Baratza låter som forsmaken på en god italiensk kopp kaffe, men merket er amerikansk. Nærmere bestemt fra Seattle. Kaffekjennere vet at kjeden Starbucks er ”født” i samme by, så de må jo vite noe om kaffe i Seattle.

Ved første øyekast gir Baratza Encore også et godt inntrykk. Kvernen står med sine 3,1 kilo solid på kjøkkenbordet. Modellen er ikke utelukkende til espresso. Baratza maler bønner til flere typer kaffe.

Under utpakkingen viser designen sine svake sider. Bønnebeholderen, som kan romme opptil 300 gram hele bønner, skal settes på toppen av kvernen sammen med en slags indre krage av gummi.

Etter et par forsøk lyktes det, men lett var det ikke. Kragen slipper gjerne taket på den indre plastringen omkring kvernverket. Spesielt når du skrur bunnen av bønnebeholderen for å velge malingsgrad.

På/av-funksjonen styres av en liten skruknapp på siden. Knappen er ikke montert fra start, for å unngå å bli skadet under transporten, men er enkel å sette på. Dessverre er den også lett å skru for mye til den ene eller andre siden, noe som kan skade mekanikken.

Foran på Baratza Encore sitter en knapp som selskapet kaller ”Pulse Button”. Når du trykker på den, kan du stoppe og starte malingen av bønnene på sekundet. Det fungerer som en slags finjustering av den mengden du vil male.

Da Baratza Encore var klar til første brygging, helte jeg mine tre mål bønner (18 g) opp i beholderen og valgte grad 15. I manualen omtales kverningsgraden som ”Hario V60”. Navnet henviser til japanske Harios V60-kjele med smal, lang tut.

Bryggingen er ikke helt den samme som på min metode, hvor jeg bruker en vanlig el-kjele. Graden er imidlertid den tetteste på skalaen til ”pour over” som vi kan komme i denne testen.

Jeg skrudde så knappen på siden av Baratza Encore over på ‘On’ og ventet spent på resultatet.

Mengde og bønnebeholder

Du må holde et våkent øye med når den ønskede mengden av bønner har passert hullet i bunnen av bønnebeholderen. Oppgaven var en utfordring, da mine tre mål bønner hoppet opp og ned inne i beholderen i møtet med kvernens skjæring. Effekten er kjent som ”popcorning”.

Støyen fra kvernen og de løsslupne bønnene var ikke spesielt morsom å høre på. Mest av alt låt det som en blanding av små smell mot plast og skingringen fra en slipemaskin.

Etter 45 sekunder var jeg helt sikker på at alle bønner i de tre målene hadde vært gjennom kvernverket. Resultatet var imidlertid fint nok, og vannet i mitt pour over-filter gled fint gjennom de malte bønnene.

Neste gang helte jeg en større mengde bønner opp i beholderen. Vekten fra øverste lag av bønner forhindrer at bønnene underst i bunken hopper opp og ned som maiskorn i en popcorn-maskin.

Nå måtte jeg bruke lenger tid for å male den rette mengden til bryggingen. Ellers måtte jeg holde et øye med mengden i beholderen til malt kaffe for å vurdere om jeg hadde nok. Ingen lett oppgave, da beholderen er i tonet plast for å beskytte den malte kaffen mot sollys.

Bruk av malingsgrader

Baratza Encore har 40 grader eller trinn til maling av kaffebønner. Kvernen maler til alt fra fin espresso til grovere kvernede bønner til bruk i en stempelkanne. Praktisk hvis du har behov for maling til forskjellige typer kaffebrygg, og ikke orker å ha en kvern til hver type.

Ifølge min tidsmåling brukte Baratza Encore nesten 13 sekunder på å male et mål bønner (6 g) på fineste grad, nemlig 1. grad. På 15. grad, altså for Hario V60 til min pour over-brygging, tok det Baratza 16 sekunder å male samme mengde bønner. På den groveste malingen på grad 40 tok det 13,45 sekunder.

Tallene er veiledende, for bønnene hoppet og danset inne i beholderen og var vanskelige å holde styr på. Baratzas egne tall sier 1,3 gram per sekund på 10. grad og 2,2 gram per sekund på trinn 30. Målingen kan ikke sammenlignes én til én, men gir en pekepinn.

I manualen er det forslag til hvilken grad som passer til hvilken type av brygging. Vil du ha espresso, velger du en grad omkring åtte. Til stempelkaffe og grovere maling må du opp over 28. grad.

Valget stiller du inn ved å skru på bønnebeholderen. Her skal det ikke mye til før den indre kragen i gummi løsner. Plutselig slapp beholderen, og bønnene spratt til alle kanter.

Jeg monterte kragen igjen, men nå låt Baratza Encore som et treskeverk. Noe var løsnet eller lå feil. Jeg skilte delene og oppdaget en ”løpsk” bønne på siden av kvernverket.

Børsten var ikke til mye hjelp med å fiske opp bønnen. I stedet forsvant bønnen inn under kanten rundt kvernverket og ned i maskinens indre.

Rens og vedlikehold

Adgang til kvernverket og kvernhodet krever at bønnebeholderen er tømt. Ellers ryker bønnene ut gjennom bunnen av beholderen. Den feilen gjør man bare én gang. Andre testdeltakere kan fint holde på bønnene når du demonterer beholderen.

Kvernen i Baratza er i massivt stål. Børsten er ikke egnet til å rense for malt kaffe, med mindre du skiller kvernverket og kvernhodet fra hverandre. Her er de stive hårene til gjengjeld ganske effektive til å rense skjærenes skrå sider.

En annen fin detalj er at beholderen til malt kaffe er i antistatisk materiale. I praksis betyr det at du lett rister den tom uten å etterlate rester av malt kaffe.

Takket være den firkantede formen kan du tappe et hjørne mot for eksempel filterholderen for enkelt å få alt ut. Med en rund beholder er malt kaffe vanskeligere å styre, da en rund kant lett får kaffen til å spre seg og komme ved siden av papirfilteret eller porta-filteret.

Konklusjon

Er du kaffebrygger med rutine, er Baratza Encore et utmerket valg. Kvernen arbeider fint så lenge du ikke roter for mye med innstillingene. Beholderen til oppsamling av malte bønner er antistatisk og frigir enkelt innholdet.

Vil du skifte bønnene til for eksempel en annen type, rense kvernens deler eller endre på malingsgraden, blir det trøbbel. Bønnebeholderen må tømmes helt før du kan ta den av. Du kan nesten bare tømme den 100 prosent ved å tippe Baratza Encore over på siden. Maskinen veier over tre kilo.

Kvernens indre deler slipper lett. Spesielt gummikragen ble et tilbakevendende problem. For eksempel når jeg ville endre på malingsgraden ved å skru på bønnebeholderen. Plutselig sto jeg med beholderen i hånden (og bønner på vill flukt utover kjøkkenbordet).

I tillegg kan bønner slippe ut av kvernverket, og forsvinne ned i maskinen. Det er nok ikke helt meningen. Etter en liten ukes testtid snudde jeg kvernen på hodet og ristet ut i alt 13 hele bønner og fem halve bønner.

Kanskje vi har fått et spesielt vrangt testeksemplar her i redaksjonen, for i bunn og grunn er Baratza Encore en utmerket kvern. Designen har imidlertid sine særheter, og det skjemmer den endelige bedømmelsen.

Også i denne testen: