TEST: Sony a6700

Smart bildeprosessering blir stadig vanligere på kameraer, og ikke bare på mobiltelefoner. Som har hatt avansert prosessering i mange år. Man kan selvsagt innvende at det ikke har vært nødvendig på skikkelige kameraer, som har mange ganger større bildebrikker enn mobiler, men utviklingen stopper aldri opp. Og derfor blir det vanligere også på kameraer. 

Mange systemkameraer har allerede hatt en grunnleggende form for kunstig intelligens, som hjelper kameraets autofokus å forstå hva som skal fokuseres på. De mest avanserte gjenkjenner motivet og skiller mellom en bil og et menneske, regner ut antatt hastighet, og forutser hvor fokuspunktet skal ligge helt til fotografen trykker på utløseren. 

Som her, i Sonys nye a6700. En mild oppdatering av a6600 på noen områder, og et stort sprang i retning Sonys proffkameraer på andre områder.

Det kompakte systemkameraet er dermed Sonys mest avanserte kamera med bildebrikke i APS-C-format, og rettet mot entusiastene mer enn nybegynnere.

De mindre oppdateringene består i praktiske ting som en vribar pekeskjerm, og endelig et innstillingshjul foran, sånn at man kan ha blender på det bakre, og lukkertid på det fremre. Et fremskritt som gjør kameraet mer brukervennlig, men søkeren er fremdeles liten og ikke så skarp som vi hadde håpet. Kameraet mangler også fordelen en styrepinne bak kan gi. Den ville gjort bytte av fokuspunkt mye raskere når man bruker søkeren.

Ny bildebrikke og prosessor

Men en ny bakbelyst bildebrikke med 26 megapiksler er på plass. Den har 759 fokuspunkter som dekker 93 prosent av bildeflaten, og det er her man først merker at kameraet er ‘smart’. Autofokusen er nemlig fabelaktig rask, nøyaktig, og henger fast i bevegelige motiver som en klegg. 

Den er raskt nok til at kameraet godt kunne hatt høyere skuddtakt enn de 11 bildene/s det har. Tross at det faktisk har elektronisk lukker, i tillegg til mekanisk. Den moderate skuddtakten er ingen utfordring for bufferen, som skal takle 1000 jpeg-filer i serie, eller opptil 59 komprimerte og 25 lossless råfiler.

Kameraets bildestabilisator har opptil 5 trinns stabilisering, og den nye Bionz XR-prosessoren som vi kjenner fra kameraer som det over dobbelt så dyre Sony a7R IV. Som i likhet med a6700  bruker kunstig intelligens for mer nøyaktig fokussporing, bedre eksponeringskontroll og mer nøyaktig hvitbalanse.

Samplet 4K-video

Så a6700 har noen temmelig heftige spesifikasjoner for et kamera i denne klasse. Hvilke leder oss til video. Som heller ikke her er noe å kimse av. Sony har ikke falt for fristelsen til å implementere 8K-video. Hvilket er like bra. Det krever en eller to ganske heftige prosessorer, og gir enorme filer som er krevende å jobbe med i postproduksjon. 

Men a6700 har 4K/60p samplet fra 6K, og støtter 10-bits 422 i HEVC komprimering, som gir behagelige filstørrelser av meget høy kvalitet. Kameraet støtter både Sonys XAVC HS og All Intra, og S-Cinetone, S-Log3 gamma, HLG profiler. 

Auto Framing er en fiffig funksjon som følger motivet og beskjærer bilderammen mens man filmer, og endrer utsnittet etter hva som befinner seg på bildeflaten. Det ser ganske dynamisk og kult ut, og autofokusen følger hele tiden objektet mens man filmer. Kjekk å ha nå man bruker kameraet som webcam.

Videoegenskapene er stort sett de samme som på Sony FX30, og kameraet kan skyte video i4K/120p, men med 1,58 x beskjæring, i motsetning til 4K60 og 30p, som samples fra hele bildeflaten. 

Man kan også legge til LUT-innstillinger – Look Up Tables – som man laster opp til datamaskinen for postprosessering.

Her skal jeg skynde meg å legge til at man også kan ta stillbilder i 10-bits HEIF, og lossless – tapsfrie råfiler.

Kameraet kan også brukes som webcam og kobles til datamaskinen via USB-C. Som forresten støtter 10 GBps dataoverføring, og naturligvis kan lade batteriet i kameraet fra datamaskinen.

Slik er det å bruke

Siden kameraet er så lite, er håndgrepet ikke blant de største. Likevel ligger det godt i hånden, knappene er heller ikke for små, og man bytter raskt mellom stillbilder og video med et hjul plassert under programhjulet. 

Flere av knappene kan programmeres til ulike funksjoner, og programhjulet har tre programmerbare minnebanker for dine foretrukne innstillinger.

Skjermmenyene i a6700 er oppgradert til de samme som, vi kjenner fra blant annet a7R V, og selv om de fremdeles er komplekse, er de en forbedring de menyene Sony har hatt på tidligere kameraer.

Søkeren er den største skuffelsen på Sony-kameraet. Den er middels stor, på grensen til liten vil jeg si, lavoppløst og ikke særlig skarp eller dynamisk. Tross at den støtter 130 Hz. Den ser ut som elektroniske søkere gjorde for fem år siden, og man skulle tro det var mulig å finne plass til et søkerpanel med høyere oppløsning og endre fargegjengivelse. Selv om kameraet er lite.

På den vribare skjermen kan man bruke fingeren til å flytte fokuspunkt under opptak, men det fungerte ikke når øyet dekket søkeren, bare når skjermen ble brukt som søker. Pussig.

Det finnes bare en kortplass på a6700, den tar et UHS-II-tilpassede SD-kort, og Memory Stick spalten vi fant på a6600, glimrer heldigvis med sitt fravær her.

Bildekvaliteten

Å se på bildene enten det er på en kalibrert skjerm eller Sonys 8K 75-tommer, byr på få overraskelser. Bildekvaliteten er som vi er blitt vant til fra nyere Sony-kameraer, knivskarp med meget god fargegjengivelse og lite bildestøy på høy ISO. Litt mindre faktisk, enn på Fujifilm X-S20, men dét kameraet gir finere hudtoner på jpeg-bildene enn a6700. Sammenlignet med Canon EOS R7s 33 Mp, og Fujifilm X-T5 med 40 Mp, er ikke detaljskarpheten fullt på høyde. Men man skal forstørre bildene en del før man legger merke til det.

Bildedynamikken er fullt på høyde med de beste i klassen, og det gjelder også på video. I 4K vel og merke, hvor rolling shutter er på sitt laveste, og hvor den innebyggede bildestabiliseringen er på sitt beste. Kameraet har også en digital stabilisering, hvis man trenger det, men den kommer med en 1,13 x beskjæringsfaktor.

Kombinert med kameraets klasseledende autofokus, kan man lage noen virkelig fine opptak uten den sjenerende fokusjagingen mange kameraer besitter.

Konklusjon

For fotografer som trenger et lite kamera er a6700 et godt valgt. Det er særlig videoegenskapene kombinert med god bildekvalitet i et lite kamerahus, som gjør akkurat a6700 interessant. Et Fujifilm X-T5 er et kraftigere verktøy for den mer krevende entusiasten, men mye større og litt dyrere. Canon EOS R7 er et rimeligere alternativ, det samme gjelder Fujifilm X-S20, men ingen av dem er så kompakt og kompetent på samme tid, som a6700.