Scansonic S5BTL er splitter nye. Testeksemplarene var unummererte prøver, men skal være identiske med den versjon som vil komme på markedet. Som den første av Scansonics høyttalere er S5BTK designet av Michael Børresen, som normalt står bak de mange gange dyrere høyttalerne til søsterselskapet Raidho.

Bakplaten er godt fylt opp: Ut over Bluetooth er det to linjeinnganger. Det er også både optisk digitalinngang og koaksial. Utgang til subwoofer gir mulighet for et tilskudd i bunnen, og en USB-kontakt kan brukes til lading av bærbare enheter. På bakplaten sitter det også en volumknapp, slik at man kan tilpasse forsterkningen uten å miste oppløsing med en digital volumkontroll. Høyttalerne har også en ”learn”-funksjon slik at de kan styres fra en felles fjernkontroll. Kabinettene virker solide, og er langt tyngre enn de ser ut.

Førsteinntrykket er en høyttaler med en ren og fri klang, god oppløsing og et lydbilde som heller til det lyse. Det er lett å høre forskjell på en klarinett og en saksofon, og stemmer gjengis meget fint. ”Scarlet Ribbons” lyder så hudløst som nummeret skal, og hvert åndedrag er med.

Det er mulig å spille ganske høyt med S5BTK. Den meget overlessede ”Pestilence And Plague” kom forholdsvis godt fra det. Bassen er ikke overveldende, men høyttalerne lyder bare litt anstrengt når hele orkester kommer inn. Av ren og skjær ondskap satt vi på Nero-remiksen av ”Ghosts ’n’ Stuff”. Høyttalerne overlevde mishandlingen og låt stadig bra. Men den brutale subbassen glimret med sitt fravær. Det å forvente dubstep-ristinger fra en 5 tommers bassenhet er nå også å be om det urimelige. Audio Pro T12 leverer imidlertid.

Den lyse tonebalansen betyr at stemmer kan mangle kropp. Store tunge Meat Loaf synger rent, men reduseres til en 70 kilos svekling.

Når alt kommer til alt er S5BTL en høyttaler med et overflødighetshorn av funksjoner, god nyansering og kraftoverskudd til å fylle stuen. Men den bør ha hjelp i bunnen, hvis det er vitaminrik kost på menyen.

Også i denne testen: