Vekt kan være et utrolig følsomt og ladet emne. Men, og dette er et stort men: Vi lurer jo bare oss selv om vi fornekter at fedmen og dårlig helse øker, og at det faktisk innebærer stor risiko for individene. Risiko i form av sykdom og begrensninger i bevegelsesmulighet.
I stedet blir oppmerksomheten rundt hva det er som veier i kroppen, og hvordan kroppssammensetningen ser ut, kan hjelpe deg å se trender og forandringer over tid. Uansett hvordan du ser ut eller hvilke mål du har, kan en smart vekt hjelpe deg til å få kontroll og følge med på utviklingen din.
Hvordan fungerer det?
Metoden som benyttes for å få frem selve målingsverdiene er BIA (Bioelektrisk Impedans Analyses), som er en vitenskapelig godkjent metode for å måle kroppens sammensetning, og som kan få frem fordelingen mellom fett, væske og kroppscellemasse (hovedsakelig muskler).
Det som skjer når du stiller deg (barfot) på vekten, er at en svak elektrisk puls sendes opp gjennom fotsålene. Verdiene baseres på den hastigheten som den elektriske strømmen fører gjennom kroppen. Kroppsfett har for eksempel større motstand (impedans) enn fettfri masse. Pulseringen kjennes ikke, og er ufarlig. Derimot må du ikke benytte en slik vekt om du har pacemaker eller er gravid.
Hvor adekvate er verdiene egentlig?
Til å begynne med tenkte jeg bare å veie meg, bruke appen og gå ut fra det. Men jo lengre jeg kom i testen, jo mer forvirret ble jeg av de verdiene som ble presentert. Min fettprosent gikk for eksempel fra 25,1 % på en vekt til 33 % på en annen. En av deltakerne oppga at jeg hadde hele 44,23 kg muskler, mens en annen anga 21,6 kg.
Her innså jeg selvfølgelig at denne testen trengte en referanse for å bli skikkelig relevant. Så for å stille min egen nysgjerrighet og få en referanse å sammenligne med, valgte jeg å booke inn en InBody-måling. Jeg tenkte at den målingen bør være så nær ”sannheten” som mulig. Der fikk jeg også forklart at det finnes en golden standard som baserer seg på DXA-målinger, som er en reell avansert bentetthetsmåling. InBody 720, som jeg ble målt til, har 98 % nøyaktighet sammenlignet med DXA-målingen, så nærmere virkeligheten enn det kommer jeg nok ikke akkurat nå. Disse verdiene blir dermed min referanse i denne testen for å se hvor pålitelige disse vektene faktisk er.
Og som du er klar over på dette tidspunktet – ikke noen smartprodukter uten app. I appen er da tanken at du skal kunne lese kroppssammensetningen, og over tid skal kunne se hvordan, eller om, det skjer forandringer som gjør at du trenger å forandre livsstilen din. Om du vil.
Dessuten skal appen helst være brukervennlig, tydelig og informativ.
Huawei Scale 3
Pålitelig og verdt prisen
Med tanke på prislappen er ikke forventningene så høye. Men av erfaring vet jeg at Huawei pleier å overraske.
Garmin Index S2 Smart Scale
Stabil og brukervennlig
Testens største og dyreste vekt kommer fra Garmin. Appen er, som alltid, Garmins sterke kort. Men her virket det likevel som om de har gått glipp av en viktig ingrediens.
Xiaomi Mi Body Composition Scale 2
Ikke til å stole på
Xiaomi stiller opp med testens billigste smarte personvekt. Prisen trenger ikke alltid å være en indikasjon på at noe er dårlig. Men i noen tilfeller er det akkurat det.
Beurer BF 980 WIFI
Rett på og tydelig
Deltakeren fra Beurer er alene i testen om å ha fysiske knapper, noe som gjør at man som bruker faktisk ikke er bundet til en app. Bra start!
Withings Body Smart
Vær ikke sikker på alt du ser
Testens mellomprisvekt kommer fra Withings. Her må du nøye deg med at appen ikke er på de nordiske språkene, og noen av målingene er skikkelige gladmeldinger.