Anmeldelse: Heart of Stone

Blant Netflix’ enorme (dog nedtonede) egenproduksjon er det noen virkelige film- og serieperler. Men for en strømmetjeneste som fokuserer så mye på å levere hva de forventer at abonnentene vil ha (les: algoritmestyrt) – så blir det ubønnhørlig mye «gråstein» blant alt gullet.

Den påkostede actionthrilleren Heart of Stone faller dessverre i sistnevnte kategori.

I et notorisk forsøk på å ri på megasuksessen til Mission: Impossible-franchisen (og åpenbart «inspirert» av Prime Videos Citadel) har Ted Sarandos & Co alliert seg med action-spesialistene i produksjonsselskapet Skydance.

Sist gang Skydance slo pjaltene sammen med Netflix, ble resultatet den fullstendig middelmådige actionfilmen The Old Guard (med Charlize Theron som actionheltinne) – og det er på eksakt det samme nivået de har lagt seg med Gal Gadot i hovedrollen som dobbeltspion.

 

Vi kastets rett inn i spionenes eliteserie i det et team fra britiske MI6 befinner seg i det italienske alper for å få kloa i en internasjonal våpensmugler av rang. I teamet befinner rookie-hackeren Rachel Stone (Gadot) seg. Når oppdraget går skeis er det plutselig skrivebords-spionen som må redde dagen – og det gjør hun så til gangs!

Stone er nemlig en dobbeltspion, som egentlig jobber for den mystiske organisasjonen «The Charter», et multinasjonalt spionnettverk fristilt fra stater og statlig innblanding. En gjeng idealistiske do-gooders som kun handler for klodens beste (vi skrev jo at de har latt seg inspirere at Citadel).

The Charters ekstraordinære kapasitet bunner i den fullstendig unike megasuperduper-datamaskinen «The Heart» som forener KI og evnen til å hacke seg inn i enhver tenkelig enhet. Maskinen kan prosessere enorme mengder data, og er så intelligent at den til enhver tid kan forutsi neste trekk, og hva som sannsynligvis vil komme til å skje. Når agentene er ute i felten er de konstant koblet opp til huben, og får løpende info fra «The Heart».

Selvsagt er det flere stater og aktører som vil ha kontrollen over en slik maskin, og det er nettopp de Stone jakter på – under dekke som «vanlig» MI6-agent.

Tom Harper står for regien, og han leverer en visuelt lekker film, der lekne Gal Gadot får rikelig med anledninger til å slåss seg igjennom den golde ørkenen i Marokko, gamlebyen i Lisboa, farlige fjelltopper i alpene, Londons smug og bakgater, samt karrige, ville og vulkanske Island.

Det hele lekkert koreografert, helproft filmet (i overkant hang til nærbilder av sammenbitte ansikter) og klippet. Ja, du føler det kommer en «men»? Men, det føles som vi bivåner en rålekker kulisse i et generisk dataspill som savner sjel og (ikke minst) mening.

Vi kommer aldri under huden på karakterene og deres egentlige beveggrunner. The Charter-agentene er mer som små brikker i et sjakkspill uten egne tanker og mål, styrt av en stor datamaskin. Dette etterlater skuespillerne litt i løse luften.

At Gadot kan slå fra seg, på det mest elegant vis, har hun vist i gjentatt filmer (Wonder Woman, Red Notice, Fast & Furious 10), men her hun strever med å gå liv til agent Stone. Og Jamie Dornan?, jepp, han er eksakt like lite karismatisk som han fremstod i Fifty Shades of Grey.

Grunnen til at for eksempel Mission: Impossible har blitt slik en megasuksess-franchise, er nettopp at da har maktet å forene den spennende actionmettede spionverdenen, med alle sin kule gadgets og stunts, med karakterer av kjøtt og blod – som vi bryr oss om.

Deretter har man krydret actionpakken med lettbent komikk; rett og slett for å ikke fremstå så forbannet selvhøytidelig – noe, dessverre, Heart of Stone gjør.

Plottet er forutsigbart, dialogen stiv og tidvis hårete, og når folkene bak forsøker å skape en sårt tiltrengt emosjonell tilknytning mellom Stone og den unge hackeren Keya (dyktige Alia Bhatt) har vi allerede sovnet.

Summa summarum er Heart of Stone blitt helt ok film å se om du kjeder deg gjennom (nok en) regnvåt sommerkveld – men det blir litt som å se en lekker to-timers musikkvideo, pent koreografert, dandert og filmet, men uten substansielt innhold.

3 veldig middelmådige, og lett forglemmelige, stjerner. Vi anbefaler å spole deg frem til actionscenene, for de leverer varene!