Man må se bildene fra et GFX100 II for å skjønne hvor mye bedre bildekvalitet man kan få fra et mellomformatkamera. Ikke at det er noe nytt. Hasselblad, Phase One og Fujifilm har lenge vist at de spiller i en høyere divisjon enn resten.
Ulempen har som alltid vært at kameraene blir svære: De veier en del, og så koster de skjorta. Legg til en koffert med variert optikk, og vi snakker om en utstyrspakke som fort koster en god årslønn.
Derfor har mellomformat stort sett vært et område hvor proffene opererer. Og selvsagt, glade amatører med tykk lommebok og et sterkt ønske om å ha den beste bildekvaliteten.
Det har de fått blant annet i Fujifilm GFX100 og GFX100 S, som begge har en 102 megapiksler bildebrikke på 44 x 33 mm. Det er 70 prosent større bildeflate enn på småbildeformat – populært kalt fullformat, altså 24 x 36 mm.
Så store bildeflater med så mange piksler, har en ulempe. Da tenker jeg ikke bare på kostnaden, men også at det genereres mye data i en bildefil fra et mellomformatkamera med 16-bits 102 Mp filer. Ta for eksempel GFX100 S som vi testet for drøyt to år siden. Det klarer en skuddtakt på fem bilder per sekund, som stort sett er det samme som de raskeste mellomformatkameraene makter.
For de fleste som bruker kameraet for eksempel i studio eller til landskap, er det ikke så viktig. Men det er ikke alle fotografer som jobber i et oppvarmet studio med stilleben-fotografering dagen lang.
Det finnes faktisk fotografer som fotograferer bevegelige motiver med mellomformat, og de kunne nok ønske seg mer fart. Det får de i nye GFX100 II, som også har disse godbitene å tilby.
Fujifilm GFX100 II
- Ny 102 Mp BSI CMOS mellomformat bildebrikke
- 400 Mp Pixel Shift multishot
- 8K30p10-bit 422-video
- 12-bit Apple ProRes RAW via HDMI
- Femaksers 8-trinns bildestabilisering
- 9,44 Mp avtakbar OLED-søker
- 8 cm treveis pekeskjerm
- CFexpress B + SDXC kortplass
- 540 bilder batteritid
- VG-GFX100II håndgrep
- Ny Reala filmsimulering
Den korte skrytelisten mangler én ting, nei to ting: Skuddtakt og noen data om autofokus.
Skuddtakten er maks 8 bilder/s, som er rekord for mellomformat, og kameraets autofokus er plukket fra Fujis lynraske X-H2-serie, som betyr smartere motivgjenkjenning og merkbart bedre øye/ansiktsfokus. Følgefokusen er betydelig mer presis på GFX100 II enn på GFX100 S, og det betyr noe både på stillbilder og video.
8K-video
Hvem kunne trodd at vi skulle få 8K-video i et mellomformatkamera? Men det har altså GFX100 II. Vel og merke med en betydelig beskjæringsfaktor på 1,53 x i UHD 8K30p (16:9), som betyr at man ikke bruker hele sensorflaten, men kun den nødvendige flaten for 8K-kvalitet.
Velger man DCI 8K24p, er beskjæringsfaktoren, 1,44 x. Men de fleste klarer seg utmerket med 4K som støttes i både UHD og DCI-format, med opptil 60p, og en minimal beskjæringsfaktor på 1,01. Man kan også sende 12-bit ProRes RAW til en ekstern opptaker. Det kan også ta opp 5,8K60p Cine-format (2,35:1) med samme beskjæringsfaktor.
Det støtter også lagring av 8K- og 4K-video på minnekortene i 10-bit 422 HEVC (H.265), eller i Apple ProRes 10-bit 422 HQ/LT til CFexpress Type B minnekort, og til en SSD via USB-C.
Kameraet støtter forresten All Intra og Long Gop komprimering. Velger man F-Log2 får man i overkant av 14-trinns dynamikk og gå på i postprosesseringen.
Premista
Videoegenskapene er rett og slett det råeste på noe mellomformatkamera, og gjør at GFX100 II plutselig er et mye mer anvendelig verktøy, og med støtte for Premista og anamorf optikk for 35mm videoformat, åpner det seg hel nye muligheter. For de som klør seg i hodet over nye begreper, kommer en kort forklaring.
Fujifilm har en proffdivisjon som lager optikk for blant annet kringkasting og videoproduksjon. Noen av dem kalles Premista og Cabrio, og med en GF til PL-adapter kan man bruke objektivene på GFX100 II, som støtter den mindre bildesirkelen med opptil 8K DCI og 5,4K DCI.
