Beste bærbare til prisen

Marshall Middleton er en vesentlig mer potent høyttaler enn den lommevennlige Willen. Den er ikke noe større enn JBL Charge 5 Wi-Fi, men spiller langt over sin vektklasse. Designet er Marshalls umiskjennelige, og også denne ligner på en gitarforsterker. Den kan også stackes – stables – på samme måte som gitarforsterkere du garantert har sett på konsert.

Kraftpakke

På papiret kan det virke som bortkastede penger å betale mer for Marshall Middleton, enn JBL Charge 5 Wi-Fi. De er omtrent like store, og bruker flere elementer pluss to passive basser, men likevel koster Middleton mer. Og så har den ikke Wifi en gang. Men det den har, er svært god lyd. Sammenlignet med et meste, ikke bare Charge 5 Wi-Fi, er den en liten kraftpakke av en høyttaler.

Lyden

Bassen er strammere, dypere og bedre definert enn både fra Charge 5 Wi-Fi og andre høyttalere i samme klasse. Det er rikelig med trøkk her til en større fest, og selv om den ikke fyller en 100 kvm terrasse med lyd, når den et overbevisende lydtrykk utendørs. PNAU og Khalids The Hard Way, lyder tøffere, mer rytmisk, og det er flere nyanser i lydbildet. Everything But the Girls Karaoke, gjengis med mer klang og dybde.

Innendørs har den mer enn nok krefter til å få løftet stemningen. Da legger man kanskje også merke til stereovirkningen, hvert fall hvis man har høyttaleren rett foran seg. Den er ikke like merkbar utendørs, men der har den altså andre verdifulle kvaliteter som kan rettferdiggjøre prisen.

Skyhøy partyfaktor

Boombox 3 Wi-Fi tilhører den nye generasjonen bærbare høyttalere fra JBL. I likhet med den mye mindre Charge 5 Wi-Fi, kombinerer den Bluetooth med Wi-Fi 6. Som også her betyr at høyttaleren støtter AirPlay 2, Chromecast og har støtte for Alexa multirom. Den spiller også høyoppløste 24bit/96kHz lydfiler over hjemmenettverket.

Dolby Atmos

Men den kan også noe ingen andre høyttalere i denne testen kan. JBL-høyttaleren støtter nemlig Dolby Atmos, og det aktiverer man i JBL One-appen, som også kan styre høyttaleren og der kan man i tillegg gjøre enkle lydinnstillinger, som å justere bass, mellomtone og diskant.

Partyfaktor

I Wifi-utgaven har JBL også forbedret lyden med bedre elementer og et lydbilde som er åpnere, mer raffinert og rikere på klanger og nyanser. Det kombinerer JBL Boombox 3 Wi-Fi med et veritabelt skred av lyd, som lett fyller vår 100 kvm terrasse, med fet og engasjerende lyd.

Den spiller betydelig høyere enn Charge 5 Wi-Fi og er en match for den større Sony SRS-XV800. Men langt mer bærevennlig. Dersom du er utpekt til å ha med lyd på stranda, i båten, parken, eller på hytta, er det en Boombox 3 Wi-Fi du skal ha med deg. Da kan du forbløffe festdeltagerne med en sugende bass på PNAU og Khalids The Hard Way, som får selv den halte til å kaste krykkene. Hvis man ikke danser til den, eller Everything But the Girls Nothing Left To Lose, er det ikke JBL-høyttalerens feil.

Emilie Niclas nydelige Easy er innspilt i Dolby Atmos, og ingen av høyttalerne i denne testen, er i nærheten av å skape det samme lydbildet som Boombox 3 Wi-Fi klarer. Vokalen svever over høyttaleren, mens musikken brettes ut i et større lydbilde enn man tror er mulig fra en såpass kompakt høyttaler.

