Sony har alltid vært i tet når det gjelder gjengivelse av lyd. Ikke bare ga de oss CD-formatet i samarbeid med Philips, men i 1999 slo de to produsentene hodene sammen nok en gang for å skape fremtidens musikkformat – SACD, eller Super Audio CD. Mens CD-formatet brukte en lineær metode med pulskoder (PCM) hvor tilgjengelig oppløsning er den samme uansett, benyttet SACD en metode kalt DSD – Direct Stream Digital – som hele veien følger musikksignalet og vier den fulle oppmerksomhet til den digitale informasjonen som foreligger i øyeblikket. Et 1-bits system som i stedet bruker en enorm samplingfrekvens (2,8224 MHz).
Som konkurrent til SACD var DVD-Audio, som i likhet med CD brukte lineær PCM-teknologi, men med høyere oppløsning; inntil 24-bit / 192 kHz i stedet for 16-bit / 44,1 kHz.
Selv om CD er på vei til graven og vi knapt snakker om SACD lenger (og i hvert fall ikke DVD-Audio!), lever lydformatene videre som filbaserte løsninger.
Integrert forsterker med innebygd avspiller
Det er disse formatene Sony nå omfavner med sin integrerte nettverksforsterker HAP-S1, som vil appellere til musikkinteresserte som har stuet bort CD-spilleren, men som likevel ønsker CD-kvalitet eller enda bedre lyd, fra et kompakt og praktisk lydanlegg. Denne har innebygd avspilling for så å si alle musikkformater, fra lavoppløst til høyoppløst, fra MP3 helt opp til høyeste PCM-kvalitet (24-bit / 192 kHz) og til og med DSD-filer (SACD-formatet).
Formater av lavere oppløsning oppskaleres av HAP-S1 til DSD, men dette er nok mer en gimmick enn at lyden faktisk blir bedre.
Problemet
At Sony ønsker å tilby høyoppløst lyd til folk flest, er jeg svært glad for. Det er på tide at folk begynner å høre på noe annet enn MP3. Problemet oppstår når jeg vil få musikken over på forsterkeren. For hvordan spilles den av? Forsterkeren kobles vel bare til nettverket og spiller musikkfiler direkte fra en nettverkstilkoblet datamaskin? Feil. Ok, så kan man vel plugge i en USB-harddisk med masse musikk på, og spille av fra denne? Feil igjen. Så da må løsningen være en USB-kabel som kobles mellom datamaskinen og Sony HAP-S1, slik at ønskede musikkfiler bare kan dras over fra PC-en til forsterkerens innebygde harddisk? Niks. Og før du spør, nei, den støtter heller ikke strømmetjenester, inkludert Sonys egen Music Unlimited, og den har verken Bluetooth eller AirPlay.
Løsningen
Måten man fikser biffen på, er å koble HAP-S1 til hjemmenettverket med kabel eller trådløst via Wi-Fi. Datamaskinen som huser ønsket musikk må være tilkoblet det samme nettverket. Deretter laster du ned programmet HAP Music Transfer fra Sonys hjemmeside og installerer dette på din PC eller Mac. Med dette programmet velger du mappene med musikken du ønsker å legge over. Iverksett, og vent. Lenge. Spesielt høyoppløste musikkfiler som 24-bit / 192 kHz og DSD-filer tar sin tid, enda lenger om datamaskinen er tilkoblet nettverket tråløst. Og det er den selvsagt. For å få en raskest mulig prosess bør du derfor lete fram en nettverkskabel til datamaskinen også. Plutselig virker ikke CD-spilleren så tungvinn likevel.
Innebygd harddisk
Det sitter en USB-inngang på baksiden, men dens eneste funksjon er å utvide kapasiteten med en ekstern harddisk, som så formateres spesielt til Sony-forsterkeren og kan ikke leses av en Mac eller PC etterpå, skulle du prøve å være smart og dra og slippe låter innpå harddisken. Den innebygde harddisken på 500 GB gir plass til rundt regnet 850 musikkalbum i ukomprimert CD-kvalitet, 250 album i DSD-kvalitet og 170 album i ukomprimert 24-bit / 192 kHz (AIFF eller WAV). Dette kan vise seg å bli knapt for virkelige lydpurister, og da er det fint å kunne utvide.
