Forgjengeren fikk samme gode skussmål og ble kåret til årets kompaktkamera i 2012. Ikke uten grunn. Med en 20 megapiksler og 1-tomme stor bildebrikke, skarp Zeiss-optikk og rask skuddtakt, ble Sony RX-100 raskt en favoritt i kompaktklassen. Nå er etterfølgeren her. Bygget over samme lest, men med en rekke ikke ubetydelige endringer.
Og forbedringer. Som alle er ment å oppfylle kresne fotografers krav til et kompetent kompaktkamera. Først og fremst skal bildekvaliteten være forbedret med en ny bildebrikke, med samme oppløsning som før, men enda mer følsom. Sammen med ny prosessor og det samme velprøvde zoomobjektivet, skal Sony på ny sette standarden for bildekvalitet i kompaktklassen.
Men det er gjort flere endringer. Kameraet har fått en høyoppløst vippbar skjerm, ikke pekeskjerm riktignok, og den bygger bare 2 ekstra mm på kameratykkelsen. Interessant nok har det også fått en blitssko, men ikke en vanlig en.
Wi-fi og søkermulighet
Multikontakten har nemlig små kontakter på innsiden, som endelig gjør det mulig å bruke tilbehør som elektronisk søker og annet elektronisk tilbehør. Ikke bare en blits altså.
Selvsagt har kameraet fått trådløs overføring av bilder via wi-fi, og nærfeltskommunikasjon (NFC) som skal gjøre det til å lek å koble sammen kameraet trådløst med en smartmobil, eller nettbrett. Da kan man også bruke mobilen som fjernkontroll av kameraet.
Den meget gode Carl Zeiss Vario Sonnar T zoomen er uforandret på RX-100 II. Med rekkevidde fra 28mm vidvinkel til 100mm tele, lysstyrke f1,8 på vidvinkel (f4,9 på tele) føyer den seg inn i rekken av lyssterke zoomobjektiver på kompaktkameraer. Blant rivaliserende kameraer, finner vi Olympus XZ-2, FujiFilm X20, Panasonic Lumix LX7 og Canon S110. Som alle koster 1.500-2.000 kr mindre enn Sony-kameraet til 5.900 kr. Men Sony-kameraet er mye mindre.
Sony RX-100 II er med andre ord det dyreste kompaktkameraet med zoom. Med god margin. Da holder jeg kameraer som Ricoh GR, Nikon Coolpix A og FujiFilm X100S utenom.
Men i likhet med de tre siste, skyter også RX-100 II råfiler. Og man får full manuell eller halvautomatisk eksponeringskontroll. Naturligvis 1080p/50/25fps HD-video, med muligheten til å ta stillbilder i 16:9 bredformat (17 Mp) under opptak.
Håndgrep burde være standard
Som forgjengeren skyter det opp til 10 bilder/s på serieopptak, det har en rekke kreative bildeeffekter med ulike variasjoner, tre programmerbare innstillingsvalg, programmerbare funksjoner, vippbar blits, 25-punkters følgefokus, integrert bildestabilisator, og roterende innstillingsring rundt objektivet. Som man kan bruke som for eksempel blenderring, eller til å justere en av flere selvvalgte funksjoner.
Det har også beholdt droppsensoren. Som slukker kameraet og trekker inn objektivet hvis sensoren merker at kameraet plutselig faller i bakken.
Etter min mening burde Sony montere håndgrepet på kameraet som standard. I stedet er det ekstrautstyr som koster ekstra og krever montering. For uten håndgrepet er kameraet lite, glatt og knotete å betjene med en hånd. Den medfølgende håndleddsremmen, eller skulderremmen er derfor en dyd av nødvendighet på det lille kameraet.
Bildekvalitet i toppklasse
Bortsett fra de fysisk synlige forbedringene, merker man at autofokusen på kameraet er bedre, særlig i lite lys. Der RX-100 jaget litt etter fokus i svak innendørsbelysning, klarer RX-100 II å fokusere. Raskere og mer presist.
Zeiss-objektivet leverer den samme skarpheten som vi så på RX-100, men man ser raskt at Sony har lykkes godt med å kontrollere bildestøy på høye ISO-verdier. Kornstøy på for eksempel 3200 ISO er bedre dempet uten at det blir for mye aggressiv støydemping, med tap av detaljskarphet som et resultat. Øker man ISO-verdien over 3200 ISO, øker også omfanget og grovheten på kornstøyen. Til A4-utskrifter kan man til nød bruke 6400 ISO, mens 3200 og fremfor alt, ISO under det, går helt fint.
Fargegjengivelsen på jpeg-filer er så vidt jeg kan se identisk med RX-100. Med andre ord meget god for et kompaktkamera. Det samme gjelder kontrasten og bildedynamikken, men det er først og fremst den enestående detaljskarpheten som gjør RX-100 II til et enestående kamera i denne klassen.
Konklusjon
Ingen tvil om at RX-100 II er kameraet man skal ha, om bildekvalitet og kompakt størrelse står øverst på ønskelisten. Bedre blir det ikke før man enten velger et systemkamera, eller et av de kompakte proffkompaktene fra Nikon, Ricoh eller FujiFilm med APS-C bildebrikke. Men det er ikke gratis. For samme pris kan man få et systemkamera med enda bedre bildekvalitet og utskiftbar optikk. Tross den høye prisen, må vi medgi at skal man ha det beste, kommer man ikke utenom RX-100 II. Selv om det koster litt.
