Anmeldelse: Mayor of Kingstown, sesong 3

Ja, vi har da vitterlig anmeldt denne sesongen tidligere, men da hadde vi kun fått tilgang til de 3 første episodene – og som vi skrev den gangen:

…om de resterende syv holder et like høyt nivå, sikter serien seg inn mot toppkarakteren.

Og jommen innfridde ikke tredjesesongen av Mayor of Kingstown alle forventningene, og vel så det! Så her kommer en oppdatert anmeldelse, basert på samtlige 10 episoder.

Fra cowboyenes familiefeide til beinhard krim

Mens den «kalde krigen» fortsatt herjer i Yellowstone-leiren, og showets ubestridte stjerne, Kevin Costner, definitivt ikke vender tilbake for å avslutte serien, har serieskaper Taylor Sheridan hatt mer enn nok med sine mange andre serieprosjekter.

Hvorav én av dem, Mayor of Kingstown, er blant de mest fascinerende krimserier av nyere tid. Den 8. august var det sesongfinale på den etterlengtede tredjesesongen.

 

Sesong 3 kom som noe av en overraskelse, rett og slett fordi forrige sesong var nokså avsluttende, men ikke minst hersket det lenge stor usikkerhet om hovedrolleinnehaver Jeremy Renner (Avengers: Endgame) kunne returnere i rollen som fikseren Mike McLusky etter en nesten fatal snøplog-ulykke, i januar i fjor.

Lovens skitne gråsoner

Mayor of Kingstown dramatiserer det enorme fengselssystemet i Kingstown, Michigan (en by med 40.000 innbyggere, der «alle» innfødte passer på de 20.000 innsatte). Alle, på hver sin side av loven, opererer i gråsoner, alt og alle kan kjøpes og systemet fremelsker korrupsjon og dodgy hestehandler.

Mannen som holder det hele samme, og fungerer som en «diplomat» mellom politiet, de innsatte, doplangerne og fengselsvesenet, er den tidligere innsatte, nå selvstendig næringsdrivende, Mike McLusky (Renner).

Hans lillebror, Kyle (Taylor Handley) er i den lokale politistyrken, og hjemme venter brorens nyfødte datter og engstelige kone. Men innen familieidyllen kan senke seg har de en hel… mye dritt som må løses opp i gatene, inne i fengselet, familien, samt konfrontere den russiske mafiaen som terroriserer byen.

Etter at den hensynsløse mafiatoppen Milo ble ryddet av banen, og det verste fengselsopprøret stagget, er det nå nye farer som truer den hardt prøvede byen. Som Mike så lakonisk sier til den skadeskutte, og fortapte, «spurven» Iris (Emma Laird):

The only place I don’t want you to be, is in Kingstown.

Et dysfunksjonelt samfunn

Dypest sett handler Kingstown om det dysfunksjonelle, gjennomkommersialiserte, amerikanske fengselsvesenet, der de innsatte blir sett på som en vare som eierne bak kan profittere på.

Etter det voldsomme opprøret har fengselssjefen (Michael Beach) blitt skuggeredd og handlingslammet, og nå henger «de høye herrer» over ham som en hauk –fangene lukter svakhet, og vet å utnytte den.

Den nye «sjefen» bak murene, årgangskriminelle Merle (Richard Brake), beordrer den ene drapet etter det andre. Adskillig verre blir det når urent dop begynner å florere blant de innsatte, og ute i gatene – og fangene stryker med som fluer på en glovarm sommerdag.

Samtidig trer en ny russisk gangster inn på banen, for å fylle Milos sko; og Konstantin Noskov (Yorick van Wageningen) er en langt mer psykopatisk og kompromissløs mafios enn sin forgjenger. I kjent stil beslutter Mikes seg for at angrep er det beste forsvar…

Hakket mer brutalt

Sheridan & Co har strammet til skruen noen hakk for denne runden. Alt går (om mulig) litt kjappere, mer voldsomt og eksplisitt. Forbryterne, og de som skal håndtere dem har flyttet grensene, og går ikke av veien for de mest forferdelige handlinger – alt for å sikre kontrollen, og profitten. Selv den sedvanlig sindige dopkongen Bunny (Tobi Bamtefa) ser ut til å ha mistet gangsynet.

