Sveitsiske Jura har i mange år vært en fast del av premium-markedet for helautomatiske espressomaskiner. Jura Z10 er ikke selskapets dyreste modell, men den større Jura GIGA 10 er, som navnet antyder, absurd stor, og er mer målrettet kontorarbeidsplasser fremfor kjøkkenet hjemme. I praksis er Z10 toppmodellen til hjemmet.

Designen er konservativ, og materialene er på topp. Det er spesielt jobbet mye med de områdene man ofte rører ved. Metallet utenpå er tykt, og lokket til bønnebeholderen er tungt på den gode måten. Vanntanken er behagelig opplyst av lyseblå lamper, og magneter holder toppen på plass. Det er med på å gi en følelse av gammeldags luksus når man bruker maskinen. Den bruker ca. 43 sekunder på å varme opp og rense før man kan brygge dagens første kopp kaffe.

På utstyrsfronten virker Z10 også mer konservativ enn konkurrentene i testen. Man får bare én bønnebeholder, og det er ingen koppvarmer å se. Er man ikke fan av å stikke melkeslangen direkte ned i kartongen, må man betale ekstra for en melkebeholder. Der er kun én utgang til melk, så hvis man vil lage to kopper kaffe på en gang, må den være sort. Man får fornemmelsen av at de mange pengene man har betalt for maskinen, har gått til noe helt annet enn alt det utstyret man får hos konkurrentene. Og det har de. Men mer om det når vi kommer til espressoen.

God der det gjelder

Jura Z10 byr både på en 4,3” touchskjerm og et metalldreiehjul. Er man ikke interessert i skjermen, kan man bruke hjulet til å bla gjennom de tilgjengelige oppskriftene. Maskinen viser bare  de oppskriftene som er mulige å lage. Så hvis det ikke er koblet til melk og bønnebeholderen er tom, kan man bare velge varmt vann til te.

Bruker man derimot touchskjermen, møter man et grensesnitt som bestemt ikke er siste skrik innenfor brukeropplevelse. Bildene er flotte, men skjermen er både følsom og veldig langsom. Når man forsøker å bla i menyene, trykker man ofte på en kaffe, som maskinen så begynner å brygge.

Som med de øvrige maskinene i denne testen har man mulighet for å lage sine egne oppskrifter, og i tillegg samle dem på forsiden. Menyene er gammeldagse, og det er ikke alltid åpenlyst hvordan man interagerer med maskinen. Noen ganger må man bruke dreiehjulet, andre ganger skjermen. Man får bruk for manualen når man skal tyde symbolene for første gang. De fire merkelige firkantene på toppen er for eksempel adgang til den menyen hvor man velger Cold Brew, dobbeltespresso, samtidig med brygging av to kopper kaffe og bruk av ferdigmalt kaffe. Få hurtigst mulig innstilt de fem yndlingsoppskriftene dine på forsiden, så slipper du å bla i menyene.

Opplevelsen med å tilpasse kaffen er til gjengjeld en drøm. Man kan stille inn mengden kaffe, vann, melk og melkeskum uavhengig av hverandre. Slik bør det alltid være! På den måten kan man smake til en perfekt espresso, og deretter bruke samme innstilling til alle oppskriftene sine. Da vil nok kaffen smake godt, uansett hvordan man drikker den. Det er lett å endre mengden og typen melk, og man har fortsatt kontroll på temperaturen på melk og melkeskum. Når man brygger kaffen, har man et kort tidsrom hvor man kan endre oppskriften. Det er for eksempel praktisk hvis man har tatt en mindre kopp enn vanlig, og vil stoppe melken tidlig. Sammenlignet med konkurrentene i testen er Jura Z10 den enkleste å få det maksimale ut av. Den lever raskt opp til sitt potensial.

Meningsløs app

Hele poenget med en dedikert app er at den skal gjøre livet lettere for brukeren. Det gjør dessverre ikke Juras J.O.E.-appen. For det første kan den bare kobles til en 2.4 GHz internettforbindelse. Hvis Wifi ikke er delt opp i både 2.4 og 5 GHz, kan man rett og slett ikke sette den opp. Jeg fant det ganske irriterende å måtte ta frem routeren fra sin plass bak reolen, ta et bilde av admin-koden, navigere til hjemmesiden med routerinnstillinger og så dele internett med to forskjellige navn. Det har jeg aldri før vært nødt til å gjøre for å koble opp en app til en kaffemaskin!

Men når man først har koblet til J.O.E.-appen, har man adgang til de samme kaffeinnstillingene som om man brukte skjermen. Man kan imidlertid ikke slå på maskinen fra mobilen, da forbindelsen først opprettes når man har slått på maskinen. Det låses heller ikke opp for unike egenskaper når man bruker J.O.E., så det er vanskelig å se hva meningen med appen er. Man kan naturligvis legge til kommandoer som ”lav espresso” til Siri, men først etter at man har slått på maskinen, ventet på at rensefunksjonen er overstått og deretter har stilt koppen klar. Og da kan man jo like godt trykke på den skjermen man likevel står foran! Alt i alt testens dårligste app.

Imponerende espresso

Når det er tid for å brygge kaffe, blir det plutselig klart hvorfor Juri Z10 er så dyr. Den lager nemlig helt fantastisk espresso. Når den er perfekt innstilt, byr Z10 på en litt mer smakfull og nyansert smak end Delonghi Maestosa, og langt bedre enn Siemens EQ900. Teksturen er lekker og fyldig, og den gir rikelig med smak av fikenstenger, appelsinskall og sjokolade ut av bønnene fra Kaffedepartementet. Og den gode smaken skinner tydelig gjennom i en americano eller cappuccino. Jura Z10 var den klare vinneren i den komparative smakstesten mellom de tre helautomatiske maskinene. Forskjellen på Z10 og Maestosa er veldig liten, men Z10 er langt lettere å stille inn, noe som også betyr at det er lettere å treffe riktig. Forskjellen på Jura Z10 og Siemens EQ900 er stor; Z10 har både mer og bedre smak, samt en overlegen tekstur. Som helautomatisk maskin kan ikke Z10 lage like konsentrert og intens espresso som Sage The Oracle Touch. Men den kommer nærmest, og det er rikelig med smak!

Også de billige bønnene fra Lavazza ble forvandlet til en fyldig og avrundet espresso. Selv om de ikke smaker like interessant som de dyre bønnene, får Jura Z10 masser av smak ut av dem, og etterlater ikke unødvendig bitterhet og syre i kaffen. Den fikk kort sagt de billigere bønnene til å smake langt dyrere enn de er. En latte leveres på ca. 75 sekunder, noe som er nest raskest i testen.

Bak på melkefronten

Man kan ikke fintune melkens tekstur med Z10, men derimot velge hvor mye (og hvor varm) melk man vil ha, etterfulgt av en tilpasset mengde melkeskum. Maskinen leverer den minst kremede melken med det minst holdbare skummet av de helautomatiske maskinene i testen. Melken er fortsatt velsmakende og perfekt oppvarmet, men Z10 er litt bak. Både Siemens EQ900 og Delonghi Maestosa kan også lage to kaffe med melk på samme tid, noe Z10 ikke kan.

Og der de andre maskinene er fornøyde med å skylle gjennom melkemekanismen med vann, krever Jura Z10 at man foretar en komplett rensing av systemet, noe som krever en spesiallaget kopp og Juras egne rensetabletter. Hele prosessen tar ca. tre minutter. Det skal helst gjøres hver dag man bruker melkesystemet. Det kan gå an hvis man vet når den siste kopp kaffe for dagen er. Ellers må man slå på maskinen bare for å rense og slå den av igjen. Man kan naturligvis også ignorere maskinens bønn om å bli renset og bare trykke på av. Jeg kan ærlig talt ikke vurdere om den ekstra rensingen er godt for langtidsholdbarheten og hygienen, eller om det er en måte å selge de små tablettene på.

Konklusjon

Jura Z10 vinner gruppetesten, og det er vanskelig å få mer velsmakende kaffe fra en like oversiktlig og pen maskin. Skjerm og app trekker karakteren ned på et femtall, men den kan fortsatt anbefales til alle som leter etter en helautomatisk maskin i denne prisklassen.

Selv om espressoen ikke når opp på samme nivå som med den semiautomatiske Sage, kommer Jura Z10 tettere på den ”tradisjonelle” espressoen enn de andre maskinene. Den er også mer intuitiv å innstille enn konkurrentene, noe som gjør det lett å få mest mulig ut av den.

Brukeropplevelsen og kvaliteten av skjermen er et svakt punkt, men når man først har innstilt maskinen som man vil ha den, må man ikke gjøre noe annet enn å velge yndlingskaffen sin. Man får ikke like mange smarte innstillinger som hos konkurrentene. Materialene er til gjengjeld på topp, og det er virkelig lagt ned mye arbeid med detaljene. Jura Z10 laver fantastisk kaffe og ser fantastisk ut.

Også i denne testen: