Sage The Oracle Touch er fundamentalt annerledes enn testens øvrige espressomaskiner. Den er nemlig slett ikke helautomatisk! Den er nærmere en klassisk semiautomatisk maskin som vil gjøre det så enkelt som mulig å lage espresso uten å gå på kompromiss med kvaliteten.

Brukervennligheten hos helautomatiske espressomaskiner oppnås normalt ved å kverne grovere og lage tynnere espresso enn den man får hos sin barista. Det kan jo smake nydelig, som vi opplever det hos Jura og Delonghi, men teksturen og intensiteten når aldri samme nivå. Makelighet har sin pris.

Å lage espresso på en klassisk semiautomatisk maskin er en hobby for mange. Det er nemlig utrolig vanskelig, da maskinen ikke hjelper til med å skape det korrekte trykket, noe billige og helautomatiske espressomaskiner gjør. Trykket skapes i stedet utelukkende av den ekstremt finmalte kaffen. Er kaffen malt feil, er espressoen bare til å slå ut, da den blir altfor sur eller bitter. Det er bare toppen av isfjellet, og espresso kan være en livslang hobby.

The Oracle Touch lager espresso på klassisk maner. Bønnene må kvernes ekstremt fint og veldig presist. De innebygde kvernene doserer ca. 22 gram kaffe og trykker det flatt ned i filteret. Man må selv flytte rundt på kaffen og banke kaffegrumset ut etter brygging. Det er mulig å brygge balansert espresso av ca. dobbel styrke, sammenlignet med de vanlige helautomatiske systemene. Det gir en spesiell sirupsaktig tekstur og enda mer intens smak.

The Oracle Touch faller mellom to stoler. Når den sammenlignes med andre semiautomatiske maskiner, handler det om kvernens kvalitet, temperaturstabilitet og ensartede resultater gang på gang.

Men her sammenligner vi den med de helautomatiske maskinene som den gjerne vil konkurrere med. Vi skal se på om den kan være like lett å leve med, og samtidig gi en kompromissløs espresso som overgår de beste av de automatiske systemene.

Man må jobbe litt for kaffen

Sage har jobbet hardt for å gjøre The Oracle like brukervennlig som en helautomatisk maskin. Det virker, men man må fortsatt jobbe litt for å få kaffen sin.

Kvernen doserer og stamper selv kaffen direkte ned i filteret, men man må selv flytte filteret fra kvernen til bryggehodet. Melken skummes automatisk, men det er ingen innebygd beholder. I stedet fyller man en medfølgende stålkanne med melk, som maskinen så varmer og skummer. Maskinen er en såkalt Dual Boiler, og kan dermed dampe melk og brygge espresso samtidig, så det går raskt å få morgenkaffen. En kaffe med melk tar ca. 70 sekunder, noe som er raskere enn alle de helautomatiske maskinene i testen! Den bråker imidlertid mye mer enn konkurrentene når den kverner.

En dosis på 22 gram kaffe er mye koffein, så man kan med fordel brygge i to kopper. Det er ikke mulig å endre på denne dosisen. Hvis man vil ha mindre kaffe, må man bruke den medfølgende filterkurven til enkeltskudd. Da doserer maskinen automatisk ca. 13 gram.

Det tar maskinen ca. fire minutter å varme opp. Det er mye langsommere enn konkurrentene. Som et stort plaster på såret kan den programmeres til å starte automatisk før man skal bruke den. En funksjon vi savner hos testens helautomatiske konkurrenter. Kjelene i Oracle Touch holder også godt på varmen, så det går mye raskere å varme opp maskinen hvis den allerede har vært brukt innenfor noen timer.

Touchskjermen er på nivå med Jura Z10, men selve brukeropplevelsen er bedre. Den mer manuelle tilgangen gjør alt veldig oversiktlig. I en meny kan man velge temperatur og bryggetid. De fleste andre innstillingsmulighetene er fastlagt. Når man brygger en espresso, kan man på skjermen velge mellom å kverne, brygge og dampe. Den stopper automatisk etter hver av disse deloppgavene. Sage har ikke utviklet en app til sine espressomaskiner, og selv om det er atypisk i denne prisklassen, er det også vanskelig å se hvilke ekstra fordeler en app ville bidra med.

