Det er ikke uten grunn at noen velger å bygge et eget rom til film- og musikkopplevelsene. Du må nesten oppleve det for å skjønne hvor fett det kan bli! Men du trenger ikke å bygge om rommet for å oppleve ekte kinoopplevelser hjemme. Med skikkelig forsterkerkraft kombinert med en bra høyttalerpakke, kan du fint få heftige kinoopplevelser i dagligstuen.

Sammen med bildekvaliteten fra en god storskjerm eller projektor er veien til hjemmekinohimmelen kort, hvis du smeller ti laken på bordet for en surroundreceiver.

Markedets billigste receivere kan også gi greie filmopplevelser innenfor moderate lydnivåer, og er et gigantisk løft fra flatskjermenes innebygde høyttalere. Men jo mer man legger i forsterkeren, desto renere og heftigere blir lyden. En receiver til 10.000 kroner gir en tøff film- og musikkopplevelse selv i et ganske stort rom, og kan også drive ganske dyre høyttalere uten å gjøre dem til skamme.

Billigere receivere gir gode filmopplevelser innenfor moderate lydnivåer og til dels grei lyd på musikk, men kommer aldri tett nok inn på den musikalske kjernen for den som liker å bare sitte og nyte musikk over lang tid om gangen. Enda dyrere receivere har enda mer av alt; enda bedre prosessering og mer kraft, men små forbedringer koster mye. Men det er en magisk grense rundt ti tusen kroner, hvor de beste receiverne gir så mye av totalopplevelsen både på film og musikk, at det i mange tilfeller kan være mer fornuftig å oppgradere til bedre høyttalere enn å kjøpe enda dyrere receiver.

Autokalibrering og romkorreksjon
For å få maksimalt ut av lyden hjemme, er alle receiverne i denne testen utstyrt med målemikrofon. Denne plasseres i ørehøyde ved sitteplass, så er det bare å aktivere autooppsettet på receiveren. Denne kan ha forskjellig navn avhengig av produsent, men den gjør alltid det samme; den måler og kalibrerer for avstand til hver høyttaler, lydnivå og delefrekvens mellom høyttalerne og subwooferen. I tillegg sjekkes den tonale balansen fra høyttalersystemet (gjelder ikke NAD T757v2), og nødvendige justeringer gjøres for at det skal låte mest mulig korrekt i rommet de står i. Det vil variere noe fra receiver til receiver hvor nøyaktig dette gjøres. Noen vil i tillegg sjekke faseresponsen fra høyttalerne og korrigere for stående lydbølger i bassområdet, for å hindre at det låter bløtt og rart i bassen i et dårlig rom. Men for mye korreksjon kan også robbe lydbildet for varme og magi, så det kan bli nødvendig å gjøre manuelle justeringer i etterkant.

Høydekanaler
Testens receivere er av typen sjukanals. Det betyr at inntil sju høyttalere kan drives samtidig, i tillegg til en eller to subwooferkanaler (LFE). Det gir mulighet for et vanlig 5.1-oppsett med ekstra forsterkerkraft til fronthøyttalerne (bi-amping), eller koble til et ekstra par bakhøyttalere for å få et mer omsluttende lydbilde bak. Eller monter et par små høyttalere nært taket over fronthøyttalerne, for å trekke lydbildet også opp i høyden. Alle testens receivere bortsett fra NAD har mulighet for høydekanaler.

3D og 4K
Alle nye receivere er kompatible med 3D Blu-ray-spillere, og kan sende signalet helskinnet videre til TV-skjermen eller projektoren. De kan også håndtere morgendagens HD-videoformat, nemlig 4K (gjelder ikke NAD), som har fire ganger så mange piksler som 1080p, det vi til nå har kjent som Full HD.

Strømming
Nettverksstrømming har begynt å ta av, i takt med at CD-salget stuper. Med disse receiverne (alle bortsett fra NAD) kan du strømme musikk direkte fra PC-en via DLNA gitt at de er koblet til samme nettverk. Avhengig av filformat og bitrate kan du da få svært god lydkvalitet fra den digitale musikksamlingen. Er du vant til å spille musikk på PC-en, vil du finne funksjonen hos de fleste receiverne litt knotete. For eksempel kan du ikke lage spillelister. For å bøte på en litt for enkel musikkstrømming har derfor stadig flere produsenter utrustet sine receivere med AirPlay, som trådløst kobler sammen din Apple iDings til receiveren (eller bruk PC/Mac med iTunes). Noen har også tjenester som Spotify integrert i receiverens menysystem, slik at du kan søke opp musikk og spille av spillelister direkte fra receiveren, uten å ha PC-en i nærheten. Dette er da også noe begrenset i forhold til hva du er vant med fra datamaskinen, men det kan være en grei funksjon.

Alle receiverne har dessuten internettradio. Igjen, bortsett fra NAD T757v2.

Watt og watt, fru blom
Vi har listet effekten produsentene har oppgitt i 8 ohm. Det er ikke med dette sagt at det er en helt reell effekt. Noen oppgir effekten fra én kanal og ganger den opp med sju. Andre oppgir effekten med to kanaler drevet samtidig. Kun NAD har oppgitt effekten med alle kanaler drevet samtidig (7 x 60 watt), derfor er reell effekt vanskelig å vite. Det gjelder å ikke se seg blind på effekten som står på papiret, men rett og slett høre selv.

Testkriterier
Vi søker her etter den receiveren som gir den beste totalopplevelsen. Det betyr at lydkvalitet selvsagt er svært viktig, både i surround og stereo. Men det har også etter hvert blitt viktig med funksjonalitet. Nettverksstrømming har vi snakket om, og det viser seg at receivere med AirPlay gjør det svært mye enklere for oss enn de uten. Hvor lett produktet er i bruk er også viktig, og her kommer det også inn hvorvidt produktet kan styres via smartmobil eller nettbrett. Noe de fleste i testen kan, på mer eller mindre heldig vis.

Slik testet vi
For å best mulig kunne skille lydmessig mellom receiverne er det viktig med gode høyttalere, som avslører lyden godt. Vi har nylig bygget ut vårt testrom etter nøye spesifikasjoner, rundt vårt 7.1 referanse THX-system fra Procella. Høyttalersystemet, som koster over 150.000 kroner, brukes til å teste både film og musikk i surround. Høyttalerne er lettdrevne og kan drives med selv billige forsterkere, men de avslører også enkelt forskjellene mellom disse. I tillegg har vi testet i stereo, da med mer prismessig riktige Monitor Audio Bronze BX5, til 6.000 kroner pr. par.