: NAD Viso HP50

Helt siden norske Bjørn Erik Edvardsen konstruerte den først NAD 3020 – kanskje verdens mest berømte budsjettforsterker, har NAD stått for god lydkvalitet til hyggelige priser. Men de har ikke laget hodetelefoner på lenge, hvilket er litt pussig, all den tid nettopp hodetelefoner er et stort vekstområde i det som ellers er nedgangstider i bransjen.

Forresten hadde jeg et par billige lettvekts hodetelefoner fra NAD, den gang en Walkman var foretrukken avspiller på tur. De var mye bedre enn Sonys egne, men falt fra hverandre etter en stund.

Det er det neppe noen fare for at NAD Viso HP50 skal falle fra hverandre. De er kanskje ikke like raffinert designmessig som Sennheiser Momentum, og gir ikke samme luksusfølelse som B&W P7, men de virker solid bygget. Med kvalitetsplast, lettmetall og stålbøyle.

Prismessig koster de det samme som Momentum, og de er 700 kr billigere enn P7. Lydmessig stiller de i samme klasse, men de låter ikke likt. Det er det en spesiell grunn til.

NAD er eid av canadiske Lenbrook Group, som også eier høyttalerprodusenten PSB. Mannen bak PSB er Paul Barton, som foruten å lage noen av de beste høyttalerne per krone der ute, også har konstruert hodetelefoner. Den passive M4U1 og den aktive M4U2 med støydemping, er blant de beste hodetelefonene i sin klasse, så derfor er det all grunn til å ha visse forventninger til NAD Viso HP50 også.

Room Feel
Målet med NAD-hodetelefonene har vært å skape den samme opplevelsen som når man lytter på høyttalere. Hvis man sitter med ansiktet vendt mot høyttalerne, låter de på sitt mest optimale med flatest mulig frekvenskurve. I det øyeblikket man vender på hodet, endrer frekvensbalansen seg. Det samme skjer når man er på konsert, men ikke like markert.

Denne teorien dannet grunnlaget for et prosjekt som startet på 80-tallet av Sean Olive, sjef for akustisk forskning hos Harman, og involverte senere Floyd Toole og Paul Barton, i et prosjekt som ble gjort hos Canada’s National Research Council.

De ville forsøke å gjenskape samme opplevelsen i et par hodetelefoner, hvor både det subjektive og objektive elementet skulle spille en rolle. Paul Barton fortalte oss på IFA-messen i september 2013, at de kalte det Room Feel.

Viso HP50 er konstruert med nettopp Room Feel-prinsippet som grunnlag, men de endrer ikke karakter når man vrir på hodet. I stedet forsøker de å skape følelsen av rom ved hjelp av en nøye utregnet responskurve, som er tilpasset en subjektiv oppfatning av hva som er balansert lyd.

Det interessante er at andre har forsøkt det samme, å gjenskape følelsen av at man hører på høyttalere, ikke hodetelefoner. Men i HP50 fungerer det faktisk bedre. Så noe har de gjort riktig.

De sitter godt på hodet uten å klemme for hardt. Isolasjonen er god, men det blir ikke så stille som i et par Focal-hodetelefoner. HP50 kan heller ikke brettes sammen, men de tar ikke all verdens plass. Det følger med to flatkabler, den ene med fjernkontroll til iPhone, den andre uten.

Hodetelefonene er også følsomme nok, til at de fint kan spille høyt bare med en iPhone som lydkilde, men lydkvaliteten kan løftes ytterligere med en Fiio hodetelefonforsterker.

Noen vil kanskje umiddelbart oppfatte dem som kjedelige, men sannheten er at de er bedre balansert med mye bedre sammenheng i frekvensresponsen, fra bass til diskant. Det er et lite, men kledelig og slett ikke påtrengende løft i øvre bassområde. Fordelene med det er større enn ulempene. For det gir bassen varme, men uten at den blir ullen, og påvirker også vokaler. Som lyder mer naturtro, enn i mange andre hodetelefoner.

Det er også et lite løft i diskanten, som er så godt kontrollert at det ikke er fremtredende på en skjemmende måte. Fullstendig nøytrale er de altså ikke og godt er det. For HP50 er mye morsommere å lytte til.

Klangbalansen er varm, deilig og lydbildet er åpent, skjønt ikke like gjennomsiktig og raffinert som i B&W P7. Bassen sparker virkelig i kraniet, men uten å dominere i lydbildet. Symbaler, messinginstrumenter og vokaler, kan lyde påtrengende når man spiller høyt i mange hodetelefoner, men ikke her. Lydbildet er litt mer distansert, det føles virkelig som om man lytter på en mellomting mellom hodetelefoner og høyttalere, og minner meg litt om AKGs fremragende K1000. Hvilket er et kompliment av dimensjoner.

Den utpregede fyldige klangen og det balanserte og dynamiske lydbildet, gjør HP50 til en av våre favoritter i prisklassen. Endelig har Sennheiser fått en verdig rival til Årets Hodetelefon 2013, Momentum, og det sier ikke så lite.