Pi7 S2 har en flott byggekvalitet og design. Etuiet er slankt og høyt, mens øreproppene er litt store, men de føles ikke tunge. De veier også ett gram mindre per øre enn forrige modell. Passformen har jeg sett delte meninger om, men for meg sitter de meget bra. Tre par øreproppstørrelser følger med, selv om noen konkurrenter tilbyr flere alternativer.

Berøringskontroll på ørepropper kan jeg styre min begeistring for, men B&W-proppene er stabile og responderende når du vil kontrollere musikk og endre støykanselleringsmodus.

B&W har forbedret antennemottaket for mer stabil drift. Batteritiden i selve øreproppene er økt fra fire til fem timer med støykansellering avslått, og etuiet gir tre ekstra oppladinger. Helt ok, men ikke like imponerende som de beste med åtte-ti timers batteritid.

Pi7 S2 bruker 9,2 mm dynamiske høyttalerelementer for lave frekvenser og balanserte armaturer for høye frekvenser, akkurat som forgjengerne. Den har også seks mikrofoner for støykansellering og samtaler, og støtter samme kodeker som aptX Adaptive og AAC.

En genial funksjon som Pi7 S2 deler med sin forgjenger, er muligheten for å koble en lydkilde med kabel til etuiet, som igjen konverterer lyden til trådløst og sender den til proppene. Perfekt når man skal nyte ombord-underholdningen på en lang flytur.

Lyden av Bowers & Wilkins Pi7 S2

Det finnes ingen justeringsmuligheter for klangbalanse I Pi7 S2, man må ta det man får. Da er det bra lyden er såpass bra ut av esken. Attention av rapperen Doja Cat har en fyldig bass som ikke krangler med mellomtonen, i motsetning til Sony WF-1000XM5 som trengte litt EQ-innstillinger der. Lyden er likevel litt v-formet, altså mellomtonen er noe dempet. Noe som gjør stemmen til Doja Cat noe tilbakeholden, der hvor bassen og diskanten er mer fremtredende. Dynamikken er likevel imponerende, og lyden er varm og fyldig uten å bli skarp.

Rufus Wainwright og Brandi Carliles tolkning av mordballaden Down in the Willow Garden låter veldig bra. God tyngde i bassregisteret, og fin klarhet og luft oppover. Også her er nedre mellomtone litt tynn.

Jeg biter merke i at aktiv støykansellering endrer lyden av musikken til det negative, i større grad enn mange andre i testen. Bassen blir slappere og låter dessuten mer farget.

På selve proppene kan man veksle mellom støykansellering og omgivelseslyd, men man må inn i appen for å slå dette helt av. Husk å gjøre det når du er i stille omgivelser, musikken låter definitivt best da.

Konklusjon

Bowers & Wilkins har finpusset litt på Si7, og gir oss med Si7 S2 et par temmelig identiske ørepropper. Et gram lettere pr. ørepropp, og en mer stabil trådløs tilkobling, men ellers er det for det meste likt. Ingenting galt med det, for vi hadde faktisk Si7 som vår referanse veldig lenge. Men verden står ikke stille. Det som var best i fjor, er selvsagt fortsatt bra nå. Først og fremst er det EQ som savnes, og at støykanselleringen forringer lydkvaliteten en del.

Også i denne testen: