Anmeldelse: Upgraded

Det skal sies, filmer og serier som havner under genren romantisk komedie, kjennetegnes sjelden for sin geniale originalitet, banebrytende plott eller overraskende handlingsmønster. Det sagt, man må kunne forlange litt mer enn det den generiske Upgraded har å by på.

Beleilig lansert akkurat i tide til Valentine, vil Prime Video ta oss med på en romantisk reise, om et par som tilfeldigvis møtes på et fly, og, mot alle odds, til slutt faller for hverandre.

Vær da klar over at Upgraded i lite grad er interessert i den «umulige» romansen til kunstlærlingen Ana (Camila Mendes) og den blaserte rikmannssønnen William (Archie Renaux). Ei heller slår det gnistrer på skjermen når de to unge beilerne møtes.

Nei, hovedfokuset til Christine Lenig (manusforfatter) og regissør Young er Anas selvrealiserende reise, fra ubetalt lærling innenfor den poshe kunstverdenen, på vei til å skape seg sin egen karriere.

 

Det starter med at unge Ana, som bor i fotenden hjemme hos sin søster og svigerbror, makter å imponere den beinharde kunsthandleren Claire (Marisa Tomei, The Wrestler); for deretter å bli beordret med som tredjeassistent til London-avdelingen.

Selvsagt lever hun fra hånd-til-munn, lengter etter en karriere og egen leilighet, og har en nerdete venninne, Amy. Like selvsagt blir hun hodestups kastet ut på kunstverdenenes høyeste nivå, og møter den ene bitchen større enn den andre. Claires to assistenter er som kopier av de onde stesøstrene til Askepott.

Så blir da også Ana tildelt jobber som en Askepott, og behandlet deretter. Damene flyr på businessklasse-billetter til Heathrow, mens Ana må ta et senere fly – på økonomiklasse. Etter å ha bevitnet den nedrige behandlingen hun utsettes for, forbarmer en bookingassistent på JFK seg over henne, og gir henne en gratis oppgradering (derav filmens tittel!) til business.

På flighten over dammen møter hun på den bekymringsløse, milliardærarvingen William (som hun nettopp har sølt en hel Bloody Mary over). Via misforståelser kulminerer samtalen med at William tror hun er sjefen i kunsthandlerfirmaet…

Du skal ikke være rakettforsker (eller siviløkonom) for å skjønne hvordan dette går. De to «onde stesøstrene» dummer seg ut gang på gang, mens Ana til stadighet imponerer, og overrasker, sjefen – godt akkompagnert av sine nye kunst-kontakter i London, ledet an av Williams mor, Catherine (Lena Olin).

Persongalleriet er gjennomgående stereotype og kraftig karikerte. Selv Marisa Tomei, som med My Cousin Vinny til gangs beviste at hun behersker komediens kunst, blir her en blek kopi av Meryl Streep i The Devil Wears Prada. Den bohemaktige enke-milliardæren, i Lena Olins herlige skikkelse, er faktisk den mest interessante personen av dem alle, og hun spinner da også resten av persongalleriet rundt lillefingeren.

Anas klassereise er fin nok den, om hverken veldig interessant eller overraskende, men Camila Mendes (Riverdale) gjør en fin-fin jobb med å puste sjarmerende liv inn i en forutsigbar karakter. Og til tross for et ganske så generisk manus er det enkelte av replikkene som sitter som et skudd, og får oss til å lee på smilebåndet – men veldig romantisk er filmen dog ikke.

Sjarmerende, og lettbent humor, men alt for forutsigbar og meget lett forglemmelig. 3 midt-på-treet stjerner. Se heller A Star i Born en gang til om målet er å komme i Valentine-stemning.

Prime Video-premieren var den 9. februar.