Lyd & Bilde besøkte nylig Sony Pictures Studios i Culver City, Los Angeles for å overvære lanseringen av de nye BRAVIA TV-ene og lydproduktene for 2024. Da fikk vi også en interessant rundtur i de tradisjonsrike studiobygningene, som en gang ble oppført av MGM (Metro-Goldwyn-Mayer) og nå er hjemmet til Sony-eide Columbia Pictures, TriStar Pictures og Screen Gems.
Her er det mye filmhistorie mellom veggene!
Sony hadde bokstavelig talt rullet ut den røde løperen for både media og influensere, antageligvis i håp om å kaste glans over de nye AV-produktene, men også for å lære oss ett og annet om filmproduksjon. Vi fikk blant annet høre hvordan et Dolby Atmos-lydspor kan og bør høres ut i en ekte kino, men kanskje mest interessant var det å se på behandlingen av lyden i postproduksjon, før filmen («babyen») er klar for å slippes ut til kinoer og TV-skjermer verden rundt. Det viser seg nemlig å være en ganske nitidig prosess.
Lydopptak i postproduksjon: Musikk, Foley og ADR
Filmlydsporet består som kjent av musikk, dialog og lydeffekter, og er en viktig del av postproduksjonen. Det handler om å samle og synkronisere disse ulike lydsegmentene opp mot handlingen på skjermen. Filmmusikken tas opp i studio, som regel av et profesjonelt orkester og dirigent. I mange tilfeller er filmmusikken komponert spesifikt for den aktuelle filmen av kjente komponister.
Men det mange ikke vet, er at også dialogen og lydeffektene ofte spilles inn i etterkant av selve filmingen. Disse prosessene kalles på filmfagspråket ADR og Foley-effekter.
ADR (Automated Dialogue Replacement) – ettersynk av tale
Hvis du er en skarp lytter har du sikkert lagt merke til at dialogen på filmer noen ganger kan virke litt ute av synk med handlingen på skjermen. I så fall har du kanskje klart å avsløre et (mindre optimalt) innslag av ADR – Automated Dialogue Replacement.
ADR kalles gjerne også ettersynk på norsk, og er en type dubbing der stemmene legges på i etterkant, forskjellen er bare at det må gjøres av skuespilleren selv, på originalspråket. Tenke seg til, at høyprofilerte skuespillere som Kevin Costner, Brad Pitt eller Robert De Niro, må tilbringe flere dager i studio, bare for å «dubbe» seg selv!
Hvorfor gjøres dette? Under en påkostet filminnspilling ute på location, kan støy og andre påvirkninger gjøre det vanskelig å oppnå perfekte opptak av stemmer i en bestemt scene. Nettopp derfor er det vanlig å ta opp dialogen i på nytt i studio i etterkant under kontrollerte forhold.
Dette er også grunnen til at mange TV-serier og underholdningsprogrammer spilles inn helt eller delvis i et lukket filmstudio – også kalt «sound stage» på engelsk.
For skuespillerne kan det være en skikkelig utfordring å spille inn replikkene sine på nytt, flere uker etter det opprinnelige filmopptaket. Ikke bare må de synkronisere dialogen med det som skjer på skjermen – de må også gjenskape den opprinnelige stemningen. Derfor er ADR-studioet gjerne innredet slik at skuespillerne har nok alburom til å bli fysiske engasjerte.
Problemet er at dette ikke alltid er nok – en lite engasjert skuespiller, en dårlig jobb av teknikerne i studio, bruk av feil mikrofon/etterklang, kan også gi dårlig resultat. Det kan medføre at dialogen låter ullent, mumlende eller ute av synk med handlingen på skjermen. Resultatet kan bli et lite engasjerende lydspor.
Så nå vet du hva du (ikke??) skal lytte etter, neste gang du ser en dialogscene på film. Kanskje skulle du ønske at du aldri fikk vite om dette filmfenomenet …
Foley-effekter
Spenningsfylte action- og eventyrfilmer ville jo ikke vært halvparten så engasjerende om de ikke også inneholdt realistiske lydeffekter. Men de fleste av lydeffektene du hører kommer ikke direkte fra det du ser på filmskjermen, og heller ikke fra et digitalt lydarkiv – de er lagt på i etterkant, av profesjonelle lydteknikere og fagfolk som går under betegnelsen foley.
Foley er lyder som legges til etter at filmen er tatt opp, og som tas opp synkronisert med filmen. Det engelske uttrykket foley stammer fra den amerikanske filmpioneren Jack Foley, som spilte en nøkkelrolle i overgangen fra stumfilm til lydfilm i Universal Studios, fra 1930 og frem til 1960-tallet.
Foley-lyder kan være hverdagslige lyder som tramp og fotsteg på ulike underlag som asfalt, grus eller gress. Men det kan også være lyder av bevegelse, klær som rasler, eller den skjærende lyden av to metallsverd som krysser hverandre.
I dag skulle man kanskje tro at slike lydeffekter lages enkelt ved hjelp av datamaskinen, men Foley er i høyeste grad fortsatt en menneskelig ferdighet. Vi fikk møte den erfarne og Emmy-nominerte Foley-artisten Gary Hecker, som står bak lydeffektene i en rekke Hollywood-blockbustere. Han har også vært med å lage lydsporet til Call of Duty-spillene.
Gary Hecker er altså en av Hollywoods fremste eksperter på lyder av fotsteg, hestesko som tramper, eller lyden av Spidermans spindelvev. Og når Quentin Tarantino vil ha en realistisk lydeffekt til sin neste film er det nok Gary han ringer. Han klarer også imitere lyden av en ridende hest som puster og peser om du ønsker.
For vår del kan vi nok aldri lytte til hester igjen, uten å lure på hvem som egentlig står bak mikrofonen…
