Den eneste grunnen til å velge lukkede hodetelefoner, er å stenge lyder ute og musikken inne. Da slipper lytteren forstyrrelser utenfra, og omgivelsene slipper å høre musikken lytteren hører på. Det er i hvertfall det mest brukte omkvedet om lukkede hodetelefoner.
Men det finnes ett til.
I lukkede hodetelefoner høres musikken, ja nettopp, lukket ut. Folk med kresne ører foretrekker derfor åpne hodetelefoner. Hvor musikken siver ut av klokkene nærmest uhindret, for den aller åpneste (sic) lyden, hvor både luft og detaljer er til stede.
I studiosammenheng er derimot lukkede hodetelefoner regelen mer enn unntaket. Hodetelefoner til studiobruk er egentlig monitorer man har på hodet, for å høre opptaket av andre musikere mens man spiller inn for eksempel et vokalspor. Da må hodetelefonene være lukket, slik at lyd ikke lekker ut til mikrofonen.
Det er ikke alle som bruker lukkede hodetelefoner i studio. Grammy-vinnende Morten Lindberg, som gjør spektakulære opptak for plateselskapet 2L, bruker åpne Sennheiser HD 800. Han synger ikke inn vokalspor, men sitter bak miksebordet og setter sammen opptakene.
Mens HD 800 er en dyr, åpen, hodetelefon i high-end-klassen, er nye HD 620S en lukket hodetelefon i premium-klassen. Altså til en langt lavere pris, og rettet mot de som faktisk trenger lukkede hodetelefoner. Enten til hjemmestudioet, eller til å nyte musikken i godstolen med. Uten å forstyrre andre.
Spesiallaget element
Selv om Sennheiser har plassert HD 620S i 600-serien, har de ikke noe synlig til felles med 600-serien. Som de glimrende HD 660S2, eller HD 600. Begge åpne hodetelefoner. Designet på de lukkede klokkene er hentet fra Sennheisers billigere 500-serie, hvor alle delene i hovedsak er i plast, men heldigvis er bøylen forsterket med et bredt stålbånd, som til en viss grad kan strekkes dersom man synes klokkene klemmer for mye på hodet.
På innsiden av de lukkede klokkene i HD 620S, sitter det et spesiallaget 42 mm dynamisk element, med en 38 mm stor membran, tunet spesielt for å gi de lukkede klokkene en åpen og uanstrengt klangkarakter. Hodetelefonene er relativt enkle å drive med en følsomhet på 110 dB, og en motstand på 150 dB.
Til sammenligning har de åpne HD 660S2 en følsomhet på 104 dB, og en motstand på 300 Ohm. Som gjør dem uegnet til bærbare spillere og aller best på en god hodetelefonforsterker.
HD 620S leveres med en avtakbar kabel på 1,8 meter, med 3,5 mm minijack, og en 6,3 mm adapter. De kan også brukes med en balansert 4,4 mm jack-plugg på en 1,8 meter lang balansert kabel. Den er ekstrautstyr, og kan egentlig bare brukes på hodetelefonforsterker som har en 4,4 mm jackkontakt.
Åpner opp musikken
Bortsett fra det åpenbare, at lukkede hodetelefoner ikke lekker lyd, kan de ha en rikere, fyldigere bassgjengivelse, enn åpne hodetelefoner. Ikke nødvendigvis bedre, men i mange tilfeller er bassen hørbart mer til stede. Det er den også her. I en sammenligning med de åpne HD 490 Pro, var bassgjengivelsen fra HD 620S kraftigere og mer potent.
HD 620S er ikke like definert og fokusert som et par HD 660S2, som også leverer musikken med mer innsikt og luftighet, men HD 620S gjorde alle fordommene om lukkede hodetelefoner til skamme.
Den ørevennlige On the Run fra Groove Frequencies album Night Grooves, er kanskje ikke det mest spennende innen smooth fusion, men låta inneholder et sprakende utvalg klanger og toner i hele frekvensområdet. Det er mye mikrodynamikk som lett kan maskeres av et par dårlige hodetelefoner. HD 620S får med seg alt, uten at noen av tonene stikker seg ut i lydbildet. Det er til og med en fornemmelse av luftighet her, ikke så ulik den man kan få i åpne hodetelefoner.
Bassen glimrer også på Taylor Swifts Down Bad. Mens vokalen henger lett og fokusert i mellomtonen, er det kraft bak slagene på trommene, og slagverket er i det hele tatt fremragende godt definert. Lydbildet er ikke fullt så åpent som på HD 650 eller HD 660S2, og det er litt mindre luft og bredde på Arild Andersens Short Story fra albumet Affirmation.
Men det er rikt på klanger i lydbildet, som slett ikke oppleves som innelukket eller trangt. På Bemsha Swing med Keith Jarrett trio, fra The Cure, oppleves klaverintroen som spretten og dynamisk. Det klinger både dypt og lenge fra klaveret, som er svært godt fokusert i det fyldige lydbildet.
Det betyr ikke at det smeller skikkelig i dynamikk og transienter. Et par dobbelt så dyre Hifiman Edition XS leverer større dynamisk kontrast, og kontrabassen er heller ikke like definert og dynamisk som på et par HD 660S2.
Slagverk-soloen på Short Story gjengis med større dynamisk kontrast i et par Sony MDR-V1, men de er ikke like nyanserte. Jeg savner litt trøkk, rett og slett. På Al Jarreaus Cold Duck, sitter rytmen som bare det, men også her kunne det vært mer snert i dynamikken.
Men bevares, HD 620S har bøtter og spann med spilleglede, og er et par svært anvendelige hodetelefoner til allround-bruk. Det er ingen andre lukkede hodetelefoner i denne prisklassen, som behersker så mange musikksjangre med samme uanstrengte letthet som disse.
Bærekomforten er på den stramme siden. Selv på mitt hode, som slett ikke er følsomt for hodetelefoner som strammer rundt ørene. Rådet er derfor å prøve før du kjøper.
Konklusjon
De lukkede Sennheiser HD 620S spiller ikke like åpent og luftig som et par HD 650, men de leverer et mer dynamisk og engasjerende lydbilde. Det er mer vekt i bassen, samtidig som mellomtonen er åpen fokusert. Det er i det hele tatt lite som minner om den gjengse lukkede hodetelefonen her. Lydbildet er stort og fyldig, snarer enn trangt og tamt. Litt større dynamisk kontrast hadde passet perfekt her, men perfeksjon hører til i en helt annen prisklasse. Om i noen prisklasse. Hvis det er lukkede hodetelefoner man trenger, er Sennheiser HD 620S det beste alternativet i sin klasse.
