Bose Solo kobles til TV-en, som i følge Bose bør være mellom 32 og 42 tommer, med optisk, koaksial eller analog RCA. Kun én kan brukes, og Bose Solo merker selv hvilken som er tilkoblet. De andre blir da overflødige. Her er ingen Bluetooth-funksjon, Solo er dermed testens eneste produkt uten strømmefunksjon. Fjernkontrollen har kun av/på-knapp og lydnivå opp og ned. Dette gjør Bose Solo idiotsikker i bruk, men gir heller ingen innstillingsmuligheter for lyden. Tegnrute er derfor ikke nødvendig.

Det er ingen lydforsinkelse på digitalinngangene, så leppesynkronisering sitter. Det er greit med bass, som er godt integrert med resten av lydbildet. Dialogene på film har mer dynamikk i mellomtoneområdet enn med Philips HTL4110, og Solo bretter lydbildet greit utover sin egen plassering. ”Star Trek Into Darkness” kan spilles på et tålelig høyt lydnivå før actionsekvensene sender Bose Solo i knestående. Den bassrike stemmen til Benedict Cumberbatch alias Khan er fyldig nok, men Bose har ikke like fyldig bass som Philips HTL4100, og heller ikke like distinkte overtoner. Vi liker derfor Philips best på film.

Musikk i stereo har derimot en bedre tonal sammenheng og låter generelt litt mer naturtro med Bose, til tross for at det mangler litt luft i toppen.

Også i denne testen: