TEST: Revival Audio Atalante 4

Revival Audio har tatt ikke bare oss, men de fleste anmeldere, med storm siden debuten for et år siden. Det gjelder både den kompakte stativmodellen Atalante 3 og den kraftige og ganske voluminøse Atalante 5.

Så selvfølgelig måtte vi da teste den nye ”mellom-modellen” Atalante 4 så raskt som mulig da vi fikk sjansen.

Revival Audio Atalante 4 er seriens første gulvmodell. Den er slankere og litt billigere enn Atalante 5, men det 120 centimeter høye kabinettet er på ingen måte diskré. Noe som på den andre siden kan være en god ting når det er så lekkert utført som tilfellet er her. Kabinettet er på alle flater finert med ekte valnøttfinér, og en innlagt finérstripe hele veien rundt gir et ekstra luksuspreg.

Treveis med fire enheter

Som storebror er Atalante 4 en treveiskonstruksjon, men med to små syvtommers-bassenheter i stedet for én stor på 12 tommer. Membranene er samme sandwichkonstruksjon av flettede basaltfibre og filt som i de to andre modellene.

Mellomtoneenheten er på 13,5 cm i diameter, men bygget opp på samme måte som bassenhetene.

Diskantenheten er samme 28 mm softdome som i de to andre Atalante-modellene. Enheten har et større ”kabinett” bak domen enn normalt for diskanter, og en svært lav egenresonans på 650 Hz. Høyttalernerder vil kanskje bemerke at oppbyggingen minner mye om de gamle Dynaudio D-28-diskantene. Noe som neppe er tilfeldig, da den ene av Revival Audios grunnleggere, Daniel Emonts, er tidligere sjefakustiker hos nettopp Dynaudio.

På baksiden av kabinettet finner man et par terminaler i utmerket, men ikke prangende, kvalitet samt to bassrefleksporter.

Følsomheten er den samme som på Atalante 5, nemlig 89 dB ved 2,83 V. Det betyr at Revival Audio Atalante 4 effektmessig kan klare seg med en forholdsvis liten forsterker. Men det garanterer ikke at enhver forsterker på 30 W eller mer vil være en optimal match. Storebror Atalante 5 viste seg å være mer kresen med valget av forsterker, enn de fleste høyttalere.

Pass på gulv – og tær

Selv om Atalante 4 er en stor høyttaler, krever de forholdsvis smale kabinettene egentlig ikke mer gulvplass enn et par mellomstore kompakthøyttalere på stativ. Da høyttalerne rekker forholdsvis dypt i bassen (-3 dB ved 38 Hz), bør man unngå å plassere dem for nærme bakvegg og hjørner. De medfølgende skumproppene til de to bassrefleksportene kan utgjøre en viss forskjell. Og romkorreksjon i forsterkeren kan gjøre en kjempeforskjell.

Fire brede metallføtter med justerbare spikes under sikrer stabil kontakt med gulvet. Det følger imidlertid med beskyttende metallskiver til å sette under piggene. Arrangementet er sett på mange andre gulvhøyttalere, og det fungerer fint. Men det er en sak for seg selv å bakse de 38 kg tunge kabinettene på plass samtidig som man prøver å få de løse metallskivene til å bli på sin plass slik at man hverken perforerer gulvplanker eller egne tær.

Lydkvaliteten

Mens forskjellen på Atalante 3 og Atalante 5 var pris- og størrelsesmessig innlysende, er Revival Audio Atalante 4 litt mer komplisert. Fremfor å være en direkte mellommodell er den nærmere et alternativ til en toppmodell.

Det gjelder også lydmessig.  De to high end-modellene ligner mye på hverandre, men det er forskjeller.

Noe som heldigvis er beholdt, er det store og veldig gjennomsiktige lydbildet. Høyttalerne er fri for egenlyd og resonanser, som er sjelden – selv i denne prisklassen. Det gjør det lettere å leve seg inn i illusjonen om at høyttalerne er et vindu inn til konsertsalen eller til opptaksrommet. Enten det dreier seg om den legendariske svenske jazzklubb Stampen, når musikken er I’m Confessin’ fra Jazz at the Pawnshop, eller konsertsalen i Cincinnati når Rhapsody in Blue i Telarc-opptaket er på programmet.