Det er ikke alt. Kameraet støtter også ProRes-video med 35mm anamorf optikk, i formatene 2 x 8K24p og 2,76:1, og 4,6K i 1,38:1-format. Opptak med anamorf optikk presses i kameraet og må strekkes i postproduksjon, men skaper noen muligheter for svært bredt videoinnhold som man ikke finner i noe annet mellomformatkamera i denne klassen.
Blar man seg gjennom videoinnstillingene, finner man i innstillingsvalg for waveform hvor man kan se lys eller luminans i en RGB bølgeform på skjermen. Mens vectorscope viser fargeintensiteten i scenen.
Slik er det å bruke
Kamerahusets ergonomi er gjenkjennbart fra GFX100 S og GFX100, men har ikke sistnevntes integrerte håndgrep. Det er litt større enn GFX100 S, og har grunnleggende samme plassering av knapper og innstillingsratt, men to ting er vesentlig forskjellig.
Man kan bruke et vertikalgrep kalt VG-GFX100II med ekstra batteri, og søkeren er avtakbar som på GFX100. Den har dessuten rekordhøy oppløsning med en 9,44 Mp OLED-søker som støtter 60 Hz, eller 120 Hz hvor man velger mindre 0,77x forstørrelse.
Søkeren tas enkelt av hvis man vil sette på den vertikale EVF-TL1-søkeren i stedet, og vertikalgrepet er praktisk når man fotograferer portretter håndholdt.
Pekeskjermen bak på kameraet kan vippes tre veier, og man kan flytte fokuspunkt med en finger på skjermen.
På den ene siden av kamerahuset finner man USB-C for lading og overføring, HDMI-utgang, mikrofonkontakt, Ethernet og kontakt for kablet fjernkontroll. PC-synk for blitsanlegg sitter foran, mens hodetelefonkontakten sitter på den høyre siden. Der finner man også luken til SDXC USH II og CFexpress Type B minnekort.
Merkbart raskere
En ting er at skuddtakten er høy, men man kan holde knappen inne ganske lenge på serieopptak. Fuji sier at kameraet bufrer mer en 1000 jpeg-filer, og at det skal klare 302 lossless råfiler, eller 76 ukomprimerte råfiler. Det er ganske enestående for et mellomformatkamera.
Men som nevnt er det lite verdt dersom autofokusen ikke henger med. Her kan jeg glede de som har et GFX100 eller GFX100S, med at fokuseringen er betydelig mer presis, og raskere til å finne og låse fokus motivet. På videoopptak bytter den fokus kjapt og mykt, og det er lite jaging eler låsing av fokus på feil steder i motivet.
Siden den nye GF 55mm f1.7 var det eneste objektivet jeg hadde til rådighet under testen, gjenstår det å se hvor godt autofokusen fungerer på lengre brennvidder, og lavere lysstyrke, men våre tester så langt er meget overbevisende.
Bildekvaliteten
Tross at Fujis ingeniører sier at bildebrikken er en ny CMOS II HS, sliter jeg med å se forskjellen i bildekvalitet mellom GFX100 S og det nye GFX100 II. Kanskje hadde jeg funnet noen forskjeller med enda bedre tid, flere objektiver og et par tusen bilder til, men uansett leverer kameraet den beste bildekvaliteten jeg har sett fra mellomformat.
Man kan som på GFX100 S, sette sammen 16 råfiler til en bildefil på hele 400 Mp, hvis man trenger ekstrem oppløsning til svære produksjoner som boards, landskap eller produktfotografering.
Men det er video som er den store nyheten her, og det vi ser er helt enestående for mellomformat. Du vil kunne fremprovosere rolling shutter i 8K-oppløsning, men den er neglisjerbar i 4K, men jeg er ikke sikker på hvor kritisk det er i praksis for alle fotografer. Som vil få en fargedybde og dynamikk de neppe har sett maken til fra andre kameraer, enn svinedyre proffvideokameraer som f.eks. RED.
Konklusjon
Fujifilm GFX100 II leverer ikke bare den beste stillbildekvaliteten, det leverer også en videokvalitet vi ikke har sett maken til fra mellomformat. At det i tillegg støtter de fleste videoformater, og anamorf optikk, åpner for flere muligheter enn på noe annet mellomformatkamera. Like oppsiktsvekkende er det at Fuji har klart å lage et mellomformatkamera som for første gang kan egne seg til sport og action, ikke bare stillestående portrett, landskap, eller studiofotografering. Fujifilm GFX100S II er virkelig et kamera som kan fylle de fleste funksjoner og gjøre det lettere og raskere for fotografen å lage innhold for oppdragsgiveren.