TEST: Copland CTA407

Tørk støv av vinylplaten. Hell opp et glass. Alfabetiser platesamlingen. Men ikke sitt og stirr på LED-lampene på fronten. Det blir du bare frustrert av. Man skal ha nemlig ha en engels tålmodighet når man tenner forsterkeren fra Copland. Det tar en stund før lyden er i vater.

Men derfra og ut er det en ren glede å bruke Coplands nyeste integrerte forsterker. Som også er deres – foreløpige – flaggskip med vakuumrør.

Den tar bort bekymringene mange kanskje har om rørforsterkere. Joda, den blir varm, men ikke sånn at man brenner fingrene, eller smelter platene om man skulle være så dum å legge en LP på topplaten til CTA407. 

Under den befinner det seg fire rør, 6550 eller KT88. Eller, for CTA407 kan faktisk bruke det aller meste av utgangsrør; KT90, KT100,  KT120, KT150 – og helt sikkert KT170 også. Ole Møller har konstruert forsterkeren slik at den automatisk tilpasser bias-strømmen til rørene som er plugget inn, og der tar han bort enda en bekymring noen har om rørforsterkere. 

For det er sånn at rørforsterkere flest har en bias-strøm som er tilpasset en type rør. KT88 for eksempel. Skal man bruke andre rør enn den, si KT150, kan man hvis forsterkeren har mulighet til det, finne frem et skrujern og et multimeter, og justere bias-strømmen selv.

En øvelse jeg absolutt ikke anbefaler at man begir seg ut på, med mindre man er helt sikker på hva man driver med. Her trenger man ikke tenke på det i det hele tatt.

Alle disse rørene

I motsetning til den integrerte hybridforsterkeren CSA150, bruker CTA407 vakuumrør i hele signalveien. 

Et ECC83 trioderør og to 12BH7 rør utgjør forforsterkertrinnet, mens fire KT88 eller 6550 brukes i utgangsdelen. 

De fire utgangsrørene er koblet som par, et par til hver kanal, og jobber i en push pull-konfigurasjon. De er til sammen i stand til å levere mer enn 100 W effekt per kanal, men Ole Møller har bevisst valgt å ta ned effekten til 50 W per kanal, ved å øke bias-strømmen til rørene i en klasse A/AB-konfigurasjon, Hvor rørene kjører i klasse A med høyere effekt enn vanlig for en AB-konfigurasjon.

Auto-bias

Det er forsterkerens smarte bias-krets som gjør det mulig å bytte rør fra KT88 til KT150 uten at man må være svakstrømsingeniør. Hvis du enten må bytte rør fordi de gamle er på hell, eller har lyst til å prøve hvordan KT150 endrer lyden, slår man bare av strømmen og tar av ‘panseret’, og plugger inn de nye rørene. Straks etterpå kan man slå på strømmen, vente igjen … og litt til, så kommer lyden sakte, men sikkert. 

Ingen justeringer er nødvendig. 

Forsterkerens auto-bias viser status og rørenes tilstand med 10 LEDs per rør. Skjer det noe med et rør, indikeres det med fargen på LED-panelet. Som kan slås av hvis man ikke vil se LED-lampene når man spiller musikk.

Platespillerinngang

De fire linjeinngangene bak har en tape-sløyfe plassert mellom seg og platespillerinngangen. Den er utelukkende laget for MM-pickuper, eller MC-pickuper med høy utgangspenning. Litt rart, synes jeg. Gadd vite hvor mange av Coplands potensielle kunder som har en platespiller med MM-pickup? I denne klassen bruker de aller fleste en MC-pickup, og ikke en med høy utgangspenning, hevder jeg friskt. MM hører ikke hjemme i en high-end forsterker, skjønt man kan alltids bruke en step up-transformator her. Det løser jo problemet.

Kraftfull og raffinert  

Når forsterkeren er tilstrekkelig oppvarmet, vises det på LED-panelet. Det tar ytterligere noen minutter før lyden er helt i vater lydmessig, men da presenteres man for et enormt stort, fyldig og ikke minst dynamisk lydbilde. Som leverer bass med en autoritet man forbinder med langt kraftigere transistorforsterkere.

Den fyller de små gulvstående Prodigy5 fra PMC med potent dypbass, og tilfører Audiovectors kompakte R1 Arreté, litt ekstra tyngde i bassen. 

Klangen i lydbildet heller mot en kledelig varm glød, som kler musikken perfekt etter min mening. Vokaler får mer varme og instrumenter mer dybde, og det er mildt sagt lett å like. Jeg har ikke forsøkt, men jeg kan tenke meg at en CTA407 vil være en perfekt match for et par Klipsch Cornwall, som med en 15’’ bass, diskant- og mellomtonehorn, ofte trives eksepsjonelt godt på gode rørforsterkere.

Ikke for det, Copland-forsterkeren spilte nydelig sammen med de gulvstående Sonus faber Maxima Amator. Som tross at de er en toveis konstruksjon i et gulvstående kabinett, leverer et stort lydbilde, med Sonus fabers velkjente organiske og naturlige klang. Her fikk jeg virkelig mye ut av Butch & Butch fra Keith Jarrett Trios Up For it. Slagverket og kontrabassen fikk tilstrekkelig vekt og snert til at dynamikken i opptaket lød troverdig. Klaverklangen kan nesten ikke gjengis med mer kraft og raffinement, og på Scarlattis sonate i C-dur (K406) opplevde jeg at lydbildet hadde en tredimensjonalitet som ikke kom like godt fram på Butch & Butch.

Beethovens fiolinsonate i A-dur med Maxim Vengerov på fiolin og Alexander Markovich på piano, kan lyde litt skarpt på enkelte høyttalere. Ikke her. Sammen med  Sonus faber-høyttalerne skapte Copland-forsterkeren et lydbilde med eksepsjonell klarhet, og gnistrende dynamikk. Her kunne jeg dra på uten at fiolinen skar i ørene.

Copland-forsterkeren har ikke helt den samme basskontrollen når man spiller høyt, som for eksempel Yamaha A-S3200. Den har heller ikke Yamaha-forsterkerens glimrende MC-inngang, men den gir vokaler en skapet definert plass i lydbildet.

Allright, okay, you win, med Diana Krall og nylig avdøde Tony Bennett i duett, lyder så nært du komme en VIP-plass i studioet under opptak. Bennetts varme og silkemyke vokal fremkaller gåsehud, og den altfor korte gitarsoloen til Gray Sargent, høres ut som om gitarforsterkere står i rommet sammen med meg.

Copland-forsterkeren virker mer dynamisk, og spiller bass med større autoritet enn for eksempel Audio-Research I/50, men den har ikke den samme endeløse kraften som en Rotel Michi X5. Men den har andre kvaliteter som gjør den unik.

Konklusjon

Det finnes integrerte forsterkere som åpner opp for større detaljrikdom, mer effekt, og så er de alle dem med 14 innganger, DAC og streaming. Mange av dem er alternativer til Copland CTA407, og på noen områder vil de kanskje spille bedre, med enda mer kontroll og kraft. Men knapt med den samme legato, lettflytende varme gløden som en CTA407. En integrert rørforsterker som man kan ha glede av i flere tiår, og som vil virke med et bredt utvalg vakuumrør. Det er en bragd i seg selv. Så får det bare være at den ikke har en phonoinngang for normale moving coil-pickuper.