Da jeg testet Atalante 5, opplevde jeg at det NAD C568 / C298-forsterkersettet som fungerer som min normale referanse i prisklassen, ga en litt kjedelig helhet. Spesielt i mellomtoneområdet. Med Atalante 4 var lyden fortsatt nøktern, men subjektivt litt mer musikalsk enn med Atalante 5.

Marianne Faithfulls utgave av Pirate Jenny var i hvert fall på ingen måte kjedelig, selv om hvert år på stemmebånd og sjel sto nakent frem i lydbildet.

Mindre kritisk med forsterkeren

Jeg kunne naturligvis ikke dy meg for – i vitenskapens tjeneste – å koble til min håndbyggede Nelson Pass Zen V2 effektforsterker. De åtte wattene i ren, single-ended klasse A var akkurat nok til å drive høyttalerne til et behagelig lydtrykk. Mens forskjellen mellom de to forsterkerne var som natt og dag på Atalante 5, var effekten langt mindre uttalt på Atalante 4. Klasse A-forsterkeren lød fortsatt himmelsk i mellomtoneområdet, og følelsen av å lytte til levende musikk gikk et trinn opp. Men det låt nesten like bra og musikalsk på klasse D-forsterkeren.

Spørsmålet er da om det er en kvalitet hos høyttaleren – eller om den bare ikke er like avslørende overfor NAD-forsterkeren som sin storebror? Jeg har ikke hatt de to høyttalerne satt opp side om side. Men min vurdering er at domeenheten i Atalante 5 er litt mer avslørende – og dermed krevende – enn mellomtoneenheten i Atalante 4. Men forskjellen er under alle omstendigheter liten. Og begge høyttalerne leverer på et høyt plan.

Totalt sett kan man nok si at Atalante 4 vil være lettere å leve sammen med, hvis hi-fi-interessen ”bare” handler om å lytte til musikk.

Konkurrenter

Det er ikke mangel på konkurranse i det nederste sjiktet av high end-segmentet, hvor kvaliteten er høy, men prisen fortsatt gir mening. Her kan man finne festløver som JBL L100 Classic og Klipsch Heresy IV. Og man kan få fremragende gulvmodeller fra allerede etablerte produsenter, som KEF R7 Meta og DALI Rubicon 6. Hva som er det beste valget, er en smakssak. Revival Audio Atalante 4 leverer en virkelig ufarget og uforvrengt lyd som passer spesielt akustisk musikk fremragende. Men de har fortsatt kreftene og effektiviteten til å spille opp til fest.

 

Gratis innebygd stativ

Med kun få tusen kroners prisforskjell mellom Atalante 4 og Atalante 5 kommer Revival Audio til å konkurrere med seg selv. Atalante 5 går litt dypere i bassen, men de bredere kabinettene virker voldsomt dominerende i stuen når de settes opp på de nødvendige stativene. Og de samme stativene legger ytterligere noen tusen kroner til i prisen. Atalante 4 har som gulvhøyttaler ikke bruk for stativ for å få høyttalerenhetene opp i ørehøyde.

Konklusjon

Hva er best? En slank gulvhøyttaler eller en stor stativmodell? Revival Audio Atalante 4 er både innredningsmessig og når det angår forsterkere litt lettere å tilfredsstille enn sin storebror. Det kan låte som et kompromiss, men hvis det er tilfellet, er det i hvert fall på et meget høyt kvalitetsnivå.

Atalante 4 er en høyttaler som sannsynligvis kan bringe frem detaljer i yndlingsmusikken din, som du enten ikke har hørt før – eller ikke har hatt råd til å høre hjemme. Diskré er de ikke, men den håndverksmessige utførelsen er så flott at man må være fanatisk minimalist for ikke å se de høye valnøttkabinettene som en pryd for stuen.