Perfeksjonert bærbar fra Bang & Olufsen

Hvis du først skal unne deg en bærbar høyttaler, hvorfor ikke gjøre det skikkelig? Bang & Olufsen Beosound A5 er ikke som noen andre høyttalere. Verken utseendemessig, lydmessig eller funksjonelt.

Man har tatt utgangspunkt i den flotte Beolit 20. Allerede der har du en høyttaler som koster godt over gjennomsnittet. Beosound A5 koster derimot nesten det dobbelte igjen. Til prisen får du all kunnskapen til premiumprodusenten puttet inn det kanskje lekreste kabinettet vi har sett.

Beosound A5

Beosound A5 er laget i samarbeid med den dansk-italienske designduoen GamFratesi, og målet er å kombinere skandinavisk estetikk med en sydligere designsignatur. Og høyttaleren er laget for å vare. Med utskiftbare deler, alt fra batteriet og hvert eneste høyttalerelement, til bærehåndtaket og grillene.

Høyttaleren bruker både Bluetooth og Wi-Fi, og den kan lade mobilen trådløst på toppen.

Klar og potent lyd

Både lyse og mørke sangstemmer står meget klart frem, og lydbildet er større enn vi er vant med fra bærbare høyttalere. Bassregisteret maskerer ikke for stemmer i mellomtonen, og det er veldig god kontroll på perkusjon. Bassen er fyldig uten å ta overhånd. Høyttaleren har nemlig innebygde mikrofoner som justerer bassgjengivelsen til rommet den står i.

Konklusjon

Visst koster Bang & Olufsen Beosound A5 penger, men til prisen får du et stykke kunst, med bærehåndtak i ekte eik, og flettede griller i papirfiber. Utskiftbare deler gjør at høyttaleren holder lenge, og designen er «tidløs».

Lyden er i en egen klasse i forhold til andre bærbarhøyttalere vi har hørt. Den er kraftig nok til å guffe opp, den har veldig god dynamikk, og tonekvaliteten er så bra at man glemmer at det er en bærbar høyttaler.

Som en bærbar høyttaler har Bang & Olufsen skutt gullfuglen med Beosound A5. Vel, bortsett fra at den kan gi noen skulderplager …

Langt ifra en vanlig høyttaler

De gulvstående Focus 30 er mellomste modell i en serie som også består av en større, treveis gulvstående kalt Focus 50, og en kompakt toveis modell kalt Focus 10. De er alle tre bygget med eksakt samme teknologi på innsiden.

Forsterkermodulene i klasse D, er utviklet for Focus-serien av Pascal i Danmark. Høyttalerelementene er Dynaudios egne. Bass og mellomtone bruker MSP-membranene vi kjenner fra andre Dynaudio-høyttalere, og det nye Cerotar diskantelementet, har Dynaudios Hexis-diffuser bak den 28 mm store membranen. Som drives av en 110 W klasse D-modul, mens de to andre elementene har 280 W med effekt, hver seg.

Dirac Live

Med Dirac Live installert på laptopen, eller en iPad, iPhone eller en Android-enhet, kan man kalibrere lyden i rommet høyttalerne står i. Enkelt fortalt betyr det at man kan måle responsen i rommet, enten over hele frekvensområdet, eller en begrenset del av det. For eksempel bassen, hvis man har problemer med bassresponsen i rommet.

Lyden

Bassen fra stortrommen på Roheys Tell Me går kjellerdypt i testrommet vårt. Når jeg øker volumet, skjer det ingen ting med kontrollen i bassregisteret. Den er total, høyttalerne levere bass med en autoritet som langt overgår størrelsen både på høyttalerne og basselementene. Jeg har knapt hørt maken.

Konklusjon

Sammenlignet med KEF LS 60 Wireless, er de mindre Dynaudio-høyttalerne minst like gode på lydgjengivelse. Men de spiller og lyder ulikt. De engelske høyttalerne gir musikk mer varme og fyldigere klang – spesielt i mellomtonen, mens de små danske trefinerte høyttalerne, lyder mer nøytralt, åpnere og litt bedre fokusert. Spesielt i lavere oktaver. Å velge blant de to, vil handle mye om smak, både hva design og lydkvalitet angår, men det er ingen tvil om at Dynaudio Focus 30, er fullstendig fullkommen som trådløs høyttaler. Den trenger ikke Dirac Live romkorreksjon, men muligheten for det, gjør dem ekstra interessante for alle som ønsker bedre lyd, men har et rom som kan utfordre lydkvaliteten fra så kostbare høyttalere. Med Dirac Live og et par Focus-høyttalere, er det blir enda lettere å få optimal lyd i hjemmet.

Rocker sokkene av deg

Glem at Prodigy er PMCs budsjetthøyttalere. Glem at de er små og bare toveis. Glem at de ser ut som noe guttungen har laget på sløyden. Glem alt du har trodd om små budsjetthøyttalere.

Den nye Prodigy-serien består så langt av to modeller. Kompakthøyttaleren Prodigy1, og den gulvstående Prodigy5. Begge er toveis høyttalere, men med PMCs egen transmisjonslinje, kalt ATL: Advanced Transmission Line.

Det er en lang kanal som er ‘brettet’ på innsiden av høyttalerne, og som strekker høyttalernes evne til å spille dypbass med en overbevisning som overgår størrelsen på høyttalerne. PMC bruker ATL-prinsippet på alle sine høyttalere, også de minste, som trenger det mest.

Siden høyttalerne ikke har noen bassrefleksport på baksiden, kan de fint plasseres nær bakveggen. PMC hevder at spredningsvinkelen er så bred som 80 grader horisontalt, og at man ikke behøver å vinkle høyttalerne. Min erfaring er at å vinkle dem litt innover, hjelper på fokuset. Spesielt hvis man sitter nært høyttalerne.

Lyden

Slagverket på Sades Soldier of Love smeller ut at høyttalerne så det suser i ørene. Men gjengis med stålkontroll og en overbevisende snert som smeller i rommet. Helt uten at det lyder forvrengt eller hardt. Vanlige bassporter vil gjerne puste besværet når man spiller høyt, men Laminair-portene her er helt tyste. Legg øret inntil, og du hører bare bassfrekvenser, ingen pusting, vindstøy eller resonanser.

Konklusjon

De små PMC Prodigy5 er blant de minste gulvstående høyttalerne vi har testet. De høres bare ikke sånn ut. Det er få høyttalere i denne klassen som spiller så kontrollert, fokusert og dynamisk som disse. Det er ingen som spiller dypbass med samme overbevisning, og samtidig er høyttalerne så raffinerte og balanserte, at de kan spille hva som helst. Den sorte utførelsen vinner neppe noen designpriser, men lyden er en polert pokal verdig. Stort bedre enn dette blir det ikke blant gulvstående høyttalere i denne klassen.

Perfekt harmoni

Høyttalerne er en moderne utgave av NS-1000 og NS-2000, som da de kom på 70 og 80-tallet, var en sensasjon. Den gang var det ikke vanlig med japanske høyttalere i samme prisklasse som Bowers & Wilkins og KEFs dyreste høyttalere. Det er det ikke nå heller, men etter NS-5000 testet vi stativhøyttalerne NS-3000, og ble mildt sagt like forbløffet.

Diskant- og mellomtoneelementet bruker de samme spesialformede rørene på baksiden som vi kjenner fra testene av NS-5000 og NS-3000. De fungerer som resonansabsorbenter og hindrer samtidig at elementene går i kompresjon under belastning.

Lyden

Klaverklangen på Dybdahls It’s always been you, er litt mørkere og litt mer tilbaketrukket sammenlignet med Contour 30, men det kler Køln-konserten til Keith Jarrett perfekt. Det opptaket er nemlig klangmessig lysere, og her får det mer dybde, særlig i bassen hvor Yamaha-høyttalerne gjengir klaverets nederste oktaver med mer fylde og klangdybde.