Og mannen som må sette dem alle på plass, og fortelle dem hvem som er den egentlige «ordføreren», og fullstendig uunnværlig for dem alle, er nettopp Mike McLusky. Han er megler, politi, dommer og (om nødvendig) bøddel i én og samme person.

Renner gjør da også med Kingstown sin beste rolle noensinne, og han er perfekt castet som den litt forsofne, desillusjonerte og fortapte mannen som ikke har noe å miste. Utad inntar han en skikkelig gi-faen-mentalitet, men som samtidig har hjertet på rett plass.

For å koble av fra all faenskapen, og spøkelsene han må konfrontere, så gjenopptar han forholdet til statsadvokaten. Når så den vanlige innbygger begynner å ta loven i egne hender, er samfunnet i ferd med å rakne fullstendig.

Menneskelig drama

Mayor of Kingstown er Sheridans upolert, rå, brutale og ubarmhjertige blikk på alt som er feil med fengselsomsorgen i dagens USA. Til tross for enkelte åpenbare overdrivelser, føles det hele ubehagelig realistisk, og som en dypt mellommenneskelig dramatragedie.

Det hele toppes med en skarp, intelligent og velfungerende dialog, samt skuespillere i toppklassen på alle plan. Foto og klipp bidrar til det intense, sterkt medrivende drama. Kingstown makter å dra oss inn i den brutale handlingen.

Og her er det ikke bare doplangerne og morderne som er blant de råtne eplene, også politistyrken er flankert med blant annet skyteglade tomskaller; i fremste rekke representert av sjefen for spesialstyrkene, Robert (Hamish Allan-Headley). Han er nå Kyles nye sjef, og en eklatant torn i øyet til den driftige statsadvokaten, Evelyn (Necar Zadegan).

Utradisjonelt nok varierer episodene fra 37 minutter til 1:04 timer, og det passer konteksten og formen utmerket. Denne runden gir serieskaperne Sheridan og Hugh Dillon oss rikelig tid til å komme mer under huden på de mest sentrale karakterene. Ikke minst får vi et ubehagelig dypdykk ned i fortiden, og psyken, til Mike; og dermed en dypere forståelse for hvordan han agerer – og hvorfor han drikker…

De tre siste episodene er drama på så høyt nivå, og samtidig med en så iboende sitrende spenningskurve, at vi ikke klarer å legge oss – til tross for at klokken har bikket langt over midnatt.

Det er en brutal, kynisk og iskald verden vi suges inn i, men samtidig er den full av varme og (uforløst) kjærlighet, der sin egen flokk og familie er noe man er villig til å ofre alt for. Samtidig byr den på sårt tiltrengte komiske forløsninger, dog av den litt mørkere sorten.

Sitter som et skudd!

Dialogen, ført i pennen av Dillon (i fremste rekke) og Sheridan sitter som et skudd. Og med et så sterkt skuespillerensemble fremføres de fryktinngytende realistisk og ekte. Persongalleriet er fra utsiden enten stereotype svarte eller hvite, men når man blir kjent med dem befinner de seg all i den diffuse gråsonen, med iboende godhet og evnen til ondskap i seg. Noe den erfarne politimannen Ian (Hugh Dillon) er blant de beste eksemplene på.

Han gjør hva han mener er rett, og er villig til å tråkke over de fleste grenser for å komme dit. Samtidig er Kingstown, og samfunnet, belemret med nødvendigheten av gammelt vennskap og bekjentskap for å sikre seg sin «plass» i hierarkiet og det råtne systemet.

Etter å ha sett hele sesongen er vi ikke i tvil. Til tross for enkelte skjønnhetsfeil er dette så absolutt en av årets beste serier, og den beste krimserien på mange år. Vi krysser fingrene for at det kommer en fjerde sesong; noe Dillion nylig har uttalt at de jobber med å få til. 6 kriminelt gode stjerner.

Samtlige episoder av sesong 3 av Mayor of Kingstown er nå tilgjengelig for strømming på SkyShowtime. Se dem!

Fun fact! Under årets sommerferie fikk Lyd & Bildes utsendte gleden av å oppsøke det legendariske fengselet «Kingston Penitentiary» (1867-2013), i idylliske Kingston, Canada. Her er store deler av fengselsscenene i serien filmet. Verdt et besøk 🙂