: Bladelius Thor Mk-III Novitas

Selv om en rimelig forsterker gjør en grei jobb med å drive høyttalere på en ok måte, krever det en virkelig kvalitetsforsterker for å kombinere kraft, musikalsk presisjon og superb lydkvalitet. Dette koster fort penger. Men mens det finnes forsterkere opptil flere hunder tusen kroner, tør jeg påstå at du kan få 90 prosent av lydopplevelsen med en forsterker til 35.000 kroner. Bladelius Thor Mk-III plasserer seg i dette sjiktet, og den oser kvalitet lang vei.

Made in Sweden
Hos Bladelius er lite overlatt til tilfeldighetene. Produktene er utviklet og produsert i Sverige med tilsynelatende meget høy byggekvalitet, og samtlige komponenter og krets-layout er nøye gjennomtenkt.

Samme utseende som før
Thor Mk-III er som navnet tilsier den tredje utgaven av svenske Bladelius’ største integrerte forsterker. Utvendig er den svært lik sine forgjengere – og det har jeg ingenting imot. Den er nemlig rålekker! Børstet aluminium hele veien, med elegante, avrundede kanter og hjørner, og logoen lekkert innsunket på venstresiden av frontplaten. Tegnruten er tydelig selv langt fra, og der hvor en del konkurrenter bruker et ganske intenst blått lys (som kan være problematisk for brillebrukere) har Bladelius-forsterkeren behagelige, mintgrønne tegn.

Ny innmat
Det er på innsiden forandringene er gjort, hvor omtrent samtlige kretser er skiftet ut. Strømforsyningen er forbedret for en mer støyfri strømleveranse. En ny, mer lineær volumkontroll skal være mindre frekvensavhengig og gi lik lydgjengivelse uansett lydnivå. Samtlige forsterkerblokker har enda lavere forvrengning i høyfrekvensområdet. Alt dette for å få til en enda renere lydgjengivelse og varmere klangbalanse.

Forsterkeren er ekte fullbalansert hele veien igjennom, det betyr at den i virkeligheten er bygd opp som en firekanals forsterker, med ett positivt og ett negativt forsterkertrinn til hver kanal. På den måten får man kansellert det aller meste av støy som plukkes opp på ferden gjennom forsterkeren, ved at støyen kommer i motfase på enden. For å få 2 x 175 watt ut av forsterkeren i 8 ohm bruker Bladelius en overdimensjonert ringkjernetrafo på hele 1800 voltampere.

Nesten ingen ledninger
På innsiden er nesten ingen ledninger, da det meste er skrudd direkte på printkort, og alle kretser sitter nærmest mulig bakpanelet, for kortest mulig signalgang. JFET-transistorene kunne nesten ikke ha sittet tettere mot utgangen, som dessuten har high-end høyttalerterminaler fra WBT.

Den fremre halvdelen består av den store trafoen og kjølefinnene, som dessuten fungerer som skjerming for trafoen. Smart!

Funksjoner og tilkoblinger
Via tegnruten gjøres enkle innstillinger som å trimme lydnivået til hver enkelt inngang, slik at alle kilder har noenlunde likt lydnivå. Ønsker du å bruke den som effektforsterker i et surroundanlegg, kan du i menyen velge hvilken inngang som brukes til dette formålet. Merk da at surroundprosessoren skal kobles til tape-utgangen på Thor Mk-III. Denne utgangen forvandles nemlig til en bypass-inngang ved dette valget.

I tillegg har forsterkeren fire ubalanserte RCA-innganger og to balanserte XLR-innganger, i tillegg til en forforsterkerutgang. Her testes Novitas-versjonen, som i tillegg har digitale innganger i form av både optisk, koaksial og balansert AES/EBU, basert på de digitale kretsløpene til SACD-spilleren Freja III (28.000 kr), og det finnes til og med en platespillerinngang som både tar MM- og MC-pickuper. Trenger du ikke noe av dette, kommer du unna med 29.790 kroner.

Førsteinntrykket
Rett ut av esken viser Thor Mk-III seg fra en meget potent side. Den driver fint de ganske tungdrevne gulvstående Dynaudio Focus 260 (29.000 kr), som trenger litt kraft for å blomstre. Den glimrende, rolige ”Jesus, etc” fra alternativrockbandet Wilco låter meget ryddig og stramt, og på CD spilt av med Electrocompaniet EMP 2 er stemmen til Jeff Tweedy godt plantet i midten. Bassgitaren spilles gjennom en svakt vrengende forsterker, som låter sprøtt og tørt ut gjennom høyttalerne. Det er helt klart at forsterkeren har godt grep om det som skjer.

Det jeg savner, er litt mer nerve. Lydbildet er litt i overkant frampå og helder et snev mot det kalde og kliniske. Ved å prøve både koaksial, optisk og analog XLR-inngang (en fullbalansert forsterker bør absolutt kobles til med XLR om du har mulighet!), kommer jeg frem til at koaksial låter litt mer oppløst i toppen, men låter noe mindre rytmisk i bassen og mellomtonen enn optisk. Som har god rytme, men ikke er fullt så åpen i overtonene. XLR heller klangmessig mer mot optisk, men jeg føler den er noe tammere. Optisk har noe mer futt. Men som sagt, jeg føler det mangler litt nerve og varme i lydbildet. Analog RCA gir et litt tammere og flatere lydbilde enn XLR. Det eneste jeg ikke fikk testet i testperioden var USB og XLR digitalinngang (AES/EBU), og jeg har heller ikke fått testet platespillerinngangen.

Noen dager etterpå
Forsterkeren får så stå på strøm gjennom hele helgen. Jeg kommer tilbake på testrommet mandagen, for å lytte mer. Noe har skjedd. Selv uten å ha både en kald og en varm forsterker å sammenligne mot hverandre, er det ganske klart at lyden er noe annerledes. Det høres at det er den samme forsterkeren, men ting har falt på plass. Jeg måtte snakke med importøren om dette, som bekrefter at forsterkeren må stå på strøm en god stund, før alt faller på plass. Da er det godt man kan velge mellom vanlig standby-modus og strømsparermodus, da sistnevnte ikke sender nok strøm gjennom forsterkeren til at den oppnår optimal arbeidstemperatur. For best lyd til enhver tid bør den altså stå i vanlig standby, om du da ikke ønsker å ha den konstant helt på.

Godt oppvarmet, i stedet for å sitte og høre på fragmenter i lydbildet alene, tar jeg meg i å høre mye mer på helheten. Stereobildet er mer komplett, lydbildet kommer mer ut i rommet, og klangen har blitt akkurat det lille snevet fyldigere til at det virkelig sitter. Jeg har også brått ombestemt meg om digitale kontra analoge innganger, og synes nå at den analoge XLR-inngangen låter best. Den låter varmere og mer oppløst i diskantområdet. Dette vil selvsagt være avhengig av kvaliteten på den digitale lydkilden, men dette er i hvert fall tilfellet med Electrocompaniet EMP 2.

Dynamikk
For å få et inntrykk av hva Bladelius Thor Mk-III er i stand til, er det bare å sette på live-albumet ”Living in Clip” av Ani DiFranco og skru opp ganske høyt. Anbefaler for øvrig sterkt å kjøpe albumet på CD, men det kan også strømmes fra Spotify (men ikke Wimp). Spilt inn helt uten kompressorer er det innimellom ekstreme forskjeller mellom rolige og sterke partier. Hør bare balladen ”Overlap”, siste spor på disk 2. Ani bruker stemmen på usedvanlig dynamisk vis, det samme gjør hun med gitaren. Låta er rolig, forsiktig spilt, mens trommene lunker forsiktig, så forsiktig. Men plutselig smeller det til, både i trommer, gitar og med en langt kraftigere røst fra Ani. Låta er dessuten vakker å høre på, jeg blir sittende og høre den om og om igjen.

Sammenligning
Bladelius får frem nerven i låta som det er lenge siden jeg har hørt. Men hvordan er den sammenlignet med Marantz PM-11S3 som vi nylig testet? Vel, Marantz har en fyldigere bassgjengivelse og enda varmere lydbilde generelt. Marantz får også absolutt frem nerven i musikken. Men Marantz har ikke samme attakk, snert og kraft. Bladelius hamrer hardere og har en raskere dypbassgjengivelse. Det er mer snert i trommer, og mellomtonegjengivelsen er mer energisk. Samtidig som oppløsningen i lydbildet bevares.

I så måte minner Bladelius Thor Mk-III mer om Hegel H300. Bortsett fra at jeg faktisk føler at Bladelius tegner opp et varmere og enda mer nærværende lydbilde enn Hegel. Bladelius har en x-faktor som gir lydbildet mer sjarm, mens dynamikken fra Hegel bevares. Nå er riktignok Hegel enda kraftigere enn Bladelius, men du skal ha ganske tungdrevne høyttalere, eller være tunghørt, om du trenger noe kraftigere enn Bladelius Thor Mk-III. Denne kombinerer kraft, eleganse og oppløsning sjeldent bra. Når den byggmessige utførelsen også er i en klasse over Hegel-forsterkeren, er dette et av de aller beste kjøpene man kan gjøre til denne prisen.

Konklusjon
Bladelius Thor Mk-III er en integrert forsterker som kombinerer slagkraft med oppløsning på enestående vis. Forsterkeren kan drive det meste av høyttalere, fordi den både er kraftig og meget lineær.

Musikken smeller ut med hurtighet og kraft, og forsterkeren har ingen problemer med å klemme ut selv den dypeste bass med god kontroll. Lydbildet er helstøpt og oppløst, instrumentene står meget ryddig i forhold til hverandre mens de samtidig er bundet til hverandre i et stort lydlandskap.

Du får ikke denne lyden til lavere pris, faktisk er dette noe av det bedre vi har hørt i denne prisklassen. Bladelius har med Mk-III perfeksjonert Thor, som bør være langt oppå sjekklista til alle som er ute etter en forsterker i denne prisklassen.

Spesielt bra låter forsterkeren med balansert XLR, men versjonen med digitale innganger låter også meget bra med disse. Man kan fint finne enda bedre DAC-er til rundt 10.000 kroner, men med tanke på at digitale innganger og platespillerinngang kun øker prisen med 6.700 kroner, er det klart verdt merkostnaden i mine øyne.

Det er fristende å si at jeg liker Bladelius Thor Mk-III bedre enn både Hegel H300 og Marantz PM-11S3. Det kan faktisk argumenteres at dette er den beste forsterkeren i sin prisklasse.