Kodak Super 8 filmkamera

Kanskje kan vi tro på det nå, at man virkelig kan kjøpe et Super 8 videokamera fra Kodak, det samme kameraet som de viste på CES i Las Vegas for snart åtte år siden. Jeg husker ikke om vi trodde på det da, et filmkamera virkelig veldig fjernt den gangen, og egentlig gjør det det nå også.

Men det ser faktisk ut til at Kodaks Super 8-kamera er en realitet.

De sier at kameraet skal kunne reserveres nå, og sendes ut til de første kundene om noen uker.

Man skal til og med kunne kjøpe super 8-film, som man også får fremkalt, sies det. Hvordan man skal få sett filmen sies det ingen ting om. Så da får man tråle bruktmarkedet etter en brukt filmfremviser i god stand, antar jeg.

Kameraet har en HDMI-utgang for de som vi se opptaket rulle på en større skjerm enn den vippbare 4-tommers LCD-skjermen kameraet er utstyrt med. Det har faktisk utskifbart optikk og leveres med tilsvarende en 35mm f1.2 med C-fatning. Også det en standard fra gamle dager.

En viktig ting som er nytt, er formatet. Tidligere tiders super 8 hadde et 4/3 bildeformat, her har Kodak utvidet bildeflaten på filmen til nærmere 16:9.

Lyden kan tas opp med den innebyggede eller en tilkoblet mikrofon, på et SD-kort (!). Som man senere må synke med filmen.

Kodak sier at det blir tre filmer tilgjengelig for super 8-kameraet. Vision 3 200T som er en ren negativ fargefilm, en sorthvitt Tri-X, og Ektachrome positiv film. Filmkassettene inneholder 15 meter film, som gir drøye tre minutter med film når man filmer i 18 fps, og mye kortere når man velger å filme med standarden, 24 fps.

Kodak-kameraet leveres i en Pelican-koffert, og der ligger også objektivet, pistolgrepet, film og tilbehør.

Alt dette koster, en del… Nærmere bestemt 5500 dollar. Som selv om det ikke kan sammenlignes med et (digitalt) profesjonelt videokamera fra RED eller Blackmagic, må sies å være dyrt.

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.