Bli fortrolig med kvernen

En utfordring ved bruken av Sage The Oracle Touch er kvernen. Det er ikke selve kvernens skyld, men et vilkår ved klassisk espresso. Kvernen har 45 forskjellige innstillinger (noe en espressonerd ville beskrive som altfor lite), og man må treffe nesten spot on for at kaffen sitter som et skudd. Alle kaffebønner må kvernes forskjellig, og selv den samme bønnen kan endre seg litt etter hvert som den ligger i posen en tid. Det er derfor en løpende oppgave å justere kvernen. Hvis man bruker melk, er det litt lettere. Det maskerer effektivt små feil i smaken. Vil man ha ren espresso, er det til gjengjeld veldig tydelig når kvernen er feil innstilt. Kverner man to eller tre innstillinger fra målet, er kaffen nesten udrikkelig som ren espresso. Er man tettere på enn det, handler det mer om å finpusse smaken. Er kvernen innstilt perfekt, kan man jage det perfekte skuddet med små endringer av bryggetiden og temperaturen.

Noen ganger avgir kvernen et par gram for mye eller for lite. Den har også en tendens til å beholde litt kaffe fra den forrige innstillingen når man gjør større endringer på kvernen. Den slags små ”forstyrrelser” kan tydelig smakes, også selv om man ikke er kaffenerd, og det gjør det vanskelig å gjenskape perfekte resultater.

Helautomatiske maskiner krever også jobbing med å få ut det meste, men det er en nedre grense for hvor dårlig espressoen kan bli. Det er det ikke med Oracle, og den krever litt trening. Det er prisen for ekte espresso.

Det kan være veldig morsomt å spore seg inn på de perfekte innstillingene til en ny kaffe, men når man kaster bort 22 gram kaffe av gangen, er det ingen gratis omgang – spesielt ikke til 275 kroner halvkiloet.

Det virker kanskje avskrekkende, men det er heller en bratt læringskurve. Man lærer mye om hvordan kaffe kan smake, og når man først er noenlunde innenfor skiven, er det ikke vanskelig å holde seg der. Noen kaffetyper er lettere å innstille enn andre, men det har ikke vært en daglig frustrasjon å leve med The Oracle Touch hver dag. Heller ikke om morgenen. Spesielt ikke når man først har smakt hvor god espresso den kan lage!

Ekte espresso er spesielt

Sage The Oracle Touch kan lage velsmakende espresso med langt mindre vann enn helautomatiske maskiner. De 22 grammene kaffe den doserer, smaker balansert og uten bitterhet når de er brygget til ca. 45–55 gram espresso, avhengig av bønnene.

Prøver man å lage like sterk kaffe med en helautomatisk maskin, vil det bli en sur fornøyelse. Helautomatiske maskiner kan ikke brygge kaffe som er malt like fint. Det betyr at det må mer vann til for å få den gode smaken ut av kaffen. Til sammenligning bruker Jura Z10 en dosis på ca. 16 gram, som smakte balansert når den var brygget til 60 gram espresso. Altså en langt mindre sterk espresso.

Begge maskinene fikk hele den gode smaken ut av bønnene, men med Oracle Touch er det rett og slett en langt mer intens opplevelse. Med gode bønner kan den greit måle seg med gode kaffebarer. Helautomatiske espressomaskiner er alltid et kompromiss, men det er ikke Sage The Oracle Touch når det gjelder bryggekvalitet av espressoen.

De billige bønnene fra Lavazza har en lakrisaktig smak som man først legger merke til når den er brygget så intenst, som bare en skikkelig espresso kan være. Teksturen er nesten som varm sirup, og det er ikke noe problem å drikke espressoen ren. Det er nemlig ikke skyggen av bitterhet å spore i supermarkedsbønnene. I en direkte sammenligning mellom Jura Z10 og Delonghi Maestosa føles det som natt og dag. Med Z10 kommer teksturen og intensiteten ikke i nærheten av brygget fra Oracle Touch, som får konkurrentens espresso til å virke utvannet. Det er ikke fordi smaken er overlegen. Den er bare mer intens.

De dyre bønnene fra Kaffedepartementet er vanskeligere å få smaken ut av. De må males litt grovere, ha litt høyere temperatur og litt mer vann for å smake balansert. Bønnene har mye syre, noe som raskt blir overveldende når innstillingene ikke er tilpasset korrekt. Men etter å ha sølt bort ca. 100 gram kaffe på å treffe den perfekte innstillingen, ble også de vanskelige bønnene til en balansert og sjokoladesøt kopp espresso. Syren er fortsatt intens, men ikke ubehagelig eller forstyrrende. For første gang kom smaken av ananas frem, som posen lovet. Om man liker syrlig kaffe, er en smakssak.

Melk i verdensklasse

Oracle Touch har hverken en lukket melkebeholder eller en slange man setter direkte i melkekartongen. I stedet følger det med en stålkanne, som man kjenner dem fra kafeene, som man selv fyller med melk. Maskinen skummer ganske sikkert melken til akkurat den konsistensen og temperaturen man ønsker. Men hvis man vil lære å dampe melken manuelt, kan man også gjøre det. Det automatiske programmet fungerer imidlertid veldig bra. Faktisk så bra at det langt overgår både testens konkurrenter og halvgode baristaer.

Melken er så tett på perfekt som den kan komme. Perfekt til latte-art (hvis man lærer seg det), og perfekt til å elevere morgenkaffen din. De fine små boblene i melken gir hele latten en kremet tekstur som er mye mer enn bare varm melk. Den får de automatiske maskinene til å virke kjedelige til sammenligning.

Det automatiske systemet slår seg av selv når den rette temperaturen er oppnådd. Når man fjerner kannen, sørger den for å blåse damp gjennom systemet, av hygieniske årsaker. Det tar bare et par sekunder. Det er viktig at man også tørker selve ”damp-armen” med en våt klut etterpå. Melken klistrer seg lett fast, og armen blir vanskeligere å rengjøre jo lenger man venter. Det er generelt en god idé å ha en ren klut tett ved The Oracle Touch, som også har godt av at man fjerner de siste kafferestene fra filteret rett etter at man har brukt den.

Starten på en ny hobby?

Med en liten arbeidsinnsats leverer Sage The Oracle Touch en espresso på nivå med den man kan kjøpe på kaffebarene. Gir man den virkelig gass, leverer den kanskje den beste kaffen man kan forestille seg. Maskinen er basert på den anerkjente og anmelderroste Sage Dual Boiler, som er en av de mest anbefalte semiautomatiske espressomaskinene på diverse espressofora. Hvis man vil ta sin nye espressohobby til nye høyder, kan man gjerne gjøre det med The Oracle Touch. Man er ikke tvunget til å bruke den innebygde kvernen, og kan med fordel kjøpe en bedre, noe som vil heve kvaliteten av espressoen markant. Man kan også installere en bedre filterkurv og begynne å brygge espresso ved hjelp av en kaffevekt, slik at man oppnår den perfekte ratioen mellom kaffe og vann. Men ikke noe av dette er gratis. Hvis man allerede er oppslukt av espresso som hobby, får man langt mer for pengene ved å kjøpe en separat espressomaskin og kvern. Men med The Oracle Touch er man ikke fastlåst til et system, som man er det med en helautomatisk maskin.

Konklusjon

Sage The Oracle Touch beviser at det alltid er litt arbeid med å lage noe kompromissløst. Sage gjør det veldig oversiktlig å brygge velsmakende, gammeldags espresso, og melken er på barista-nivå, som ingen av de testede helautomatiske espressomaskinene kan skryte av.

Hvis man ikke er innstilt på å rote med innstillingene, kommer man ikke langt med Oracle Touch. Den krever et nivå av engasjement fra brukeren, som helautomatiske maskiner ikke gjør. Hvis man ikke lar seg avskrekke, kommer man raskt inn i teorien, og det er lett å leve med Oracle Touch, også tidlig om morgenen. Espressoen får kaffen fra selv de beste helautomatiske maskinene til å virke utvannet, og man blir inspirert til å lære mer om den klassiske espressokunsten.

Også i denne testen: