Fra Marvel Cinematic Univers (eller MCU blant nerder), har det så langt blitt produsert vanvittige 33 (!) filmer i perioden 2008-2023. Det er et snitt på over to filmer årlig, i 2021 alene ble det sluppet fire Marvel-filmer, samt to superheltfilmer fra konkurrenten DC.
Allerede etter at de to første filmene (Iron Man og The Incredible Hulk) var ute, så klasket verdens største underholdningskonglomerat, The Walt Disney Company, 4 milliarder dollar (ca. 43 milliarder kroner) i bordet og overtok Marvel Studios.
Resten har, nesten frem til nå, vært en økonomisk solskinnshistorie.
Men de siste årene har besøkstallene krympet på de før nærmeste garanterte blockbusterne – dog, ingen har det fart så ille av gårde med som den siste filmen: The Marvels.
Den går ubønnhørlig inn for en brutal krasjlandingen på verdens kinoer.
I The Marvels står selveste Captain Marvel (Brie Larson) overfor et ormehull i verdensrommet, som skaper noen helvetes problemer.
Mens hennes niese, Monica Rambeau, og venninnen Kamala Khan leker superhelter i The Garden State, under navnet «Ms. Marvel», ender de opp med å bytte kropp hver gang de benytter seg av superheltkreftene.
Den tidligere sjefen for topphemmelige S.H.I.E.L.D., Nick Fury (Samuel L. Jackson), stepper inn som rådgiver, og sammen må de forene krefter for å løse mysteriet – og redde verden…
Høres noget kjent ut? Jepp! Det er vel også eksakt derfor at kinotallene raser nedover for superheltfilmer.
Filmen er i seg selv så absolutt ikke et elendig håndverk, men vi sitter igjen med en umiskjennelig déjà vu-følelse, av at dette har vi da sett før. Utallige ganger.
Det virker som et mer kresent filmpublikum har gått lei av den samme, generiske superheltformelen; og nå lider av superhelt-fatigue.
Der vi hver gang møter en uovervinnelig skurk, som skal knuse halve USA, og deretter verden, før han (det er som oftest en hann) blir slått tilbake av (smått ironiserende) superhelter – hvorpå det hele kulminerer i en halvtimes endeløs nærkamp.
Marvel forsøkte selv å fornye seg, med å dynke filmen i metahumor, i den eksepsjonelt mislykkede Thor: Love and Thunder. Det var en skikkelig pute-film, fordi den var så pinlig dårlig!
Besøkstallene på kino har riktignok gått nedover de siste årene, men ikke i nærheten av de katastrofetallene Disney/Marvel nå opplever med The Marvels.
Etter premieren rakte filmen inn kn 47 millioner dollar i billettinntekter. Bare produksjonskostnadene alene bikket 270 millioner dollar. Men hva verre var, den andre uken droppet besøkstallene med nærmere 80 %, ned til kun 10 millioner dollar. Det er de dårligste besøkstallene for noen Marvel-film, noensinne.
Ser vi mer lokalt på det har enkelte av de tidligere Marvel-filmene passert 300.000 besøkende den første uken. Mot sammenligning har The Marvels kun hatt stusslige 14.500 solgte billetter siden premieren den 8. november!
Er dette så slutten for superheltfilmene?
Ikke nødvendigvis slutten, men selv toppsjefene hos MCU og DC innser nå at de må ta en pust i bakken, sette på håndbrekket og nedskalere de sinnssykt dyre produksjonene, og frekvensen.
I følge toppsjefen hos Disney, Bob Iger, var det opprinnelig planlagt hele tre Marvel-filmer i 2024 – nå blir det kun én (Deadpool 3). Iger sier at selskapet nå har “lost focus”, og må reorientere seg.
Noe av nedskaleringen skyldes selvsagt den (nylig avsluttede) langvarige streiken som har rammet, og lammet, Hollywood i år, men hovedbegrunnelsen er at selskapene innser at folk er gått lei av den samme filmen i ny innpakning, gang etter gang.
Og godt er det!
Det ligger fortsatt mange superheltfilmer i pipelinen til både Marvel og DC, må la oss håpe at filmselskapene fremover satser mer på kvalitet enn kvantitet, og bruker mer tid på et originalt manus enn god “smell og bang” – for det finnes da vitterlig eksempler på knallgode, og underholdende superheltfilmer, som for eksempel Black Widow.
Les våre anmeldelser av Marvel-filmene
- Iron Man (2008)
- The Incredible Hulk (2008)
- Iron Man 2 (2010)
- Thor (2011)
- Captain America: The First Avenger (2011)
- Marvel’s The Avengers (2012)
- Iron Man 3 (2013)
- Thor: The Dark World (2013)
- Captain America: The Winter Soldier (2014)
- Guardians of the Galaxy (2014)
- Avengers: Age of Ultron (2015)
- Ant-Man (2015)
- Captain America: Civil War (2016)
- Doctor Strange (2016)
- Guardians of the Galaxy Vol. 2 (2017)
- Spider-Man: Homecoming (2017)
- Thor: Ragnarok (2017)
- Black Panther (2018)
- Avengers: Infinity War (2018)
- Ant-Man and the Wasp (2018)
- Captain Marvel (2019)
- Avengers: Endgame (2019)
- Spider-Man: Far From Home (2019)
- Black Widow (2021)
- Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings (2021)
- Eternals (2021)
- Spider-Man: No Way Home (2021)
- Doctor Strange in the Multiverse of Madness (2022)
- Thor: Love and Thunder (2022)
- Black Panther: Waakanda Forever (2022)
- Ant-Man and the Wasp: Quantumania (2023)
- Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2023)
- The Marvels (2023)
Jeg for min del forstår ikke helt problem, er ikke Marvel filmer. Film er underholdning og jeg synes det er hva filmer skal være. Å ikke være så seriøst. Bra underholdning for meg.
Black Widow kan å ingen måte omtales som verken en god superheltfilm eller god film generelt. Det var elendige greier, om enn ikke like elendig som det som har kommet siden. Men bare fordi det har blitt værre gjør ikke dette black Widow til en god film. Snarere er det den første elendige i en rekke elendige.
Jeg tviler ikke for at mange er blitt mette på Marvel, og at det går ut over besøkstallene. Men, hva kinoen i min by angår tror jeg ikke det er den eneste grunnen til at de fikk dårlige besøkstall på denne.
Jeg var bortreist de første dagene etter premieren, og da jeg kom hjem ble jeg overrasket over å se at tre av fire gjenværende visninger var så sent på kvelden at det utelukket den delen av publikum som måtte ta hensyn til å stå tidlig opp dagen etter. Den siste visningen var tidligere, men på en søndag med svært dårlige muligheter for å kunne ta buss hjem. Dette er nok en *medvirkende* grunn til at det bare var meg og en håndfull andre godt voksne i salen når jeg så filmen.
Når det er sagt: Min forventning til en superhelt-film er først og fremst at den skal underholde, ikke at den skal stå som et episk mesterverk (det er selvsagt en ekstra-bonus når det skjer). Akkurat som jeg forventet av tegneseriene jeg vokste opp med. Her syntes jeg The Marvels innfridde, selv om det føltes som at noen relevante scener var klippet vekk. Når filmen kommer på Disney+ blir jeg garantert å se den flere ganger, når jeg føler for litt lett underholdning.