Vokaler er forresten en disiplin hvor Yamaha-høyttalerne er uvanlig behagelige å lytte til. De minner litt om KEFs R-serie med Meta og UNI-Q-elementet, som har noe av den mest fokuserte og punktformede mellomtonegjengivelsen i denne klassen.

Konklusjon

De gulvstående Yamaha NS-2000A er ikke overraskende fremragende musikkformidlere. Det finnes mer hardtslående høyttalere der ute, og høyttalere med enda mer innsikt, men få som lyder så harmoniske og balanserte i samme prisklasse. Sonus faber og Dynaudio har høyttalere med mange av de samme kvalitetene, men de koster mer. Bowers & Wilkins og KEF har høyttalere i samme klasse som koster mindre, men spiller ikke med den samme autoriteten i dypbassen. Vårt råd er å lytte før man kjøper, og ender man opp med NS-2000A finner man etter hvert ut at pengene var vel anvendt. For dette er en oppsiktsvekkende god høyttaler, tross sitt beskjedne utseende i sort pianolakk. Bare synd at det tar så lang tid før de åpner seg.

Når drømmen blir virkelig

Kompromiss er ikke et ord danske Raidho er kjent med. Den danske høyttalerprodusenten lager alle komponentene sine selv, helt ned til elementer, delefiltre og føtter. Det gjelder også deres nye høyttalere, de svært lekre og slanke Raidho X2t. Som er nesten like smale som et liggende CD-cover, og hvor kabinettet avsmales bakover for å hindre stående lydbølger på innsiden.

Raidhos høyttalere er fulle av eksotiske materialer. Med spoler i titan i stedet for aluminium eller kobber, fordi selvsagt skal de ikke påvirkes av induktans, altså magnetisme.

Og med helt egenutviklede kvasi-bånddiskanter, av lignende prinsipp som driverne i planmagnetiske hodetelefoner.

Lyden av Raidho X2t

Piano låter fantastisk velklingende piano, og brer seg utover i rommet. Sangstemmer står i midten med all sin luft og prakt. Det hele er bare vakkert, og høyttalerne gjør også skamme over alle forventninger om at så kompakte krabater umulig kan ha nok energi i bassen.

Selv om det helt klart finnes høyttalere med mer trøkk, har Raidho X2t en særdeles elegant tonegjengivelse i bassregisteret. Høyttalerne understreker at selv et trommeslag har en tonestruktur, og hvor hver kontrabasstone oppleves som en uendelighet med fraktale strukturer og klangfarger.

Nerven i mellomtonen er Raidho-ene nærmest alene om, med en utsøkt blanding av varme og uanstrengthet.

Konklusjon

Raidho X2t har kanskje ikke fysikken til mye større høyttalere, men bass savnes ikke her. Joda, noen vil nok ha noe med mer slagkraft og sånt, men da risikerer man samtidig å gå glipp av veldig mye tonal magi. Dette er høyttalerne som oppfyller drømmer, og som fortjener å bli brukt. Har du et par av disse, har du høyttalere livet ut.

Ekstreme lydkvalitet

Dali Kore er en helt ekstraordinær høyttaler, som lyder fantastisk. Så enkelt kan det sies.

Man forventer selvsagt at en høyttaler i denne størrelsen leverer et lydbilde som matcher, at de når et realistisk lydtrykk med letthet, og naturligvis at den fysiske prestasjonen spesielt i bassen, er i en klasse for seg. Det er den definitivt her.

Det er nok det første man merker når volumet skrus opp, altså hvor uhyre uanstrengt og lett alt virker. Arild Andersens kontrabass har kanskje aldri vært så stødig gjengitt. Frasen ‘det er som musikerne står i rommet foran deg’  har sjelden vært mer korrekt.

