Panasonics Lumix G9 var det beste kameraet i sin klasse da det kom. Men det var i 2017. Siden har utviklingen gått videre, og å kjøpe et nytt G9 i dag, er det samme som å kjøpe et kamera med eldre teknologi.
Lumix G-serien har alltid brukt de små Micro Four Thirds bildebrikkene, som har hatt sine fordeler, og ulemper.
Siden 2017 har Panasonic satset mye på Lumix S med L-fatning, som er svært kapable kameraer med fullformat bildebrikker. Derfor hadde vi avskrevet flere kameraer fra Panasonic med MFT-format. Med unntak for GH-serien som fremdeles er – fullt fortjent – veldig populær blant innholdsprodusenter. Som trenger et lite systemkamera med videoopptak i proffkvalitet.
Da Panasonic slapp nyheten om Lumix G9 II mot slutten av 2023, ble vi både overrasket, og begeistret. Kanskje var ikke MFT dødt likevel? Vi hadde riktignok testet OM System OM-1 for et par år siden – tidligere Olympus – og opplevde at kameraet ikke hadde noe vesentlig nytt å by på i markedet.
Så hvor skulle et G9 II passe inn?
For at kameraet skal ha livets rett i et spisset marked, må de ha noe å by på som man ikke får andre steder.
Originalen fra 2017, rettet seg mot sport, action, og naturfoto, og det var ikke bare raskt. Kameraet hadde også en stor søker som ikke slukket mellom hvert bilde. Så kalt black out. Autofokusen var rask på første bilde, men ikke raskest på følgefokus. Det hadde også skuddtakt i full 20 Mp oppløsning på 20 bilder/s, 4K-video opptil 60p, med 8-bit og 4:2:0 til minnekortet.
Det hadde også Panasonics Depth From Defoucus – DFD-fokus, som fungerte utmerket, men altså ikke var verdens raskeste på følgefokus.
Med G9 II har Panasonic både oppgradert bildebrikken og autofokusen. Den nye bildebrikken er 25 Mp, og har Dual Gain ut, som kort fortalt, skal gi bildet bedre dynamisk omfang og mindre støy i lite lys.
På G9 II har Panasonic fjernet DFD-fokusen G9 hadde, til fordel for fasefokus på bildebrikken. Fordelt over 779 fokuspunkter. Det er en bedre løsning av flere grunner. En større fokusflate med raskere fokusdetektering gir bedre presisjon og bedre følgefokus, og kameraet har flere fokusprogrammer, som er tilpasset motiver som fugler, dyr, biler og sykler/motorsykler. I tillegg til ansikts- og øyegjenkjenning.
100 Mp håndholdt
Kameraet har som G9, en høyoppløst modus hvor man kan ta stillbilder med opptil 100 megapiksler oppløsning, i 16-bit RAW. Prinsippet er det samme på begge kameraene. Man aktiverer høyoppløst i menyen, og trykker på utløseren. Da tar kameraet flere eksponeringer som settes sammen i kameraet. På et G9 II går det mye fortere enn på et G9. Man kan faktisk ta håndholdte bilder med 100 Mp.
5.8K eller C4
Med en ny prosessor og den nye bildebrikken, har kameraet nesten rykket opp i proffsegmentet. Også på videoegenskapene, som overgår et G9 med god margin.
Lumix G9 II er nesten et GH6, for med 5.8K Open Gate opptak i 4:2:0 med V-Log, eller C4K 10-bit med 4:2:2, er det bare GH6 i Lumix lineup-en som overgår et G9 II.
Video kan tas opp på SDXC-kortene, eller en ekstern opptaker via HDMI, eller SSD via USB-C. De to sistnevnte er ikke nødvendig for å lagre opptak i den høyeste kvaliteten. Man kan nemlig lagre 5.8K/50p og 4K opp til 600 Mbps med 10-bit 4:2:2 og All-I på minnekort, men 800 Mbps krever en SSD-tilkoblet via USB-C.
En fastvareoppdatering (v2.0) kom rett før testen startet, og inkluderer Blackmagic RAW og Apple Pro Res RAW, og 12-bits råfilopptak over HDMI. Til hhv. en Blackmagic 12G HDR og Atomos ekstern opptaker. Med den oppdateringen parkerte Panasonic de fleste konkurrentenes videoegenskaper.
Brukervennlighet
Forgjengerens design er skrotet til fordel for det som i praksis er en kopi av fullformatkameraet Lumix S5 II. Det store displayet på G9 er erstattet av programhjulet som er flyttet til andre siden av søkeren. I programhjulets sted har vi fått et hjul for skuddtakt, 100 Mp hi-res og selvutløser, men de tre knappene for hvitbalanse, ISO og eksponeringskompensasjon, er på samme sted som før.
Ved å adoptere kamerahuset fra S5 II, har Panasonic også ryddet opp på baksiden. Styrepinnen er mye bedre plassert her. Et nytt innstillingshjul foran gjør kameraet fleksibelt, og håndgrepet er komfortabelt.
Foran finner man to programmerbare knapper, på den ene siden er alle kontakter skjult under luker, på den andre siden ved håndgrepet, er det kontakt for kablet fjernkontroll, og to SD-kortplasser for UHS-II-kort.
Søkeren på kameraet er fantastisk. Den er stor, lyssterk, har høy oppløsning, og går ikke i sort mellom bildene når man skyter serier på høy skuddtakt. Skjermen har langt høyere oppløsning enn på forgjengeren, og snur man kameraet, ser man at det har kontakter for DMW-BG1 håndgrepet som har plass til et ekstra batteri.
Siden kameraets ergonomi er lik Lumix S5 II, er det lite å utsette på brukeropplevelsen. Siden de to kamerahusene er like store, er det litt rart å tenke på at man ikke holder et fullformatkamera i hånden, men et kamera med den langt mindre MFT-bildebrikken. Til sammenligning, er et OM-System OM-1 II med MFT, mindre og lettere enn G9 II.
Bildekvalitet
Det første man legger merke til, er hvor vanvittig mye raskere kameraet låser fokus, og skuddtakten gjør det mulig å få enda flere skarpe bilder i en serie enn før. Kameraet responderer umiddelbart på det minste vink, følgefokusen limer seg på motivet og selv fuglenes brå flyvemønster, ser ikke ut til å være noe problem for Lumix-kameraets autofokus.
25 megapiksler er mer enn nok for et høyhastighetskamera som dette, og de få gangene man har behov for mer – produkt- eller makrofotografering for eksempel, har man alltids kameraets 100 Mp modus å lene seg på.
Jeg ble ikke nevneverdig plaget av bildestøy. Den er svært godt kontrollert også på video, og jeg hadde ingen kvaler med å la kameraet ta seg av ISO-verdiene mens jeg konsentrerte meg om fotograferingen.
Med bildene opp i Photoshop, på en Apple Studio-skjerm, kan man se antydning til pikselstøy særlig i mørke partier. Men det er ikke mye av det, og det finnes programvare som kan fjerne det meste av støy, hvis man er uheldig og får et godt bilde som er plaget av bildestøy.
Siden kameraet har en HDMI-kontakt i normal størrelse, var det enkelt å koble det til vår referanse 8K-skjerm fra Sony. Med 33 Mp fordelt over en 75-tommers flate, ser man for eksempel videoopptak med litt andre briller. Og G9 II kan faktisk hamle opp med de beste. Fotografer som allerede bruker GH6 eller S5 II (S5 IIX), vil kjenne igjen filmkvaliteten på video fra G9 II. Kameraet leverer svært gode filer for postprosessering, og de kan smelte perfekt inn en produksjon med filer fra alle oven nevnte kameraer.
Konklusjon
Det er ingen tvil og at Panasonic Lumix G9 II, er et strålende kamera på alle måter. Men hvem er det for? Åpenbart de som allerede er investert i MFT-systemet, og ønsker å oppgradere til et raskere kamera med mye bedre videoegenskaper. Fotografer som trenger et kamera med autofokus som fanger flere skarpe motiver, fra naturens rikholdige dyreliv, er definitivt i målgruppen. Men hva med alle andre? Hvis man søker etter et raskt systemkamera, for sport eller naturfotografering, er Lumix G9 II et av de beste kjøpene. Men det er absolutt på sin plass å adressere den nærmeste konkurrenten: Lumix S5 II. Som er et kamera med mange sammenfallende – om ikke 100 prosent identiske – egenskaper. Det koster bittelitt mer, men byr på en fullformat bildebrikke i det samme kamerahuset.
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser