturvideoer vet alt for godt hva jeg snakker om, når det kommer til å forevige den minste detalj i løv og gress, og er du heldig nok til å få øye på det ville dyret i skogen du har ventet flere timer på, vil du vite at utstyret er bra nok til å få med seg fargespillet og detaljene i pelsen, og at hele kroppsspråket kommer med.
Det gjelder også når man skal filme seg selv og sine nærmeste. Den lille dattera som gjennomfører sin første skolemusikal, sønnen som går sitt aller første skirenn, 70-årsdagen til bestefar. Med et virkelig godt videokamera kan man se de store øyeblikkene i revy, i en kvalitet som gjør at man føler man reiser tilbake i tid og gjenopplever situasjonen på ekte.
Smartmobilen er superpraktisk når man skal filme de små øyeblikkene for å dele på sosiale medier, men når det kommer til å lage egne hjemmevideoer som skal vare livet ut, påstår jeg at det kreves bedre saker. Ikke pokker om jeg har ikke tenkt å forevige mitt eget bryllup med en iPhone! Vær derfor ikke for rask til å forkaste ideen om at det fortsatt kan betale seg i form av minneverdige opplevelser å investere en del penger i et videokamera.
4K Ultra HD
2014 er godt på vei til å bli året når 4K Ultra HD-oppløsning slår igjennom, med superskarpe bilder til en mer folkelig pris. Derfor er det helt riktig av Sony å nå lansere et 4K videokamera som koster halvparten av hva sin forrige rimeligste modell kostet, nemlig FDR-AX1. Den nye minstemannen er 74 prosent mindre og 66 prosent lettere enn sin eldre bror, og optikken kan ikke skiftes ut. Man skal likevel være forsiktig med å kalle dette et kompromiss. Det oser byggekvalitet lang vei, og kameraet er både dobbelt så stort og tungt som redaksjonens eget Panasonic HDC-SD700. Og dobbelt så dyrt, for selv om Panasonic-kameraet definitivt gjør jobben sin i 9 av 10 situasjoner, er det i en klasse under Sony-kameraet. Men det er kjekt å ha noe å sammenligne med.
Oser kvalitet
Det er ingenting som føles halvveis med dette kameraet. Det store, tungte objektivet fra Carl Zeiss i robust glass har en brennvidde tilsvarende 29-349 mm for 35 mm film. Det er fastmontert og kan ikke skiftes ut, men det er gjenger for å sette på ekstra linser som polariseringsfilter, makrolinse, vidvinkel og fiskeøye.
En god 12x optisk zoom har tillitvekkende zoomknapper som man nesten har lyst til å trykke på hele tiden bare for å kjenne dem. Fokusringen kan velges å enten stille fokus eller zoom, hvor jeg personlig liker å bruke den til fokus og heller bruke knappene til zoom.
På toppen sitter en sko hvor man kan feste blits, LED-lampe, mikrofon om du krever noe bedre enn den innebygde, eller XLR-kontakt. Lydinngang for ekstern mikrofon og utgang for hodetelefoner er på plass, og man kan gjøre en masse manuelle innstillinger, som lukkerhastighet, iris og gain. Disse kan man leke seg med for å for eksempel stille skarp forgrunn og uskarp bakgrunn, ved å kjøre verdiene på både iris og gain ned, eller omvendt utnytte maksimal dybdeskarphet ved å sette begge disse til høye verdier. Selvsagt er det også mulig å stille manuell hvitbalanse. Dersom du ønsker å stille fokus manuelt, kan du benytte deg av søkeskjermens markeringer i rødt av det som er i fokus. Smart. Og trenger du best mulig utnyttelse av batteriet, eller du er i sterkt lys hvor skjermen er ubrukelig, er en vanlig øyesøker også på plass.
Intelligent automasjon
Dersom situasjonen ikke tillater at du tar deg tid til manuelle innstillinger, kan du aktivere ”Intelligent Auto”, som da tar hensyn til alt: om du løper iverksettes maksimal bildestabilisering, forandrer lyset seg, tar kameraet hensyn til dette, og nattmodus settes på når det blir mørkt. Går du helt inntil motivet, iverksettes makrofunksjonen. Dersom du ikke ønsker at kameraet skal stille seg etter lyset til stadig, som for eksempel om du skal filme en konsert med masse blinkende lys, er et triks å iverksette ”Intelligent Auto” i en periodene når lysshowet ikke tar helt av, og deretter skru funksjonen av. Da beholdes innstillingene som er gjort, og kameraet vil ikke forandre innstillinger når spottene plutselig lyser for fullt.
Stillbilder og parallellagring av film
En kul funksjon med kameraet er at det kan lagre film i lavoppløst 720p samtidig som det filmer i 4K eller 1080p/50fps. Dermed har du et opptak du enkelt kan dele med venner og familie, uten å måtte gå den lange veien gjennom redigeringsprogrammet på datamaskinen først. Alternativt kan du ta stillbilder midt i filmingen, om du plutselig ser noe du ønsker å ta bilde av, uten å avbryte filmingen. Standard er da stillbilder i 14,2 megapiksler som er 1:1 adressering rett fra bildebrikken. Du kan også velge å ta bilder i 20 megapiksler, men da blir de oppskalert fra 14,2. Filmer du i 4K går ikke dette, men da er jo også hver eneste bilderamme i oppløsningen 8 megapiksler, og det er bare å hente ut det bildet du ønsker fra videostrømmen i en avspiller eller redigeringsprogram. Hvor ofte trenger man egentlig høyere bildeoppløsning enn dette?
Jeg nevner først som sist at Sony-kameraet tar glimrende stillbilder! Jeg tok bilder rundt i nabolaget med både dette og mitt trofaste kompaktkamera Olympus XZ-1. Et bra kompaktkamera, som også kan knipse i RAW-format, men som likevel måtte se seg slått av Sonys videokamera!
Andre funksjoner
Andre funksjoner verdt å nevne er saktefilming i 120 fps, seriebilder for golfslagmodus, nattsikte, kinofargetone, og diverse scenevalg som Soloppgang og solnedgang, Fyrverkeri, Landskap, Portrett, Spotlight, Strand og Snø. Det finnes også en bryter for såkalt ND-filter, som i tre steg kan redusere lysgjennomslippet, dersom du befinner deg i ekstreme lyssterke omgivelser og må hindre kameraet fra å brenne ut i hvitt.
Kameraet i bruk
Jeg merker meg straks at det er ekte kvalitet jeg holder i hånda. Kameraet ligger tungt og godt, men ikke for tungt, og det er stort nok til at alle funksjonelle knapper har fin størrelse og plass til tydelig skrift. Menyoppsettet er lett å finne frem i, og søkeren har god bildekvalitet, med nøytrale og gode farger, og god nok kontrast til at den funker i alle situasjoner bortsett fra der sola skinner rett ned i skjermen. Da er øyesøkeren god å ha.
Den helautomatiske funksjonen ”Intelligent Auto” gir nesten optimale bilder hver gang. Til å være så avansert, er det deilig at man egentlig bare kan peke og skyte, uten egentlig å tenke over noe annet enn å fange øyeblikket innenfor rammen. Autofokusen er imidlertid ikke alltid like pålitelig, noen ganger står den og jobber, og bildet går inn og ut av fokus – selv når kameraet står på stativ. Dette gjelder ikke de fleste situasjoner, men det kan forekomme når man filmer en person mot ensfarget bakgrunn, og i mørke scener.
Alle manuelle funksjoner er meget lett tilgjengelig enten via fysiske knapper eller via søkeren, som er berøringssensitiv.
En annen kul ting er at selfie-fans kan styre kameraet fra smartmobil eller nettbrett, med appen Sony Play Memories.
Fargesprakende og naturtro
Når jeg studerer bildene på Sonys 65-tommers 4K-TV 65X9005, lånt for anledningen, ser jeg virkelig fargesprakende og naturtro bilder. Blader på trær er gnistrende skarpe, hvert eneste strå i det grønne gresset synes, og grønntonene er usedvanlig dype og friske. Kameraet har et meget godt dynamikkområde, hvor det verken gror igjen i svart når man for eksempel filmer et baklyst tre, eller brenner ut i hvitt når skyer på himmelen skal filmes. Satt opp mot vårt eget Panasonic HDC-SD700 er Sony-kameraet bedre på alle måter.
Svakt lys
Etter å ha tatt med meg kameraet på bandøving i et mørkt øvingslokale (og dessverre ikke rakk å filme at vi ble harselert med av noen sivile politibetjenter fra Romerike politidistrikt), kan jeg konstatere at innendørs filming i med begrenset belysning ser meget bra ut, med svært lite bildestøy til å være et såpass kompakt kamera. Mye kan tilskrives det voksne objektivet kombinert med en stor bildebrikke på en hel tomme. Sony hevder at deres Exmor R CMOS-sensor har 4,9 ganger så stort lysmottaksområde som konkurrerende sensorer, og det kan jeg godt tro på. For makan til rene bilder!
Ute om kvelden er det også tydelig hvorfor man bør investere mer i et videokamera. Mens Panasonic-kameraet omtrent bare går i mørkt etter skumringen har lagt seg, drar Sony frem detaljene. I de mørkeste områdene er det da også med Sony en del støy, og man blir minnet om at vi likevel ikke har med et proft Hollywood-kamera å gjøre. Eneste måte å fjerne støyen på i etterredigering er enten ved å dra opp svartnivået og drukne støyen slik, eller ved å legge på et filter som smører ut detaljene i bildet – og ødelegger for hele poenget med 4K i utgangspunktet.
Rullende lukker
Derimot er kameraet ganske plaget med CMOS-sensorens rullende lukker. Rullende lukkere fanger ikke hele bilderammen på én gang, men beveger seg raskt over bilderammen enten horisontalt eller vertikalt. Ikke alle delene av bildet fanges til nøyaktig samme tid, selv om hele bilderammen vises samtidig under avspilling. Det åpner for artefakter under avspilling i form av at bildet rett og slett vingler, samtidig som at rette vinkler i korte øyeblikk blir skrå. Dette er synlig når kameraet eller motivet utsettes for ekstreme bevegelser, eller ved raske lysglimt – som et lynnedslag. Filmer du mye håndholdt med kraftig zoom, vil du oppleve det mer, som når undertegnede fra god avstand zoomet inn på et løvtre som vaiet i vinden. En sykkeltur gikk heller ikke spesielt bra, med mye vingling i bildet. Her er det klart forbedringspotensial, og det eneste henseendet hvor Panasonic HDC-SD700 faktisk er bedre.
Lydkvalitet
Man kan velge mellom flere ulike lydoppløsninger. Deriblant 5.1-lyd eller PCM stereo. Mikrofonen følger kameraets zoom, altså blir den mer retningsbestemt jo kraftigere man zoomer. Lydkvaliteten er helt grei, med klar talegjengivelse uten at det låter tynt av den grunn. Det mangler noe detaljer i overtonene, og bass er det ganske lite av – sistnevnte er en fordel i mange situasjoner. Men til opptak hvor du ønsker full kontroll på lydkvaliteten, anbefales du herved å investere i en ekstern mikrofon, gjerne trådløs.
Konklusjon
Sony FDR-XA100E understreker hvor fantastisk video kan bli i superoppløsning. Med et stort zoomobjektiv og ditto bildesensor fanger det mye lys, slik at det egner seg like godt inne som ute, dag som kveld.
Kameraet er både avansert og enkelt i bruk, og har du hastverk med å komme i gang, aktiverer du bare ”Intelligent Auto”, og kameraet fikser videobiffen med overraskende god kvalitet.
Av svakheter skal nevnes at rullende lukker tidvis kan sjenere med skjelvende bilder ved raske kamerabevegelser. I meget mørke omgivelser oppleves bildestøy og dessuten noe ustø autofokus. Videre er 4K-oppløsning begrenset til 25 bilder i sekundet, ikke optimalt i situasjoner med mye bevegelser. Som for eksempel en fotballkamp.
Alt tatt i betraktning er dette et supert kamera som godt på vei er verdt pengene som et rent HD-kamera. Med FDR-AX100 tar Sony sats – og bånner nesten bakken!
Se vår testvideo under (4K oppløsning tilgjengelig!)
