TEST: Volvo EX30 Twin Performance

Etter to uker bak rattet i to ulike utgaver, tar jeg neppe munnen for full når jeg hevder at Volvo EX30 er et av de beste bilkjøpene akkurat nå. 

Det er ikke fordi den går som en skåldet katt, for det gjør den, og jeg tenker heller ikke på den innvendige plassen – som er moderat, men snarere hvor mye fornuft og tidvis følelser, Volvo har klart å bygge inn til prisen. 

Den 4,2 meter korte elbilen, kommer bokstavelig til kort sammenlignet med storselgere som Tesla Model Y og Volkswagen ID.4. Men bilen som er bygget på samme SEA-plattform som Geely-gruppens Smart #1, og den kommende Zeekr X, er stor nok for til å dekke manges behov for en fossilfri hverdag. 

Prisene starter så lavt at jeg måtte dobbeltsjekke om de stemte. Det gjorde de, men jeg ser ikke helt markedet for innstegsmodellen, med det minste batteriet, lavest effekt og bakhjulsdrift. Hvert fall ikke i Norden, hvor mange ser på en SUV som en bli som må ha firehjulsdrift. Det får man her, i utgaven som kalles Twin Motor Performance med 428 hk. Som i Ultra-utstyrsnivå, heller ikke mangler noe.

Rekkevidden varierer fra 340 km for den enkleste modellen med 272 hk og det minste batteriet på 51 kWt, til 476 km for Single Motor extended range med samme motor. Som utgaven med det største batteriet på 69 kWt klarer på en god dag. Twin Performance legger seg bare litt under, med en oppgitt rekkevidde på 450 km, etter WLTP-normen.

Gnistrende fartsressurser  

Likevel, er det denne utgaven vi tror de fleste vil velge. Ikke fordi de merker noe særlig til firehjulsdriften, men når føret er utfordrende, er det godt å vite at to elmotorer driver alle fire hjulene og får bilen frem selv når snøen er knedyp.

En bonus med Twin Performance, er at hengervekten øker med 200 kg til 1600 kg, sammenlignet med Single Motor-utgaven.

En annen ting, er noe man sjelden forbinder med snusfornuften vi er blitt vant til fra Volvo: En helt vanvittig akselerasjon! EX30 har ytelser som kan stille en Porsche Taycan i forlegenhet, for 3,6 sekunder fra 0-100 km/t, er vanvittig. Spesielt for en kompakt SUV, som det står Volvo på.

Men det skal jeg straks komme tilbake til, for Volvo har også gjort noen radikale endringer på innsiden.

Knappefritt interiør

Volvo og mange andre bilprodusenter, liker å fortelle at de er opptatt av bærekraft. For sluttbrukeren betyr det en utstrakt bruk av resirkulerte materialer. Det er ikke alle som passer like godt i premiumklassen, rett og slett fordi de gir et litt kjipt kvalitetsinntrykk. 

Slik er det også her. Resirkulert plast er ikke alltid like tilfredsstillende å berøre, men når det er sagt, det fint lite annet enn den ene skjermen på dashbordet man behøver å berøre. 

Den 12,3 tommer store skjermen kjører på Googles Automotive OS, og viser alt man trenger på ett sted. Inkludert hastighet. Litt som Tesla altså, og nei, det er ikke noen instrumentskjerm foran føreren i en EX30. Ikke head up display heller. Men den har girvelger, på rattet, og bak rattet er det sensorer som overvåker førerens oppmerksomhet. Kikker du litt lenge på skjermen, starter en varseltone som vil ha blikket fremover.

Sensorene ble spesielt pågående da jeg tok på et par solbriller. Da nektet bilen å tro at jeg hadde blikket på veien, men tok jeg dem av, sluttet masingen. Med et par andre solbriller fungerte alt helt fint, merkelig nok.

Det er ikke mange knapper å berøre her. Åpning av bakluken og det skjulte hanskerommet, gjøres på skjermen. Det samme gjelder justering av sidespeilene. Først må man velge at man vil justere speilene, så må man bruke knappefeltet på høyre del av rattet for å svinge speilene dit man vil ha dem. Det funker egentlig helt fint, men hvis man er av typen som ofte justerer speilene, kan det oppfattes som unødig kronglete. 

Hvis man har valgt Ultra-utstyrspakke, får man elektrisk setejustering. Den foretas med en fireveis bryter på siden av setet. Men man må trykke inn knappen i midten for å velge hvilken innstilling man vil endre. Følg med på skjermen for å se valgte innstilling. 

Til venstre på rattet velger man fartsholder og fart, men her kan man også velge å slå av den akustiske hastighetsvarslingen – som kan drive en sindig mann til vanvidd – på en programmerbar knapp. Den kan for eksempel slå av og på regenerering hvis man foretrekker det. 

Det er forresten ingen knapper på den trådløse nøkkelen heller. Låsing og opplåning gjøres enten ved å berøre dørhåndtaket på førersiden, eller ved å legge et NFC nøkkelkort over låsesymbolet på b-stolpen, på førersiden. Man kan også logge inn i Volvo Cars appen, og lage sin egen profil, og da kan bilen låses opp med mobilen. 

Lydplanke

Volvo har gjort noen smarte valg for å vinne mer plass på innsiden. Dørlommene er større enn normalt fordi det ikke finnes høyttalere i dørene. Høyttalerne er i stedet flyttet til en lydplanke fra Harman Kardon, som strekker seg langs frontruten. To subbasshøyttalere skjøter på med de laveste frekvensene, og det hele fungerer ganske fint. Lyden er ikke helt på nivå med de beste vi har hørt fra H/K, men lydbildet er stort, klart og fyller kupeen lett. Det finnes en seksbånds equalizer her, som jeg fant det nødvendig å bruke, for å løfte mellomtonen bedre fram i lydbildet.

Bilene har ikke opprinnelig støtte for Apple CarPlay, men Volvo lover at det kommer i en trådløs oppdatering i løpet kort tid.

Komfort

Når man pakker inn en bil på bare 4,2 meter, sier det seg selv at det aldri blir limo-tilstander innvendig. Foran er det god plass. De høyttalerløse dørsidene gir god plass på sidene. Setene foran byr på god komfort, men de har ikke seteputeforlenger, og ikke den samme langturskomforten som man finner i en Volvo XC40 eller Mercedes EQA.

En ladeplate med oppbevaring ligger på gulvet under et armlene, som har en uttrekkbar koppholder, med plass til en eller to kaffekopper. Der er også her, og ikke i dørsidene, man finner knappene til de elektriske vindusheisene. En tredje knapp veksler mellom justering av vinduene foran eller bak, men baksetepassasjerene har sine egne knapper bak armlenet. 

De to bak, det er knapt plass til tre, sitter godt. Men det er ikke mye plass til bena. Spesielt ikke hvis både passasjer og føreren er lange. Barn sitter godt og har god sikt ut, og det er plass til barnestoler med ISOFIX-fester her.

Bakseteryggen har ikke skiluke, men kan legges ned 40/60, og utvider lastevolumet fra 318-904 liter. Dørken kan legges ned et hakk for litt bedre plass, og det finnes et bittelite frunk foran til ladekabler og småting.

Spektakulær akselerasjon 

Vi må snakke om fartsressursene. EX30 er ingen racerbil, men 3,6 sekunder til 100 km/t, er oppsiktsvekkende for en bil i denne klassen. Her skal det legges til at den heftige ytelsen bare er tilgjengelig når batteriet har ‘tilstrekkelig’ kapasitet, og føreren har huket av for performance på skjermen.

Da stikker one pedal drive på ferie, stabilitetskontrollen slenger beina på bordet, og strømforbruket braker gjennom døren. Samtidig blir man i veldig godt humør. For den kompakte bilen trives godt med å akselerere ut av svingene i et tempo som ville fått en Porsche-sjåfør til å rødme. 

Men bare til et visst punkt. For Volvos ingeniører har ikke tenkt på at så mye krefter krever et chassis som er med på notene. Det finnes ikke noe adaptivt understell til EX30, og det merkes. Oppsettet er det samme på en Single Motor extended range, som jeg også kjørte, og det betyr at den vage, men villige styringen, sender bilen inn i en merkbar krengning, når det begynner å gå fort på svingete veier.

Forbruk i praksis

WLTP-tallene varierer ikke så mye mellom de ulike utgavene av EX30. For Twin Performance er tallet 17,4 kWt/100km. Som gir en rekkevidde opp til 450 km. På vår testrunde endte vi på 19,6 kWt, som er godkjent føret og temperaturen tatt i betraktning. Den bakhjulsdrevne Single Motor extended range, la seg på 18,4 kWt. Det hendte at jeg så 16-tallet over tid hvis jeg kjørte veldig pent, uten brå akselerasjoner. 

Konklusjon

En Volvo EX30 kan leveres i Ultra-utstyrsutgave, enten som Single Motor extended range eller Twin Performance med firehjulsdrift. De fleste vil nok velge den siste, selv om den første holder i massevis for de fleste. Uansett er en EX30 et av de beste kjøpene i dagens marked. Kan man leve med at størrelsen gir noen begrensninger, får man en morsom, lynrask, og smidig SUV i kompaktklassen. Volvo EX30 er ikke noe større enn en Jeep Avenger, litt mindre enn Mercedes EQA, men den er svært gunstig priset, veldig godt utstyrt, og morsom å kjøre. Hva mer trenger man …