Etter å ha skjøvet høyttalerne rundt på hjulene for å finne optimal plassering i testrommet, ble hjulene fjernet og de massive piggende senket i gulvet. Det ‘jordet’ høyttalerne som leverte et praktfullt lydbilde, hvor kontrabassen fikk to knepp skarpere fokus, og balansen med slagverket ble merkbart bedre.

Lyden

Kore leverer ikke bare et mektig lydbilde, de gjør det også med en naturlig letthet fri for farginger og betoninger. Klaverklang for eksempel. Noe av det vanskeligste å gjengi korrekt. Det mangler alltid noe. Ikke her. Tvert imot. Det er mer klangfylte særlig i bunnen, og man kan høre Jan Gunnar Hoff jobbe med pedalene på albumet Home (2L), og ikke minst: Hvordan klaveret gjengis med krystallklar klang i et bredt og dypt lydbilde med et beksort bakteppe. Med Hegel H30A er fokuset knivskarpt. De høyeste klavertonene henger vektløst foran høyttalerne, og strykere gjengis med kirurgisk presisjon.

Konklusjon

De enorme Dali-høyttalerne kan beskyldes for å ha en like enorm pris, og jeg er enig i at det er mye penger, men ikke at det er dyrt. Alternativene i denne prisklassen er ikke mange, selv om de er svært gode. Det som først og fremst taler for et par Dali Kore, er hvor guddommelig musikken lyder uansett om man spiller høyt eller lavt, men når man spiller høyt, får man fram enda mer av det som befinner seg på innspillingen. Uten at det noen gang lyder skjevt eller ulekkert. Man kan alltid ønske seg mer. Litt luftigere diskant, enda mer dypbass, eller en annen kabinettfarge for den del. Men man kan knapt få en mer homogen, balansert, åpen og gjennomsiktig og detaljrik høyttaler, enn Dali Kore.

Enda mer fremragende

Kompakthøyttaleren Bowers & Wilkins 705 er oppgradert i sin tredje generasjon. Den mest åpenbare endringen fra den opprinnelige S2, er frontplaten. Den har nå blitt buet, hvor den tidligere var flat. En buet front vil ha mindre diffraksjoner, altså lydbølger som vandrer i ulike retninger langs frontplaten og kolliderer inn i hverandre på veien ut mot kantene. Dette skaper både kanselleringer og forsterkninger av ulike frekvenser, og vil skape ujevnheter i gjengivelsen.

Det gjenkjennelige Nautilus-diskanthuset på toppen av kabinettet har blitt lengre siden sist, og frest ut i ett stykke. Det er også mer effektivt frakoblet høyttalerkabinettet, alt for å ytterligere redusere forvrengning.

Mellomtonebassen sitter i en ny kapsel i dødt aluminium, som stikker ut fra kabinettet og får høyttaleren til å minne mer om storebror 805 enn noen gang tidligere.

Lyden av B&W 705 S3

Der hvor 705 S2 Signature var eminent i alle disipliner bortsett fra dypbass, så drar S3 det enda et hakk lenger mot det perfekte – uten å miste hjertet på veien.

Lydbildet er grandiost, det er nesten ikke til å tro at stereobildet er tegnet opp av to enslige høyttalere. Nå snakker vi ikke først og fremst om fysikk og kontroll, men holografien. Diskanten er så distinkt og uforvrengt, og koret og orkester henger som et hologram i luften.

Basstonene er fantastiske, med klanglag på klanglag i et komplekst lydbilde. Men uten noen «partypukkel», og siden høyttalerne ruller av allerede ved 50 Hz, så finnes det bedre valg for de som ønsker en fet gjengivelse av rap og R&B.

Konklusjon

Bowers & Wilkins har fornyet 700-serien enda en gang, og den største kompaktmodellen 705 S3 er beviset på at det går an å forbedre noe som nesten er perfekt fra før.