TEST: Marantz Model 50

Den nye generasjonen med Marantz hi-fi- og surround-produkter, har virkelig løftet både lydkvaliteten og anvendeligheten mange hakk. Den integrerte forsterkeren, Model 50, er ikke noe unntak. 

Forsterkeren er bygget på samme plattform som den integrerte strømmeforsterkeren Marantz Model 40n, men er uten DAC, HDMI og strømming, og sånn sett en ren tokanals analog forsterker til en lavere pris.

I Model 50 får man en litt enklere utgave av det foreløpige flaggskipet Model 30. Som heller ikke har DAC eller strømming, men er en kraftigere integrert tokanals forsterker, med analoge linjeinnganger, og en platespillerinngang for både MM- og MC-pickuper.

Her får man fem analoge innganger, samt utgang for subwoofer og effektforsterker. Det finnes også en forsterkerinngang her, og Model 50 har som Model 40n, en platespillerinngang kun for MM-pickuper. Eller MC-pickuper med høy utgangspenning.

For enkelhets skyld

Man kan se på Model 50 som en forsterker for de som allerede har strømming. For eksempel via en strømmeboks fra Wiim eller Bluesound, eller som rett og slett ikke er interessert i strømming i det hele tatt. 

Skulle man senere ønske seg strømming fra Marantz, finnes det to CD-spillere som også har DAC og nettverkstrømming i samme serie som Model 50, nemlig SACD 30n og CD 50n.

Sistnevnte ble benyttet i testen av forsterkeren, som lydmessig var et velkomment gjenhør. Forsterkeren er som nevnt bygget på samme analoge plattform som Model 40n, med 2 x 70 W effekt, og Marantz diskrete oppbyggede forsterkerkretser, Hyper-Dynamic Amplifier Modules, også kalt HDAM. 

For at subwooferutgangen skal gi signal til en tilkoblet sub, må høyttalerutgang A være valgt. Man kan forresten ikke velge delefrekvensen til en tilkoblet sub, slik man kan på Model 40n.

Den medfølgende fjernkontrollen kan også styre en av Marantz CD-spillere. Også de med nettverk.

Deja vu

Marantz Model 50 er naturligvis ikke uten konkurranse i prisklassen. Hegel H95, som er litt rimeligere enn Marantz-forsterkeren, har både DAC og strømming via Ethernet. Men ikke platespillerinngang. Den er heller ikke like påkostet på utsiden, men er en svært potent liten integrert som driver det meste med unntak for de mest tungdrevne høyttalerne. 

Det samme kan jeg si om Model 50, som har den samme varme, behagelige og lett avrundede klangen som vi kjenner fra testen av Model 40n. Lyden er en blåkopi av 40n, med en livlig bassgjengivelse, glimrende dynamikk og rikelig med krefter. 

Med CD 50n som strømmekilde, lød slagverket på Al Jarreaus Cold Duck stort og mektig, med skikkelig skarp snert i skarptrommen. Klangen fra saksofonen et stykke ut i låten, var varm og dyp, og vokalen fokusert og luftig.

En annen saksofon, Marius Nesets på Arild Andersen Groups Short Story fra albumet Affimation, avløser på slutten en kort og energisk trommesolo. Forsterkeren viser glimrende dynamisk kontrast, og både skarptrommen og stortrommen gjengis med autoritet, før saksofonen bryter soloen og skyter ut mellom høyttalerne. Det er ganske overbevisende for å si det mildt.

Klaverklangen til Christian Zacharias på Domenico Scarlattis muntre sonate i C-dur (K406), er gjengitt med en brilliant klarhet, og forsterkeren viser seg fram fra sin beste side, med potent dynamikk som på overbevisende vis levendegjør musikken.

Den (alt for) ofte spilte Keith Don’t Go, med Nils Lofgren, brukes av mange som demospor fordi gitarklangen på liveopptaket er forbasket dynamisk. Dessuten er gitarspillet virkelig gnistrende. Med Marantz-forsterkeren lyder det hele fenomenalt engasjerende, og lydbildet er enormt stort, fjellstøtt og omsluttende. 

Jeg savner litt snert i perkusjonen på Joshua Redmans Hide and Seek, og skal jeg være skikkelig kritisk, ville litt luftigere diskant ikke vært av veien. 

Men samtidig spiller forsterkeren med en smittende entusiasme, som får Kylie Minogues siste album til å høres ut som en fest. Bassen på tittelkuttet Tension, står ikke noe tilbake for hva man kan oppleve på et utested. Man kjenner bassen i magen, og samtidig er det aldri ubehagelig, selv når man spiller høyt. Opptaket holder ikke akkurat ECM-standard hva lydkvalitet angår, men det er mindre viktig fordi forsterkeren gjør det viktigste bra: Formidler musikken med overbevisning uten å legge til eller trekke fra noe.

Konklusjon

Vi kan tilgi at Marantz Model 50 mangler MC-inngang, for den byr på et smittende engasjement som er sjelden selv i denne prisklassen. Som ren analog tokanals integrert betraktet, er den et meget godt kjøp, hvor lydkvaliteten virkelig er satt i høysetet. Den spiller som den dyrere Model 40n, og for alle som ikke trenger strømming, er Model 50 et bedre valg. Kvalitetsinntrykket er høyt, og Marantz nye designretning blir bare mer overbevisende hver gang vi ser et av de nye produktene. Matcher man Model 50 med CD 50n, får man både strømming, DAC, og en fremragende CD-spiller, og med et par seriøse høyttalere i tillegg, har man et anlegg til en langt fra avskrekkende pris, som man kan leve resten av livet med.