For ordens skyld: Skulle du ønske å slette musikk for å frigjøre plass, kan ikke dette gjøres direkte med fjernkontroll eller på forsterkerens frontpanel, men må gjøres via programmet HAP Music Transfer.
Fjernstyres via mobil
Når musikk ikke blir overført, behøver ikke forsterkeren å være tilkoblet nettverk. Men det er likevel en fordel, da fjernkontroll-appen HDD Audio Remote forenkler betjeningen av forsterkeren og styring av musikk fra smartmobil eller nettbrett. Denne finnes for både iOS og Android, men i skrivende stund ikke Windows. Denne anbefales på det sterkeste, da den medfølgende fjernkontrollen ikke kan gjøre noe annet enn å hoppe frem og tilbake i en allerede forberedt spilleliste, pause og starte og skru lydnivået opp og ned. Du får ikke bladd i noen musikklister med denne.
Brukervennlighet
Når musikken først er overført, er det enkelt og bekvemt å styre musikken med smartmobil og nettbrett. Spillelister kan lages og redigeres direkte i appen, og du kan spille av en sang øyeblikkelig eller velge å spille den av som neste eller siste, om du ikke vil avbryte sangen som spiller akkurat nå. Du kan også merke sanger som favoritter, for så å finne dem igjen i en egen favorittliste.
Det eneste irritasjonsmomentet med appen er lydnivåjusteringen. I stedet for å dra fingeren frem og tilbake for å skru lyden fort opp eller ned, må man tappe pluss- eller minustegnet flere ganger for å skru lyden opp eller ned i små steg om gangen.
Andre innganger
Dersom du synes det blir for tungvint med stadig overføring av filer fra datamaskinen til forsterkeren, kan bakpanelet by på to analoge innganger i tillegg til både optisk og koaksial digitalinngang. Dermed kan man alltids koble til både CD-spiller og en ekstern nettverksspiller med bedre funksjonalitet. Men det er ingen USB-DAC-inngang hvor man kan koble til PC eller Mac (Mac kan imidlertid bruke optisk digitalinngang).
Høyttalerne
De nye kompakthøyttalerne SS-HA1 med kabinetter av aluminium kompletterer forsterkeren. Med to superdiskanter på toppen – en oppå som spiller oppover og en på toppen av frontplaten som spiller rett frem sammen med resten av elementene – er høyttalerne oppgitt til å gjengi frekvenser helt opp til 50 kHz. Dette er over dobbelt så høyt som et menneske kan høre, men det kan likevel være en fordel da lydgjengivelsen også kan bli jevnere og mer faseriktig innenfor det hørbare området. Dessuten har man i forsøk med EEG-måling faktisk målt litt annerledes hjerneaktivitet med musikk som inneholder ultrasoniske frekvenser, kontra samme musikk uten disse.
SS-HA1 har en mellomtonebass og en nedre diskant i tillegg til de to superdiskantene, og er i så måte en treveishøyttaler. På papiret strekker den seg ned til 48 Hz i bassområdet, som er respektabelt for en kompakthøyttaler å være.
Lydkvalitet
Lydmessig har anlegget definitivt overtoneområdet som sin sterkeste side. Diskantområdet gjengis med en bråte luft og detaljer, uten at det blir skarpt og påtrengende. Trommevisper låter klart og tydelig, og kommer godt ut i rommet. Kantslagene på skarptromma likeså, og man hører hvordan fjæren (seidematten) dirrer deilig på undersiden av skarptromma.
Totti Bergh sin saksofon på den fantastiske instrumentale jazzballaden ”In a Sentimental Mood” fra samlealbumet ”Totti’s Choice” låter meget krispt. Sikkelet på flisa har nesten aldri lått klarere, på godt og vondt. Man ser nesten for seg at fyren står der og åpner klaffen så sikkelet renner ned på gulvet…
Bassområdet har også et ganske godt fundament, til tross for at dette er kompakthøyttalere, som for anledningen står på stativer med litt drahjelp fra bakveggen. Bassgitaren låter åpent og ganske stort.
