TEST: Sonos Move 2

Da Sonos i 2019 helt plutselig presenterte en bærbar høyttaler etter at de tidligere bare hadde hatt multirom og TV-høyttalere til innendørsbruk, åpnet det nye muligheter. Man kunne ikke bare bære den fra rom til rom, men da den var fuktbeskyttet, også å ha den ute i hagen, eller for den del plassere den på badet når man ville ta et bad. Men den var ikke perfekt. Nye standarder kommer, og konkurrentene er i hælene på Sonos, så det var på høy tid med en modernisering.

Design og byggekvalitet

På utsiden ser den nye Move mer eller mindre identisk ut. Målene er de samme, og den veier like mye. Man må være klar over at dette er en ganske stor og tung høyttaler. Man kan bære den rundt hjemme, men om vi skulle ta med en høyttaler på pikniken, måtte vi heller velge Sonos Roam. Om vi skulle holde oss til merket, vel og merke.

Det eneste som faktisk ser annerledes ut, er kontrollene, men det kommer vi tilbake til. Foruten svart og hvit, som også forgjengeren hadde som alternativer, kan man nå også få den i grønt. Noe som passer veldig bra når man bruker den utendørs. Den er nemlig fortsatt spyletett, det vi si at den tåler regn, men ikke å falle i svømmebassenget. Sonos sier at de virkelig har mishandlet den under testingen, og det tror vi på, da den føles ekstremt robust.

Installasjon

Det er heler ingen større forskjell på å installere en Move enn en annen ny Sonos-høyttaler. Man installerer Sonos-appen, slår på høyttaleren og ber appen om å legge til en ny høyttaler. Den nye høyttaleren dukker automatisk opp, og så trykker man på en knapp for høyttaleren som bekreftelse på at det virkelig er den man vil installere. Klart!

Dette gjelder om man installerer den hjemme i det trådløse nettverket. Her har tilkoblingen blitt forbedret ganske skikkelig da den har gått fra Wi-Fi 4 til Wi-Fi 6, som gir bedre effektivitet, mindre forstyrrelser og høyere ytelse. På tilsvarende måte har Bluetooth blitt oppgradert til versjon 5 for bedre effektivitet. Man kan nemlig nå koble den opp via Bluetooth uten å slå av Wifi, og man velger helt enkelt bare den tilkoblingen som passer for anledningen.

Håndtering

På toppen har de tidligere touch-knappene for å regulere volumet blitt erstattet av en slide-kontroll, lignende den på nye Sonos Era 100 og Era 300. På toppen har også touch-knappen for å slå av mikrofonen forsvunnet og blitt erstattet av en fysisk omkobler på baksiden. Det føles på en måte mer tillitsgivende å faktisk kunne koble den bort, enn å slå den av i programvaren. Og slå den av må man lære seg å gjøre da Sonos dessverre har tatt bort Googles stemmeassistent, og Alexa som er igjen, snakker jo ikke skandinavisk.

Sonos oppgir batteritiden til 24 timer, noe som er betydelig bedre enn de 10 timene som forgjengeren skulle klare. Det låter jo veldig bra, og skulle innebære at man kan ta med seg høyttaleren til hytta uten strøm over helgen. Så vi bestemte oss for å prøve. Vi lot høyttaleren stå og spille kontinuerlig over en helg. Ikke på høyt volum, men på normalt lyttevolum. Da vi sjekket den etter 24 timer, var batteristatusen på 48 prosent! Faktum er at det tok oss 44 timer å tappe batteriet! Bra jobbet, Sonos.

Relatert til batterikapasiteten kan man nå ikke bare lade høyttaleren med USB-C om man ikke skulle ha med ladedokken. Man kan også gjøre motsatt, å lade mobiltelefonen fra høyttalerens batteri. Porten kan også, som på Sonos Era, benyttes med en adapter for å få en linjeinngang, eller en annen adapter for å koble til nettverket med Ethernet.

Lydkvaliteten

Problemet med en flyttbar høyttaler er at lyden varierer avhengig av hvor man plasserer den. Det har Sonos løst med en variant av den romkalibreringen de har for stasjonære høyttalere, der man ikke trenger å gå rundt med en iPhone og måle rommets karakter. Den automatiske Trueplay-løsningen benytter høyttalerens egne mikrofoner for å tilpasse lyden, og det gjør den automatisk når man flytter på den. Veldig smidig, og det fungerer bra.

Høyttaleren inneholder nå tre klasse D-forsterkere, en mer en tidligere, noe som er rimelig da den har fått en ekstra diskant. De to elementene sitter vinklet for at man mer skal få en stereoeffekt enn den rundstrålende lyden som forgjengeren tilbød. Om vi skal være litt kritiske, og det skal vi jo, opplever vi ikke så mye stereolyd, men heller et bredere lydbilde. I Björks Hunter suser synthsløyfen rundt i rommet som en stresset morild (ildflue), mens den fra Move mer føles som om den sakte roterte rundt høyttaleren.

Lyden er imidlertid langt fra dårlig, da vi tross alt satte pris på lyden fra forgjengeren. Den byr på en stor og fyldig lyd, og rikelig med bass. Man får en fin åpenhet med akustiske melodier, og nakne stemmer føles nære og intime. Lydmessig minner den faktisk mer om gamle Play 5 enn noen av de mindre stasjonære høyttalerne som Sonos One eller Sonos Era 100. Imponerende da Move er betydelig mer kompakt med færre høyttalerelementer.

Konklusjon

Sonos nye portable Move 2 er en modernisering som innebærer at den støtter den nye standarden og har samme kontroller som Sonos andre nye modeller. De har også lyktes med å tredoble batteritiden, noe som virkelig er imponerende. Men de nye diskantene som skulle gi oss stereolyd er en betydelig mer forsiktig oppgradering som ikke gjør noen enorm forskjell. Og erstatningen av stemmeassistenten Google Assistant med Amazon Alexa er en direkte nedgradering.