Anmeldelse: True Detective, Sesong 1

Premisset er lagt for en sedvanlig drapssak, men det vi serveres er en usedvanlig historie/TV-serie som våger å flytte grenser!

Vi hopper frem og tilbake mellom drapsåret (1995) og nåtid (2012), der de to etterforskerne nå blir avhørt i forbindelse med mulig nye spor i saken og/eller en copycat. Det som driver historien fremover er lange dialoger som gir både karakterene og historien god tid til å utfolde seg.

Harrelson er den snusfornuftige «A4»-detektiven som går etter boka, og har en meget god oppklaringsprosent. Han lever et tradisjonelt sørstatlig, gudfryktig liv med en vakker kone (Michelle Monaghan) og to døtre – pluss en barmfager elsker på si. Som ny partner får han den skadeskutte McConaughey, som i årevis har jobbet undercover i Texas med narkosaker og en privat fortid som har merket ham til sinns for livet. 110 % prosent ukristelig, og med et dystert syn på menneskeheten generelt og menn spesielt, passer han dårlig inn i de dype sørstatene.

Historien får man så visst ikke inn med teskje, men må følge med og se den utvikle og åpenbare seg over tid; til en seriemordersak med klare likhetstrekk med klassikeren Seven i både sinnsstemning og fargepalett. Til tross for at vi befinner oss i den solskinnfylte delen av USA er tonene dystre og i en gjennomført noir-stil; og det uten at det føles hverken påtatt eller kunstig.

Hverdagslivet i den lille byen er skildret slående jordnært og blir fremstilt på en nesten skremmende ekte måte. Dette er hverdagsliv som vi som seere kan relatere oss til, og samspillet mellom Harrelson og McConaughey er så gnistrende som vi knapt nok har sett i en TV-serie før. Ikke minst McConaughey gjør sin beste rolle, og her er det ikke kun snakk om hvordan han fremfører replikkene, og det spesielle blikket han har til hver enkelt scene, men hele kroppene er med på å gi liv til den svært komplekse karakteren han fremstiller.

Anmeldelsen er basert på kun de tre første episodene. Seks soleklare stjerner! Oppfølger er allerede planlagt, men da uten de to hovedpersonene.

Til å være anmeldereksemplar har DVD-ene (!) overraskende god lyd- og billedkvalitet.