TEST: Mini Cooper SE Cabriolet

Hvis man ikke ser på den sjokkerende høye prisen, er det mye positivt å si om Minis toppløse utgave av Cooper SE. Den har sjarm i bøtter og spann, og lokker deg til bilturer som bare har turen som eneste formål.

Korte turer, vel og merke. 

For den knapt tre meter og nitti korte Mini-en har ikke rare batterikapasiteten. Den oppgitte rekkevidden på 201 km, er bare innen rekkevidde i teorien. For kjører man den halvannet tunge bilen litt aktivt, sørger forbruket for at rekkevidden synker som en stein.

Dessuten lages det bare 999 eksemplarer av Copper SE cabriolet, og de nordiske landene får bare en håndfull biler hver. Sjansen for at den er utsolgt er med andre ord stor.

Men selv om prisen er høy og rekkevidden lav, er det mye pent å si om den toppløse Mini-en.

Som at den ser bra ut. Korte småbiler er ikke lett å designe. Det er liksom ikke plass til å trekke linjene skikkelig. Siden det også må designes plass til folk, blir takhøyden ofte komisk høy. Mini-en derimot, ser harmonisk ut fra alle vinkler. 

Små detaljer som at baklyktene er et Union Jack delt i to, og at samme mønster går igjen i yttertaket og finnes igjen innvendig, skaper munterhet både hos eier og tilskuere. Det falske luftinntaket foran er en helt unødvendig detalj, siden det jo sitter en 135 kW elmotor under panseret, og ikke en turbomatet bensinmotor.

Veldig kort rekkevidde

Drivlinjen kjenner vi fra testen av Mini Cooper SE. Et lite 32,6 kWt batteri gir en teoretisk WLTP-rekkevidde på 228 km i versjonen med tak. Den toppløse veier en del mer og rekkevidden er redusert til 201 km (WLTP). Det er lavest i klassen. 

Jeg klarte å klemme forbruket rett under 15 kWt, men i praksis snakker vi snarere 15-16 mil på én lading. Som forøvrig går med opptil 50 kW, sneglefart altså.

Kvikke kjøreegenskaper

Den økte vekten gjør også cabrioleten tregere, og det merkes ikke bare på akselerasjonen, men den føles også tung. Styringen er vag og ikke så direkte som man vanligvis forbinder med en Mini. Den er kvikk nok, og med taket nede kommer smilet. Men den føles aldri sportslig, ikke at den egentlig trenger det, for den del.

For med taket nede handler det ikke så mye om fart, som om å komme seg rundt med omgivelsene tettere på. Dufter, lyder, og den åpenbare frihetsfølelsen er definitivt verdt å betale ekstra for, men ikke så mye som her. 

Man hører ikke noe motorsnerr eller girskifter her, bare en lav summing i lav fart, men vindstøyen tiltar i motorveifart, og i tuneller er støyen påtakelig med taket nede. 

Siden det elektriske stofftaket ikke bidrar til karosseristivheten i særlig grad, er bilen stivet opp for at den ikke skal flekse når man kjører. Det gjør den likevel, i likhet med de fleste kabrioleter, og man kjenner at det vibrerer i bilen dersom man kjører i et hull i veien. Dét – og den økte vekten – forklarer nok hvorfor styringen ikke er like skarpt som på en vanlig Cooper med bensinmotor.

Trangt innvendig 

Den korte bilen er heller ikke særlig praktisk. Den er registrert som en fireseter, med to veldig små bakseter, som er egnet for barn, ikke voksne. Det er rett og slett ikke benplass nok bak. Baksetene, og passasjersetet foran, har Isofix-fester, og det 160 liter lille bagasjerommet, kan utvides ved å felle ned seteryggene bak. 

Foran sjåføren er det plassert en liten skjerm med matt overflate. Over der, et head-up-display, og i midten en stor og blank pekeskjerm, med navigasjon, Android Auto, Apple CarPlay og et habilt Harman Karbon-anlegg med ganske potent og fyldig lyd. Det finnes ingen utstyrspakker. Alt er inkludert i prisen. Det gjelder også adaptiv fartsholder, kjøreassistent, ryggekamera, sportsseter med setevarme og sportsratt med varme. 

Man kan, dersom man får tak i en, velge mellom to farger: Enigmatic Black eller White Silver. Enigmatic Black er forresten ikke sort, snarere marineblå metallic, men fargen ser sort ut på bildene. 

Konklusjon

Mini-ens muntre design og toppløse flørt til tross, den høye prisen skygger for gleden ved å kjøre med vind i håret. Selv om det er aldri så deilig å ferdes med taket nede, er det grenser for hva det er verdt. Man kan kontre med at det ikke er mange elektriske alternativer til Mini Cooper SE cabriolet, men den minst like sjarmerende Fiat 500 Electric cab koster 150.000 kroner mindre, går lengre, og ikke minst: Den kan leveres. Cooper SE cabriolet er trolig utsolgt når dette leses. Neste generasjon Mini debuterer ikke før et stykke ut i 2024, med en ny drivlinje, større rekkevidde, og forhåpentlig vil den også komme i en toppløs versjon.