Med en enorm planar magnetisk membran på hele 90 mm i diameter, leverer hodetelefonene en uvanlig god fylde i basen, for hodetelefoner av denne typen. FT5 er overbevisende bygget, overveiende i solid aluminium, med store åpne klokker som ligger komfortabelt på hodet. Den store membranen har til sammen 20 magneter, som driver en tynn film på bare 6 µm i tykkelse. Det skal i praksis gi fantastisk dynamikk lynraske transienter og et fokusert lydbilde.

Hodetelefonene er relativt lette å drive, og leveres med en lekker bæreveske i skinn, øreputer i skinn og øreputer i velur, med adaptere for alle typer kontakter. De kan ikke brettes sammen, men opphenget rundt øreklokkene er veldig fleksibelt, og det er enkelt å finne en justering som passer de fleste hodeformer.

Lyden av Fiio FT5

Det var jo en opptur, sa Geir da musikken strømmen gjennom hodetelefonene. -Det er jo god dynamikk her, med bra saft og juice i bassen. Det er lett å følge rytmen og vokaler er godt definert i lydbildet. Det fungerer flott på Lizzo, men FT5 er ikke like åpen i toppen som Hifiman, og det mangler litt på de finmaskede nyansene. Men man blir engasjert av å høre på Fiio, og når bassgitaren kommer inn bidrar den fyldige bassgjengivelsen til at det blir en bra opplevelse.

I balladen med Taylor Swift og Bon Iver, er det fint lite å utsette på i lydbildet. Det er balansert og vokaler og instrumenter klinger fritt, selv om Geir kanskje kunne ønske seg litt mer luft. Klaveklangen til Jan Gunnar Hoff, er fyldig og har et fint anstrøk av varme i klangen, som også som gjør vokaler behagelig å høre på. Vokalen til Bon Iver har også mye kjøtt på beinet, og  fuglekvitter utenfor vinduet er tydelig definert på «Exile«. Jeg kunne hatt enda mer åpenhet i oppover, og skulle gjerne hatt mer bredde på koret, noterte Geir.

Litegrann feitere kontrabassklang hadde vært fint, men både klaver og slagverk gjengis med god dynamisk kontrast, og slagverket lyder i det hele tatt veldig bra, og skaper en virkelig god opplevelse av rytme og driv. Det er litt kortere avstand mellom veggene her enn det var på for eksempel Hifiman, men alt annet er så bra at det blir litt sånn småpirk.

Konklusjon

Med litt åpnere og luftig lydbilde i toppen, hadde vi kanskje trillet ut enda en stjerne for Fiio FT5. Her er det så mye som er bra, og så lite å pirke i, at vi begge kunne levd fint med FT5, selv om det finnes andre kvaliteter som også er bra, i hodetelefonene fra Neumann og Hifiman. Den store membranen gir lydbildet litt mer vekt og dynamikk i bassen, enn vanlig for en planar-magnetisk hodetelefon. Dét er en kvalitet du ikke finner i tilsvarende hodetelefoner i denne prisklassen.

Også i denne testen: