En gang i tiden holdt det å være minst, lettest, eller billigst. Man måtte ha noe som skilte seg ut. Sony har vært spesialister på de to første, og med systemkameraet NEX-5T prøver de også på det siste. Tre ønsker på en gang altså. De kan meget vel lykkes, for kameraet som koster drøye 5.000 kr, er mer avansert enn de fleste av sine konkurrenter. Samsung NX300 unntatt. Som er veldig likt om man sammenligner funksjoner og pris.
De to kameraene er begge trådløse med innebygget wi-fi, og bruker NFC-teknologi for å gjøre det enklere å sette opp wi-fi. Slik at man kan overføre bilder og video til smartmobilen. Eller nettbrettet. De har begge pekeskjerm, høy skuddtakt og kan leveres med en kompakt normalzoom.
Men Sony NEX-5T kan noe mer.
Appbasert
Med wi-fi aktivert kan man også styre kameraet fra mobilen, gjøre innstillinger som eksponeringskompensasjon, endre blenderåpning, lukkerhastighet, ISO-følsomhet og hvitbalanse og ta bilde for eksempel. Men det kan også bruke proprietære apper, som kan utvide kameraets funksjonalitet. Da kan man laste ned bildeeffekter og flere redigeringsfunksjoner etter behov.
Den skarpe og meget fine pekeskjermen kan vippes ned, eller 180 grader slik at den peker fremover. Praktisk ved selvportretter, eller videopptak. Som for øvrig kan kjøre i så høy datarate som 28 Mbps, og i full 1080p med 50 bilder/s. Skuddtakten på stillbilder er meget respektable 10 bps, og det har fått en oppgradert 16 megapiksler bildebrikke. Hvor hybridfokus med både fase- og kontrastbasert autofokus, skal gi brukeren rask og presis fokus både på video- og stillbilder.
Her har Sony brukt den proprietære tilbehørsporten de er alene om, som også brukes til Sonys tilpassede blitser. En dårlig løsning, som bare er egnet til irritasjon, og som burde være erstattet av Sonys nye multisko. Lik den vi finner i NEX-6. Som også har en annen ting 5T ikke har: Elektronisk søker. Ikke er det mulig å sette på en heller.
Grensesnittet er dessverre det samme som på NEX-6, og forgjengeren NEX-5R. Det er overlesset med menylinjer, og man navigerer fra en ikonbasert skjerm. En prosess som tar tid og er uoversiktlig. Sony bør snarest pensjonere disse skjermmenyene, og legge inn menyene fra Alpha-modellene.
Kjapp og skarp
På den andre siden er kameraet raskt. Skuddtakten er nyttig når man virkelig skal fryse øyeblikket. Hybridfokusen er lynrask i godt lys, litt tregere i dårlig lys, men den jager ikke så mye som på andre modeller i NEX-serien. Den er dessuten så å si lydløs, men slår ikke fokusmesteren Olympus på rå fokushastighet.
Men kameraet slår Olympus på video. Med kombinasjonen 28 Mbps datastrøm og 50p bildehastighet får man flimmerfri HD-video med svært skarp og detaljrik videokvalitet. Mer enn godt nok for de fleste hjemmevideoer.
Som ventet fra Sonys CMOS bildebrikke i APS-C-format, er detaljskarpheten og den generelle bildekvaliteten, meget god. Den hemmes bare av til dels skjemmende fortegning og vignettering fra det medfølgende 16-50mm zoomobjektivet (tils. 24-75mm). For det er ikke synlig bildestøy før ved 3200 ISO, noe som er meget bra i denne klassen. Støyen er ikke sjenerende før ved 12800 ISO, og det betyr at også 6400 ISO er fullt brukbart. Altså kan man fotografere i lite lys, med høy ISO-følsomhet uten å være bekymret for grumsete bilder.
Fargegjengivelsen er bedre enn vanlig fra Sonys kameraer, og hvitbalansen treffer godt også i innendørs belysning, men jpeg-bildene endrer fargebalanse i blandingslys. De vanskelige hudtonene derimot, sitter godt, og det lite kledelige rosastikket mange Sony-kameraer kunne ha, er godt dempet her.
Konklusjon
Om man skal velge Sony ENX-5T fremfor Samsung NX300, eller et speilreflekskamera som Canon EOS 700D, handler om hvor høyt man verdsetter bærbarhet og kompakt størrelse. For 5T er det minste av dem og med like god bildekvalitet, svært høy skuddtakt, kjapp autofokus og glimrende HD-video, er Sony-kameraet et interessant alternativ. Men det er ikke uten mangler, som skjermmenyene og proprietær blitssko.