Queens ”Innuendo” i DSD-format nyter godt av luften fra Sony-anlegget. ”The Show Must Go On” har et stort musikalsk rom, med detaljerte synthstrukturer, og Freddy Mercurys stemme gjengis med bra trøkk i sin midtre region.
Det som mangler er litt fylde og varme i det øvre bassområdet. Klangsignaturen er litt slank. Det blir spesielt tydelig når høyttalerne skiftes til fordel for Elac BS 312 (test kommer), som har en helt annen fylde i mellomtoneområdet og øvre bassområde, slik at bassgitar og basstromme får en varmere og heftigere gjengivelse. Elac har også enda bedre oppløsning i toppregisteret, men så koster de tyske høyttalerne tre ganger mer og blir en urettferdig sammenligning. Grunnen til at jeg koblet dem til var nettopp fordi jeg følte at det manglet litt fylde i Sony-høyttalerne, noe jeg fikk bekreftet.
Forsterkeren har grei kontroll på høyttalerne, og har en fin og nøytral klang med god oppløsning. 2 x 40 watt er ikke all verden, så vær forsiktig med å dra på for mye. Det er ikke fest dette anlegget er ment for.
Som ren forsterker bærer nok likevel ikke HAP-S1 prislappen med overbevisning. Den er ikke helt stille, noe man hører når musikken ikke spiller. Det både suser og knitrer svakt ut av høyttalerne, det låter nesten litt som om en platespiller i det fjerne står og går med stiften på innerste hakk, etter at siden er spilt ferdig. Her har vi testet både ulike strømkabler og forskjellige stikkontakter, uten at vi ble kvitt støyen.
Med musikk på er ikke dette noe problem, men eksempelvis gir Rotel RA-12 til 6.500 kroner bedre dynamikk og kontroll i mellomtoneområdet og en generelt hvassere lydopplevelse. Denne har også digitale innganger, så eneste grunn til å gå for HAP-S1 er fordi den kan spille av lagrede musikkfiler fra sin innebygde harddisk. Men brukergrensesnittet er såpass elendig at jeg ikke med god samvittighet kan anbefale den som musikkavspiller.
Konklusjon
Sonys minianlegg bestående av nettverksforsterkeren HAP-S1 og høyttalerne SS-HA1 er seriøs lyd i et kompakt format, med god oppløsning spesielt i overtoneområdet. Meningen er at det skal kombinere både den kvalitetsbevisste og den interiørbevisste, og på den måten skape fred i heimen.
Hjertet i anlegget er forsterkeren, som har innebygd 500 GB harddisk og som kan spille av de aller fleste musikkformater – også høyoppløste. Sony ønsker nemlig å gjøre høyoppløste lydformater mer tilgjengelig og brukervennlig.
Nettopp derfor burde Sony tenkt seg om to ganger før de slapp HAP-S1 på markedet. Ikke kan den spille musikk direkte fra en nettverkstilkoblet datamaskin. Ei heller kan den spille musikk fra en USB-harddisk eller minnepinne. I stedet må man laste ned et program til PC-en, som man så bruker til å overføre musikk til forsterkerens harddisk via nettverket, hvilket tar lang tid og er svært tungvint. Hvis poenget med nedlastet musikk er å forenkle, har Sony bommet stygt. Forsterkeren støtter heller ikke strømmetjenester. Den kunne i det minste hatt AirPlay eller Bluetooth til dette formålet, slik at man kunne spille av musikk direkte fra smartmobilen eller nettbrettet.
Mens forsterkeren er et meget halvveis produkt, er høyttalerne gode. Om du liker et ryddig bilde med mye luft og en dyp nok bass, bør disse vurderes. Selv om vi godt kunne tenke oss en litt fyldigere mellomtonegjengivelse, som ville gitt mer fylde og varme til hvert instrument.
(Karaktergiving er for forsterkeren)
