Anmeldelse: Knekt, sesong 1

Etter gigantfusjonen mellom Discovery og WarnerMedia har toppledelsen hos det nye «barnet», HBO Max, gått kraftig til verks og kuttet med hård hånd. Her er tilsynelatende ingen kyr hellige, og serier har blitt kansellert, og/eller solgt ut, unna for unna.

Spesielt hardt har det gått utover de lokale produksjonene, i Norden representert ved solide serier som blant annet norske Velkommen til Utmark, danske Kamikaze, svenske Lust og norske Beforeigners (en serie som også opplevde et stort internasjonalt publikum). Etter at de ble fjernet fra HBO Max har seriene (heldigvis) fått nytt, og muligens forlenget, liv hos nykommeren SkyShowtime.

Nå forsøker HBO Max å blåse nytt liv i nordiske serier, og lanserer (i samarbeid med TV Norge/Discovery+) sin første norske serie: Knekt. Men er det dette nivået de tenker å legge seg på, så kan strømmegigantene like godt la være.

 

Fra serieskaperne av Hvite gutter, lover HBO Max oss et spenningsfylt, mørkt humordrama. Men serien er hverken spennende, mørk eller humoristisk – kun plump, platt og pinlig.

Knekt tar oss med inn i de indre gemakker til tre Sarpsborg-kompiser som ikke akkurat har opplevd suksess i livet. Skjønt, om det å ha fast plass hos NAV kan karakteriseres som en karrierevei, så har Jeppe (Johannes R. Fürst) lyktes til gangs. På tredje året nav-er han, og innimellom søknadene om sosialstøtte og midler til oppstartsbedrift-ideer, knuller han jevnlig over milf’en som er saksbehandler hos NAV.

Den enfoldige kompisen hans, Stian (Mikkel B. Silset) dagdrømmer om et bedre liv som elitesoldat i Forsvaret, mens han serverer pølser på den lokale bensinstasjonen; og må holde ut med et rasshøl av en sjef. Sistemann i gjengen, B (Deniz Kaya), har IQ nok til å komme seg inn på medisinstudiet, men overtales av Jeppe til heller å satse på raske penger i den kriminelle underverdenen.

Plottet er nemlig at Jeppe «plutselig» oppdager at det kan være lettjente penger i illegal gambling, og vipps har han rekruttert en profesjonell kortdealer, Thi, skaffet midler, lokalet, og startet opp et casino i Oslo.

Det tar ikke lang tid før pengene renner inn, og overskuddet «investeres» i sportsbiler, dop og fester.

Men med skapene fulle av sorte kontanter, kranglevorne storspillere og eskalerende suksess, følger også indre konflikter og ytre fiender med på lasset.

Det er godt mulig at det eksisterer et stort illegalt gamblingmarked i Norge (slik serieskaper Eirik H. Bjørnstad hevder), og at haugevis av svarte penger flyttes rundt i et omfattende kriminelt nettverk. Men at det er mulig å skrive et så lite troverdig plott, med en ufattelig infantil dialog og karikerte karakterer, er direkte sjokkerende av en så seriøs aktør som HBO. Hvor i all verden har det blitt av kvalitetskontrollen tenker vi i vårt stille sin.

Hvor enkelt de tre dumskallene går fra enfoldige taperhuer til steinrike poker-moguler er nå så sin (latterlige) sak, men serien byr ikke på en eneste troverdig (med et hederlig unntak av Ine Jansen, som Jeppes alkoholiserte mor) karakter eller interessant handlingstråd.

Dramaturgien er fraværende, og regien så retningsløs at vi mistenker en avgangselev på filmhøyskolen står bak.

Knekt forsøker krampaktig å være kul og moderne, med en «køddete» stil, men bringer med seg en distinkt eim av hårete dialog à la Wam & Vennerød, og konstruert, stakkato dramaturgi à la finsk fjernsynsteater. Den er ikke teit morsom engang, bare ufrivillig klein.

Skuespillerne streber etter å tre inn i teite roller à la Dum og dummere, men hverken misæren av en dialog eller skuespillerevnene streker til. I stedet serveres vi et eklatant mageplask. Vi mener, se nå bare på hva svenskene har fått ut av krimdrama fra virkeligheten, med serier som Snabba Cash.

Serieskaperne forsøker å være hysterisk morsom, men den platte humoren faller på stengrunn. Ta for eksempel dialogen når Stian besøker familien til B, og kommer inn på «pinlig» sexprat. Det eneste pinlige med scenen er hvor patetisk usannsynlig og uekte den fremstår.

Det samme kan sies om det karikerte persongalleriet, i fremste rekke representert ved storgambleren Mad Dog (Henrik Mestad). Med pipete stemme og ynkelig løsskjegg er det meningen at vi skal le av den outrerte karakteren – men vi blir bare sittende i sofaen, måpende i vantro. Like umorsom, og urealistisk, er sjefen til Stian.

Det synth-inspirerte musikksporet insisterer på å ta oss tilbake til 1980-tallet, men føles kun malplassert og utdatert, som med det meste annet i serien. Heller ikke klipp eller foto fungerer optimalt, men fremstår uferdig. Her er det ikke mye oppløftende å trekke frem, kun undring over at HBO kastet serier som Kamikaze, Lust og Beforeigners over ripa, og «erstattet» dem med Knekt.

Vi deler, under tvil, ut to ynkelige stjerner til HBO Max’ første norske serie, og oppfordrer deg til å styre langt unna! Norsk drama kan så langt bedre enn dette.

Knekt får sesongpremiere på HBO Max den 15. september; da slippes de to første episodene. Anmeldelsen er basert på de fire første (av åtte) episodene.